I en verden hvor fordommer sprekker som gamle troll i solsteken, finnes det fortsatt ett samtaletema igjen hvor middelaldrende menn kan hviske litt og si herlig frekke ting til hverandre.
Den utskjelte kvinnefotballen.
Den kampen er ikke vunnet. Det kan vi se på seertallene, det kan vi se på tilskuertallene i Toppserien og det kan vi se på lønnsstatistikker. Vi kan se det på hvordan jenter og kvinner i mange fotballklubber blir behandlet annerledes og dårligere enn guttene og mennene.
Fortsatt går det gamle sitatet sin seiersgang. «Kvinnefotball, hva er det? Ikke er det kvinner og ikke er det fotball.»
Sitatet tillegges den spissformulerte TV-eksperten Ivar Hoff, men det finnes en hake ved det:
Han har aldri sagt det.
Likevel spres ordene fra mannemunn til mannemunn. Og i disse dager, når det spilles VM for kvinner, trekkes vandrehistorien frem i de riktige, trygge settingene. Slik fordommer alltid er blitt spredt.
Graham Hansen delte følelsesladet tekst etter seieren: – Uansett hva jeg skriver nå, så kommer det til å bli tolket
Men også denne fordommen lever farlig. TV-serien Heimebane har samlet hundretusener av nordmenn for å se en kvinne trene et herrelag. Ada Hegerberg har vunnet Gullballen og scoret hat trick i finalen i Champions League.
Og nå kan alle med hornhinnene i behold sette seg ned, se VM-sendingene og konstatere at kvinner kan spille fotball.
Hvis du ikke tror meg, kan du begynne med Caroline Graham Hansen.
Hun er landslagets viktigste spiller. Ganske enkelt fordi hun er et angrep alene. Den norske troppen har fysisk styrke, løpskraft og innslag av klasse. Omtrent som herrelandslaget, altså.
Men Caroline Graham Hansen skiller seg ut. Hun har fart, hun har driv. Hun kan finte, drible og skape sjanser på egen hånd.
Det behøves. Norge var blant pionérene innenfor kvinnefotballen, men vi er blitt innhentet og forbikjørt etter at de store fotballnasjonene har satset også på damene. Kvinnefotballen har nå en enorm utbredelse og utviklingen er gedigen.
Det norske laget fikk merke dette mot Frankrike. Martin Sjögrens kvinner var underlegne i det meste. Tidvis ble Norge rundspilt, og kun en kombinasjon av fransk ineffektivitet og gavmildhet (et utrolig selvmål) gjorde at nederlaget ikke ble styggere.
Derfor kan tapet være en fordel for Norge
Men det å ende som nummer to i gruppe A er ikke nødvendigvis så dumt. Det kan gjøre veien mot semifinale enklere for de norske kvinnene, ettersom de da trolig unngår å møte storfavorittene fra USA i kvartfinalen.
Det norske laget har vektlagt sin lagånd i forberedelsene. De skal stå sammen og kjempe for hverandre. Men skal de nå en semifinale i fotball-VM, sier det seg selv at kampånd ikke er nok.
Da må man ha klasse.
Den nylig Barcelona-signerte Caroline Graham Hansen er den som representerer offensiv fortreffelighet på det norske laget. Et tett og besluttsomt midtforsvar, styrt av Maren Mjelde, er ikke nok.
Norge må ha scoringer, og dem er det den 24 år gamle Oslo-kvinnen som må bidra til å skape. Frankrike lyktes med å ta henne delvis ut av kampen, men det er det ikke mange lag som klarer.
For hvis det ikke er tilstrekkelig å overveie at kvinner i fotball spiller på den samme banestørrelsen, scorer på de samme mer enn syv meter brede målene og med den samme ballen som mennene, hvis det likevel ikke hjelper på gamle, størknede oppfatninger av kvinnefotball – da kan du sette deg ned og se på Caroline Graham Hansen og hva hun kan utrette i fotball-VM.
Verdensklasse er og blir verdensklasse. Uansett.
Norge tapte etter VAR-drama: Her raser laget mot dommeren