– I fjor slet de med å få registrert spillere i tide til seriestart og måtte la Messi gå. Så går det ett år, og så er det fullstendig kjøpefest på Camp Nou. Det er en grunn til at folk reagerer.
Ordene tilhører Petter Veland, ekspert på spansk fotball.
Lørdag meldte flere medier, blant annet Forbes og The Athletic, at Barcelona ikke får registrere nye spillere før de oppfyller La Ligas økonomiske kriterier.
Ifølge ligaen har Barcelona bokført kunstig høye inntekter. Klubben mener selv at de solgte 25 prosent av medierettighetene sine de 25 neste årene for 667 millioner euro til investeringsselskapet Sixth Street. Ligaens revisjon oppdaget at Barcelona bare hadde fått 517 millioner euro for TV-pakkene.
De resterende 150 millionene var betalt av et ventureselsskap opprettet av klubben selv. De pengene ble brukt til å kjøpe det 26. året av medierettighetene, og regnes ikke som nye midler av ligaen.
I La Liga kan ikke klubbene bruke mer enn de tjener, og etter sommerens kjøpefest, mislykkede forsøk på å senke lønnsutgiftene og kreative bokføring, går ikke regnskapet opp for katalanerne. Det fører igjen til at de ikke får registrert nye spillere.
Verdensstjerner som Robert Lewandowski, Jules Koundé og Raphinha er hentet for godt over én milliard kroner denne sommeren, men nå risikerer Barcelona å ikke få brukt de i serieåpningen mot Rayo Vallecano på lørdag.
Dette kaoset har også ført til den kanskje største overgangssagaen denne sommeren, der klubben forsøker å kvitte seg med Frenkie de Jong. Foreløpig uten hell.
Det økonomiske rotet til tross, Barcelona virker heller ikke ferdighandlet og kjemper om spillere som Bernardo Silva fra Manchester City.
Hvordan er det i det hele tatt mulig?
Langsiktig gjeld
Deler av forklaringen ligger i at gjelden er såkalt langsiktig; den må ikke betales før om en god stund.
– Gjeldssituasjonen isolert sett er ikke særlig farlig. Veldig mye av de store gjeldssummene er langsiktige lån som på mange måter er normalt å ha i fotballsammenheng, forklarer Veland.
Han tror Barcelonas økonomiske mobilisering kommer i frykt for å seile akterut både økonomisk og sportslig - slik storklubbene Manchester United og Milan har gjort det siste tiåret.
– Jeg tipper at de har sett hva som skjedde med United og Glazer-familien, da Ferguson ikke lengre var der og kunne trylle med en i utgangspunktet overvurdert spillerstall - og hva som skjedde i Milan post-Berlusconi, sier Veland.
Storklubben har en gjeld tilsvarende mer enn 13 milliarder kroner, ifølge ESPN.
Men pengene må inn på et eller annet tidspunkt. I tillegg har en stor andel av gjelden vært kortsiktig.
Det har ført til at klubben den siste tiden har gjennomført flere økonomiske krumspring i forsøket på å skape balanse i regnskapet (se faktaboks).
«Pisser i buksene»
– Salget av TV-rettighetene er et stort tapsprosjekt på sikt. Det er mange økonomer som sier de bare «pisser i buksene» for å holde varmen. Så håper de at det ikke blir kaldt om et år eller to, sier La Liga-eksperten.
Nye opplysninger om flere av avtalene - både avtalen om salg av TV-rettigheter og av de kommersielle rettighetene - tilsier imidlertid at klubben ikke har forpliktet seg like mye rent økonomisk som først antatt.
– Det virker som de har en tilbakekjøpsklausul som gjør at de ikke må stå i det uansett hor dårlig avtalene er. De har exit-muligheter. Det gjør at det på lang sikt ikke blir så ille som man først trodde, forklarer Veland.
Veland er dermed ikke like negativ til avtalene Barcelona har inngått nå som han var for rundt en måned siden.
– Men jeg tror det sitter ganske langt inne for Barcelona-supportere at de i løpet av en ti-tolv års periode har gått fra å betale Unicef for å få lov til å ha deres logo på drakten, til å selge stadionnavnet sitt til Spotify, sier Veland.
Lønnstak
En annen viktig brikke i Barcelonas økonomiske puslespill er det såkalte lønnstaket.
