Du er en av Norges mest lovende i det du holder på med. Du blir stadig bedre.
Resultatene kommer. Omverdenen legger merke til deg.
Så sier det bråstopp.
Du får ikke gjort det du brenner for på nesten to år.
Slik har det det vært for Mathias Indrelid Haugen. I 2018 kåret Aftenposten ham til Norges største skiskyttertalent. Siden har det vært vanskelig. Sykdom må ta mye av skylden for det.
Men karrieren er ikke kjørt. Målet er junior-VM i vinter. Om han klarer det, er det et tegn på at han fortsatt kan bli en skiskytter av internasjonal klasse. Sturla Holm Lægreid sanket inn VM-medaljer på seniornivå forrige sesong, men det er ikke veldig mange år siden han deltok i juniormesterskapet.
Det er dit Haugen sikter. Nå forteller 21-åringen om den harde veien tilbake.
Den store nedturen
Haugen skilte seg ut i ung alder. Han begynte på videregående skole hjemme på Toten, men fant snart ut at han måtte ta et valg hvis han skulle bli så god som han ønsket.
Han flyttet til Lillehammer for å begynne på Norges Toppidrettsgymnas. Treningsiveren var stor. Den ivrige mentaliteten ga etter hvert resultater.
Våren 2019 nådde han et av sine store mål. Han ble tatt ut til ungdoms-VM i Slovakia. Det ble ingen topplasseringer, men han kunne sette erfaringen i banken.
Så skulle det gå nedover. Kroppen hadde ikke vært helt optimal, men grei. Før høstsesongen var han klar for virkelig å tråkke til.
Det gikk galt allerede i første renn. Han måtte gi seg nesten med en gang. Haugen hadde kyssesyke, men det var problemene i etterkant av den som virkelig var vanskelig. Den lovende skiskytteren hadde null energi. Han gikk gjennom flere tester. De viste at han manglet blant annet jern og vitamin D.
– Det var fryktelig kjedelig, sier han.
Har vokst av motgangen
Etter hvert fant han ut at han ikke tålte gluten og laktose. Han måtte bruke sesongen på å få kroppen i balanse. Så skulle han komme tilbake.
Men heller ikke høsten 2020 ble som han hadde håpet. Han slet med sykdom fra september til desember. Den dag i dag vet han fortsatt ikke nøyaktig hva som skjedde. Til slutt bestemte han og treneren seg for at det var viktigere å bygge opp kroppen igjen.
– Det ble den andre sesongen på rad uten å gå noe renn. Da var jeg langt nede. De fleste oppegående ville vurdert å slutte, sier Haugen.
Han kom inn på Team Hugaas underveis i den krevende perioden. Der trenes han av Leif Malvin Hjelmevoll. Han forteller at det siste året har handlet om å finne den riktige totalbelastningen for Haugens kropp, slik at han på sikt har kunnet øke treningsmengden.
– Han har egentlig trent bra siden januar i år. I mars kunne han gått renn, men vi tok en «voksenavgjørelse» om å bare følge planen vår. Som utøver er han blitt mer tålmodig av denne perioden. Han har nok vokst en del der, sier Hjelmevoll.
Jakter på oppturen
Treneren har sett glimt av Haugens potensial under treningsøktene.
– Rent treningsmessig er det ikke gunstig å miste noen år med trening og konkurranse. Men han er jo et bra talent. Jeg ser hvor bra han responderer på trening.
Haugen studerer også økonomi på Lillehammer. Han har langt ifra gitt opp skiskytingssatsingen, men det er fint å ha noe annet å gjøre også. Det gir ham rutine i hverdagen. I tillegg hjalp det da kroppen hanglet.
Ting tyder på at han er i ferd med å finne seg selv igjen. I sommer har han hatt flere gode resultater på rulleski, blant annet en seier i 20–22-årsklassen under et renn i Karidalen.
– Først handler det om å bare begynne å gå renn og få det til å funke igjen. Jeg har selvfølgelig lyst til å prestere. Målet er å komme til junior-VM som sisteårs junior nå. Men først må kroppen funke. Om den gjør det, skal mulighetene være gode.