Kompensasjonen til lagene på kvinnesiden tilsvarer 2,25 prosent av hva herrelagene ble kompensert med for to år siden.

– Vi har en lang vei å gå, konstaterer Vålerenga fotballs markedssjef for kvinnelaget, Jens August Dalsegg. Han vil ikke kritisere UEFA som har gjort fordelingen.

Prispengene i EM har også økt siden forrige mesterskap, men også her er forskjellene store. Kvinnelandslaget får snaut fire prosent av prispengene sammenlignet med herrenes EM. 571 millioner euro ble satt av under herre-EM i 2020. I sommer er «kvinnepotten» på 20,5 millioner euro.

– De får jo pengene sine fra et sted, fra sponsorer og via medieavtaler. Når det er sagt så har selvsagt UEFA også et ansvar for hvordan de selger produktet sitt og forvalter rettighetene. De setter prislappen.

Vålerenga har fire spillere som skal i aksjon under neste måneds EM i England. For klubben betyr det i utgangspunktet 400.000 kroner i kompensasjon fra UEFA.

– Vi skal jo betale spillernes lønninger selv om de er borte en måneds tid, så det skulle jo bare mangle at ikke klubber fikk betalt for å slippe helprofesjonelle fotballspillere til et mesterskap. Så er det åpenbart at kompensasjonen er lav, og der har vi et kollektiv ansvar for å sørge for at interessen og eksponeringsverdien øker.

– Det er småpenger klubbene får sammenlignet med på herresiden?

– Ja, men det er markedet som bestemmer. Ser man på eksponeringsverdien så er det til å forstå at det er en forskjell i utbetalingene. Vi sutrer ikke, det er ikke så mange år siden at vi ikke ble kompensert i det hele tatt, sier Dalsegg.

Han mener også at mediene «bremser» utviklingen.

– Mediene kan jo bidra til å tette «kapitalgapet», hvis det er det man ønsker. Mange medier setter fokus på likestilling og skjevfordeling i samfunnet, men hvor flinke er man selv til å løfte kvinnefotballen? De kan jo se på sin egen dekning av kvinnefotballen. Min påstand er at dekningen i mange tilfeller er for dårlig og kunnskapsløs i tillegg til at TV-produktet er for dårlig. Så finnes det selvsagt noen unntak.

Jens August Dalsegg konstaterer at det er mange som ikke bryr seg om kvinnefotballen.

– Det kan hende det er dårlige lesertall, men kanskje det er en investering mediene må ta over tid for å bidra til å bygge opp produktet. De som betaler UEFA for rettigheter har i hvert fall et ansvar her. Det er mange sponsorer, globale som nasjonale, som heier på kvinnefotballen. Mange har gått fra ord til handling, men i enkelte tilfeller er det bare i festtalene at man snakker om utvikling og likestilling. Når beløpet står på papiret, er det fortsatt ekstreme forskjeller mellom herre- og kvinnefotball. Du kan ikke si at likestilling i fotballen er viktig og så demonstrerer du det motsatte når det kommer til stykket, beskriver han.

I Brann deler markeds- og medieansvarlig Mette Hammersland mange av synspunktene til sin Vålerenga-kollega.

– Dette er andre mesterskapet at klubbene får kompensasjonsmidler. Vi er fornøyd med at det har skjedd noe. Det er den forskjellen det er, og vi må bare jobbe videre for å utjevne de forskjellene. Så må vi bare håpe at interessen for kvinnefotballen øker, sier Hammersland til VG.

Brann har fem spillere i den norske EM-troppen og er i første omgang sikret 500.000 kroner i kompensasjon.