I 2018 staket Bodø/Glimt-styret ut en ny kurs for klubben. I «Vårres måte», klubbens styringsdokument, ble det lagt vekt på flere egenproduserte spillere, styrking av akademiet, større spillersalg og flere nordlendinger.

Årene etter har vært en suksesshistorie nesten uten sidestykke i norsk fotballhistorie. Men der man tidligere var mer slavisk i hvordan man fulgte opp ambisjonene som var satt, mener nå flere Glimt-profiler at det ikke er hensiktsmessig å være like nøye i «nordlending»-biten av målsettingene.

I styringsdokumentet var det spesifikt ønskelig at A-stallen besto av 40 prosent nordlendinger. I 2023 skulle dette tallet økes til 50 prosent.

– Et sånt prosenttall er litt meningsløst. Du vet aldri hvilket kull du får eller hvilke muligheter du får på spillere fra Nord-Norge. Et slikt tall er helt håpløst, sier kaptein Ulrik Saltnes, som selv er fra Brønnøysund, seks timer med bil lenger sør i fylket.

Daglig leder Frode Thomassen forteller at styret vedtok et nytt styringsdokument i mai, hvor de ikke lenger jobber mot et bestemt, fastsatt tall, men en uttalt ambisjon om en sterk, nordnorsk forankring. Hovedprioriteten er å bygge et sterkt A-lagsprodukt, samtidig som de ønsker å videreutvikle ungdomssatsingen.

– Det er fortsatt viktig for oss å gi unge nordnorske spillere muligheten å utvikle potensialet sitt, men vi har endret strategien vår i takt med utviklingen de siste årene. Vi opererer ikke lenger med mål, men med ambisjoner, sier Thomassen til VG.

FORKLARER: Frode Thomassen i snakk med VG tidligere i år. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Per i dag er 32,26 prosent av Glimts spillere nordlendinger, i definisjonen av ordet som omfatter mennesker fra Nordland, Troms og Finnmark. Fem av 15 spillere som kom på banen i 1–4-tapet for Molde, var fra Nord-Norge.

– Det som er interessant for folk som er glad i en fotballklubb, er at den klubben gjør det bra. Jo større nedslagsfelt man har på spillere, jo større er sannsynligheten for å skape et godt lag. Et lag fullt av senegalesere (som vinner) utpå Aspmyra hadde fått mye mer jubel enn et lag fullt av nordlendinger som rykker ned, tror Saltnes.

Glimt-trener Kjetil Knutsen mener det har lite for seg å regne på antallet nordlendinger om man ønsker å være med og kjempe i toppen av norsk fotball – og ikke minst hevde seg ute i Europa.

Det er samme om spilleren heter Patrick Berg eller Marius Lode, så lenge han passer inn i klubbens måte å tenke og spille på.

– Vi kan stille spørsmålet: Hva ønsker folk at Glimt skal være? Dette er fjerde sesongen vi er med og kjemper om noe. Det er en artigere tilværelse enn å ligge og variere mellom å spille OBOS-ligaen og Eliteserien. Den kalkulatoren må vi hive i bosset, også må vi være tydelige på hvordan vi ønsker å utvikle klubben på kort og på lang sikt, forteller bergenseren, som i høst skal lede troppen mot europeiske storheter som Arsenal og PSV i Europa League.

Denne sommeren har klubben brukt flere titalls millioner kroner på å ruste opp stallen for utfordringene som kommer.

TRENER: Kjetil Knutsen. Foto: Mats Torbergsen / NTB

Glimt har per i dag ti nordlendinger i A-stallen, en rekke i starten av 20-årene eller enda yngre. Troppen består av seks ulike nasjonaliteter og nordmenn fra alle kanter av landet.

– Det nordlendingsbegrepet er litt utvannet for meg. Har vi gode spillere nede i gaten her, ønsker alle i Glimt-systemet at de skal ta steget. Når Glimt har tatt de stegene de har tatt, så er det nåløyet blitt mindre enn det var for noen år siden, sier Knutsen.

Bodøværingen Patrick Berg ble nylig hentet tilbake til klubben, men neppe av etniske eller geografiske årsaker. 40-millionersmannen slo gjennom omringet av andre nordlendinger, og trekker selv frem navn som Jens-Petter Hauge, Fredrik Bjørkan, Morten Konradsen og Håkon Evjen.

HJEMVENDT SØNN: Patrick Berg er tilbake i Glimt. Foto: Mats Torbergsen / NTB

Berg mener den enorme tilstrømmingen av lokalt talent var et spesielt tilfelle og ikke noe man kan forvente ofte. Han presiserer at det ikke er opp til han hva som skal stå i klubbens styringsdokument, men mener det er viktig å vise forståelse for situasjonen klubben har havnet i.

– Det er litt urettferdig overfor akademispillerne – å forvente at de skal komme inn i et så godt lag og prestere med en eneste gang. Da jeg kom opp var vi et bunnlag i Eliteserien. Nå er det et lag som har vært ute i Europa i to sesonger på rad og prestert godt mot topp europeisk motstand. Det spranget er blitt veldig mye større på få år.