Setningene kommer fra Magne Brekke, generalsekretær i Oslo Idrettskrets. Han har et spørsmål til:

– Og funker det man gjør nå, liksom?

Lederen for Oslo-idretten lener seg på helt ny forskning når han i dette intervjuet uttrykker sterk bekymring for pris- og proffjaget i barnefotballen.

– Det gjør det mer krevende å være mor og far og frivillig i et idrettslag. Mange orker jo ikke å være med på den galskapen, sier Brekke.

Han sier at Norges Fotballforbund og andre særforbund «til en viss grad heier på» utviklingen med akademier og tidlig spesialisering.

VG har beskrevet trenden i serien «Den delte fotballbyen».

Tore Jarl Bråteng

Daglig leder i NFF Oslo

– NFF er tydelige på at vi ønsker at kostnadene skal holdes så lavt som mulig. Det er mulig gjennom god styring i klubbene og verdibevisste ledere, skriver fotballforbundet.

Det er duoen Alf Hansen og Tore Jarl Bråteng som svarer. De mener Brekke bommer, og omtaler deler av kritikken som «både feil og trist». Mer om det senere.

De skriver at «profesjonaliseringen vi snakker om i denne debatten, dreier ser om ekstratilbud i noen svært få klubber, hovedsakelig i Oslo Vest.»

Alf Hansen

NFFs direktør for utvikling og aktivitet

Brekke er av en helt annen oppfatning.

«Fotball for alle» og «alle skal med» blir bare fraser, mener han.

– Man sier det, men så gjør man ting som ikke akkurat underbygger det. Det må man tørre å være ærlig om, sier Brekke.

Idretten dras i to ulike retninger. Voksne som vil at barna skal kunne bli gode. Og de som «bare» vil ha det gøy.

– Det er vanskelig balansegang, og jeg synes ikke idretten klarer det godt nok, sier generalsekretæren.

De dyre tilbudene i Oslo-fotballen setter en standard som skaper et «kvalitetspress» i naboklubbene.

– Den som ikke er god nok kan miste hele årganger. Det blir en karusell, og det stopper ikke. Og det gjør det nesten sjanseløst for klubber på Oslo Øst å henge med, sier han.

– Rød klut for norsk fotball

– Skal man endre barne- og ungdomsfotballen i Oslo, er det jo fotballforbundet som må mene noe om det. Hva er sunt? Hvor godt tilbud bør en åtteåring ha?

– Vi utfordrer både NFF og andre særforbund til å mene noe om egen barne- og ungdomsidrett.

– Savner du et skikkelig svar?

– Definitivt.

– Det er nok mange særidretter som er mest opptatt av å få gode landslag. Hvis man mener at fotball er for alle, så må man kanskje tørre å sette noen føringer. Eller skal man lukke øynene for den trenden som er beskrevet i VG, og bare la det skje?

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Klubbene med dyre akademi sier jo at de også tar vare på bredden?

– Jeg synes jo at seleksjon av barn i 10–11-årsalderen er en uting. Og det er jo fort i strid med barneidrettsbestemmelsene. De som er frivillige og stiller opp for idretten hver eneste dag, de er opptatt av at alle skal ha et ålreit tilbud. Jeg er bekymret for at profesjonaliseringen noen steder går på bekostning av de som ikke er så ivrige.

– At man plukker 12-åringer fra hverandre, det må være en rød klut for norsk fotball. I hvert fall i Oslo, der vi har nok av unger. Vi trenger ikke å ta ungene fra hverandre.

I en forskningsrapport om Oslo-idretten, som slippes i mandag, er et sentralt funn at profesjonalisering legger press på frivillige og truer frivilligheten.

Gerd Marie Solstad

Forsker

Sportslig satsing kan ha en negativ effekt på fellesskapet.

– Inkluderingen lider når prislappen på idrettsdeltakelsen blir for høy. Men fokus og ressursbruk på sportslig satsing gjør også noe med idrettskulturen. Det blir vanskeligere å passe inn i idrettsfellesskapet for barn som ikke er interessert i å satse på idrett, sier NOVA-forsker Gerd Marie Solstad.

Forskningen er på oppdrag fra nettopp Oslo idrettskrets.

– Rapporten viser med tydelighet at frivillige først og fremst er med for å sørge for at egne barn, naboens barn og nabolaget har det trivelig og gøy med fotball, sier Brekke.

Magne Brekke

Generalsekretær i Oslo Idrettskrets

Han mener at idretten selv er i konflikt med denne frivilligheten.

Han er ingen fan av NFFs «kvalitetsklubb», fordi profesjonaliseringen ofte blir dratt for langt. Og han er skeptisk til NFFs «landslagsskole».

– Det er en tidlig utvelgelse av det noen mener er de beste 12-åringene i byen. Det er uheldig for en del miljøer. Og funker det, egentlig? Kan man gjøre dette på en smidigere måte? Begynner man for tidlig? Jeg tror det.

– Feil og trist

NFF reagerer på kritikken av «kvalitetsklubb», og trekker frem at 60 prosent av barn og ungdom spiller i en klubb med denne merkelappen.

– Formålet med kvalitetsklubb er å bidra til at våre frivillighetsstyrte klubber har en solid og god klubbstruktur – en klubbstyrt organisasjon som gjør det enklere for frivilligheten å ta på seg verv og lede klubbene, svarer Alf Hansen og Tore Jarl Bråteng.

– Videre at aktiviteten bygger på norsk idretts og fotballens verdigrunnlag. Til sist ønsker vi – sammen med klubbene – at de over 230.000 barn og unge som daglig spiller fotball, skal ha positive opplevelser med fotballen gjennom aktiviteten. Det er kvalitetsklubb.

NFF-duoen legger til:

– At det finnes ledere fra idrettsforbundet som snakker ned kvalitetsklubb og setter likhetstegn mellom kvalitetsklubb og profesjonalisering, er både feil og trist.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Heier NFF til en viss grad på utviklingen med akademier og tidlig spesialisering – i så fall hvorfor?

– De ulike ekstratilbudene i klubbene har mange fasetter, skolefritidsordninger, lørdagstreninger og andre former for ekstra treningsøkter. NFF ønsker en klubbstyrt organisering av sine ekstratilbud. Med 370 000 medlemmer, vil spennet i ambisjoner og interesse i mengde av trening, variere mye.

– Skal vi treffe på medlemmenes behov, må klubbene organisere et differensiert tilbud. I de fleste klubbene som tilbyr ekstratreninger, ligger kostnadene på et nøkternt nivå. Det er mulig.

NFF heier på allsidighet, skriver duoen.

– Vi i fotballen er opptatt av at barna selv må få velge hvilke idretter de vil delta på, og hvor mye de vil delta. Allsidighet gir både høyere aktivitetsnivå samtidig som det også kan gi overføringsverdi til fotballen. Samtidig mener vi vår idrett er allsidig i seg selv, og vi vet at mange vil spille fotball hele året.

– Vil NFF sette noen føringer, eller skal utviklingen få fortsette?

– Vi oppfordrer disse klubbene til en medlemsstyrt debatt internt om det finnes unødvendige kostnadsdrivere. NFF deltar gjerne i en debatt med disse klubbene om nivåene på ekstratilbudene. Vi ønsker ikke å forsøke å overstyre medlemsdemokratiet i klubbene.