Lønnstaket er den spanske ligaens svar på UEFAs Financial Fair Play, og skal sørge for at klubbene ikke skal ta seg vann over hodet og bruke penger de ikke har.
– Veldig kort forklart er lønnstaket den summen klubben har tilgjengelig til å lønne alle som bedriver sport i klubben. Det er lønn, «sign-on fees», amortisasjoner og det man skylder andre klubber. Det kan ikke overstige inntektene til klubben i løpet av en sesong, forklarer Veland.
I forkant av forrige sesong var lønnstaket til klubben på 144 millioner euro. Likevel brukte de tre-fire ganger så mye.
Fordi klubben overskred lønnstaket, ble de straffet i form av den såkalte «en til fire-regelen» som betyr at man kun kan bruke en fjerdedel av de pengene man tjener.
Om man for eksempel selger en spiller for 40 millioner euro, kan man bruke 10 millioner av salgssummen.
Lønnstaket er hovedårsaken til at Barcelona måtte la Lionel Messi gå til PSG i fjor sommer.
– Om du går i butikken og ikke har mer penger igjen på kortet, får du ikke kjøpt de varene du står med på samlebåndet. På samme måte fungerer det når du skal registrere nye spillere. Da fikk Barcelona valget mellom Messi og spillerne som ble hentet sommeren 2021, forklarer Veland.
(Se hvorfor Messi måtte forlate Barcelona i videovinduet under):
Kan spores tilbake til Neymar
Men hvordan havnet Barcelona i denne økonomiske hodepinen?
Veland mener det kan spores tilbake til 2017, da Neymar ble solgt til Paris Saint Germain for 2,2 milliarder kroner.
– De fikk fullstendig panikk da de mistet Neymar, og brukte nærmest det dobbelte på å hente tre spillere som ikke lyktes, forteller Veland.
Den sommeren hentet Barcelona Antoine Griezmann (120 millioner euro), Ousmane Dembélé (140 millioner) og Philippe Coutinho (135 millioner).
– Der forsvant altfor mye penger ut, med altfor høye lønninger, som økte for hver sesong som gikk, fortsetter eksperten.
Til tross for at Barcelona betalte i dyre dommer for verdensstjernene, lykkes ikke klubben med å nå de sportslige målene. Dermed forsvant mye inntekter i form av premiepenger, og klubben kom inn i en ond økonomisk sirkel.
– Siden gjennomførte man noen økonomiske krumspring på overgangsmarkedet som utsatte den varslede tragedien, forklarer Veland, og sikter til overgangene til Arthur Melo og Miralem Pjanic sommeren 2020.
Konkurs?
Nå risikerer den spanske giganten i verste fall å gå konkurs.
Likevel tror ikke eksperten det kommer til å skje med det første.
– Når har en klubb av en slik størrelse gått konkurs? Aldri. Vi snakker her om en klubb som har Europas største fotballstadion, som er en enorm turistmagnet, og en spillerstall som er verdt enorme summer, fastslår Veland.
Likevel; Barcelona lever farlig.
– De bedriver et sjansespill. Det er det absolutt ingen som helst tvil om, avslutter Veland.
Hva skjer med De Jong?
Den nederlandske midtbanestjernen Frenkie de Jong har blitt koblet til Manchester United gjennom sommeren, men til tross for at Premier League-klubben har fått et bud akseptert av Barcelona ønsker ikke De Jong en overgang til Old Trafford.
I forrige uke melte The Athletic at Chelsea hadde innledet konkrete samtaler om nederlenderen, og mandag meldte samme avis om nok en vending i overgangssagaen.
De skrev at Barcelona-styret mener De Jongs kontrakt fra 2020 inneholder ulovlige detaljer, og har følgelig bedt om at den annulleres.
Det nåværende Barcelona-styret mener det gamle styrer involverte ulovlige detaljer i den kontrakten, og har bedt De Jong om å annullere den for å gå tilbake til de opprinnelige betingelsene fra kontrakten i 2019.
I midten av juli skal Barcelona-styret, ifølge The Athletic, ha sendt et brev til De Jong der de informerte ham om at de er i stand til å innlede en straffesak for å fastslå hva som skjedde da kontrakten ble signert, og for å finne ut hvem som hadde ansvaret.
The Athletic: Barcelona vil ta De Jong-kontrakt til retten