Olympisk mester etter dramatisk renn

«I det mest dramatiske hopprenn man noen gang har hatt under olympiske leker, vant Toralf Engan gull, Veikko Kankkonen sølv og Torgeir Brandtzæg bronse.»

Saken oppdateres.

Slik innledet Adresseavisen sin reportasje fra OL i stor bakke i Innsbruck 1964.

Verdens tre beste hoppere sto fullstendig i særklasse i storbakken. Og det var ingen overraskelse. Det var også samme trio som la beslag på medaljene i 70-metersbakken. Bare at denne gang skulle Engan og Kankkonen bytte plass.



«Halvt fall»

Dramatikken sørget finnen Kankkonen for. OL-mesteren fra normalbakken hadde et omdiskutert hopp og et «halvt fall».

I 1. omgang presterte Kankkonen rennets beste og lengste hopp og tangerte bakkerekorden på 95,5 meter. Engan hoppet 93,5. I 2. omgang nådde de begge 90,5 meter. Men finnens hopp ble karakterisert som et «halvt fall», og dommerene varierte fra 9 til 18,5 (den finske dommeren ga 15).

«Svært mange som sto godt plassert hevder at Kankkonen regulært støttet seg med hånden i nedslaget for ikke å falle, andre at han ikke var ned i med hånden. En ting er i hvert fall hevet over tvil, og det er at han var meget nær ved å falle og at han var nesten ute av balanse», skrev Adressa – og videre:



Finsk dommer avgjorde

«Under disse omstendigheter var en karakter som 18,5 helt meningsløs, mens bare en filmgjengivelse kan avgjøre hvorvidt han støttet seg...Nå ble det den finske dommeren som kom til avgjøre Kankkonens skjebne i kampen om OL-gullet. Han ga nemlig lavest karakter av de tre tellende: 15. Hadde finnen gitt 17 i stil ville den olympiske mesterens navn vært Veikko Kankkonen og ikke Toralf Engan.»

«Det er mulig jeg sneiet nedpå med armen, men jeg fikk ikke noe støt og noe fall kunne det ikke være snakk om», mente Kankkonen selv. Han måtte hoppe de to siste hoppene med reserveparet fordi på det faste paret, som han hadde brukt i fire år, brakk plastbelegget i spissen i førstehoppet.

I sitt tredje hopp falt Kankkonen. Det fallet var det iallfall ingen tvil om hos dommerne.



Engan om hoppene

Dette sa Toralf Engan til Adresseavisen om de tre hoppene (hvorav de to beste telte):

–Jeg hadde ærlig talt ikke full klaff i noen av hoppene. I begge de første var jeg noe sent ute i satsen. Men man skal jo heller ikke vente at det helt perfekte blir prestert i en konkurranse som denne når nervene står på høykant.

–I det andre hoppet, da jeg fikk den høyeste poengsummen, var jeg særlig sen i satsen. Det var som å trampe i løse luften da jetg forlot hoppkanten, og jeg kan ikke begripe hvordan lengden kunne bli 90,5 meter.

–Det tredje hoppet ble blåst bort av vinden.



Temt «villbasse»

Torgeir Brandtzæg kronet sin OL-debut med to bronsemedaljer. Nord-trønderen hadde blitt stabil.

«Fra å være en «villbasse» i bakken med prestasjoner som svingte fra det sublime til det primitive, har han utviklet seg til en sikker og stødig hopper», lød Adresseavisens attest til Ogndals-løperen.

OL stor bakke 1964: 1) Toralf Engan, Norge 230,70, 2) Veikko Kankkonen, Finland 228,90, 3) Torgeir Brandtzæg, Norge 227,20, Det var 13 poeng fra bronsen ned til fjerdemann.



 
På forsiden nå