Norge-Sverige 36–19: Det var sent fredag kveld. Bussturen fra Yoyogi-hallen til OL-leiren tok 30 minutter. Spillerne satt tause i setene. Noen gråt fortsatt etter det sviende slaget mot ROC (Russland). Farvel til finale og et mulig gull.

Da reiste trener Thorir Hergeirsson seg. Han sto i midtgangen mens bussen kjørte. Islendingen sa at det var tid til å tenke fremover, at det gikk mot en ny dag, og at det fortsatt var en medalje å kjempe om.

Så overtok en Kaptein Sabeltann-sang lydanlegget. Det er tradisjon. Musikken ljomet og fylte noe av tomrommet:

Jeg kommer alltid tilbake / Jeg er på evig jakt / Aldri en dag skal du glemme meg / Hver eneste natt, må du være på vakt

Et varemerke for det norske laget er nettopp å komme tilbake.

Middagen ble fortært nærmere midnatt. Det var ingen møter. Spillerne tuslet i seng med tankene sine. De kvernet. Stine Bredal Oftedal sov lite. Medspillerne fortalte det samme. Nora Mørk sov godt. Camilla Herrem lå og vred seg.

Lørdag var det en fysisk og mentalt sliten gjeng som møtte til frokost.

Senere på dagen skulle Camilla Herrem ta ordet. Dét ble starten på snuoperasjonen.

Delte Rio-erfaringene

Thorir Hergeirsson skulle treffe pressen denne lørdagn. Landslagstreneren svarte på mange spørsmål, men inntrykket han ville formidle, var dette:

Det viktigste er å se fremover. Det er en bronse i potten.

Ingen spillere var med på denne seansen. De samlet seg litt senere på ettermiddagen, rundt klokken fire, uten trenerteamet på plass. Det var da Camilla Herrem tok regien.

Hun brukte erfaringen sin fra OL i Rio i 2016. Den ville hun dele med de andre på laget. OL for fem år siden inneholdt også sterke scener da hun misset på en lobb som kunne gitt utligning i semifinalen mot Russland. Den gangen ble det bronse til slutt.

Hun sa:

«Jeg vil dele litt av mine erfaringer fra Rio. Den gangen fant jeg en kjeller som jeg ikke visste eksisterte.»

Spillerne lyttet. Veteranen snakket godt og overbevisende. Om at hun hadde tro på hver eneste en av dem, at alle måtte reise seg opp og stå sammen. Og om at de skulle gå på banen dagen etter med senkede skuldre, med en ro. De skulle kose seg og ha det gøy.

Hun hadde kommet opp av kjelleren der i Rio. Det skulle alle gjøre nå i Tokyo.

De andre lyttet. Så snakket de én etter én om det de hadde på hjertet.

– Det var et lite ord og en liten setning fra alle. Vi skulle se hverandre inn i øynene, sier Victoria Kristiansen.

Klarer ikke å skjule følelser

Stine Bredal Oftedal måtte grave dypt i sine egne følelser for å komme i det rett leiet igjen. 29-åringen hadde hatt det ordentlig dårlig etter kampen og den påfølgende natten.

Hun var innom de høye målene spillerne alltid setter seg, men så klarte hun likevel å si at «dette skal vi klare», «det er fortsatt mye å spille for», og «det er opp til oss».

Kapteinen hadde fått meldinger hjemmefra med trøst. Familien hadde sett henne langt nede.

– Jeg er fryktelig dårlig til å skjule følelsene mine. Det har jeg alltid vært og kommer alltid til å være.

I møtet følte hun at den viktigste rollen var at gjengen sto sammen, og hun merket det med det samme. Alle ville dra hverandre fremover.

Victoria Kristiansen vet at spillere reagerer forskjellig når det verste skjer.

– Den enkelte tar sin sorg, så tar det litt lenger tid for noen og kortere for andre. Det er lov til å være lei seg.

Györ-spilleren hørte en liten setning her og et lite ord der fra hver enkelt. Hun oppsummerer det som alle ble enige om – å se hverandre inn i øynene og stole på hverandre.

– Vi står sammen og skal fighte for det siste. Vi skulle ikke hjem uten medalje.

Gråt da Ingebrigtsen vant

Da Thorir Hergeirsson samlet gjengen senere den lørdagen, var det for å snakke om søndagens bronsefinale mot Sverige. Spillerne så på video av sine motstandere. Söta syster skulle beseires. Det var ingen tvil.

Spillerne fulgte med da Jakob Ingebrigtsen løp inn til olympisk gull sent på kvelden. Det var mange som gråt, men det var gledestårer.

Håndballspillerne ble inspirerte og var med på feiringen i leiren sent på kvelden. Der var også sandvolleyballvinnerne Anders Mol og Christian Sørum, som også møtte opp for å støtte håndballgjengen i den siste kraftprøven i hallen søndag.

Sandvolleygullguttene Anders Mol (til venstre) og Christian Sørum var på tribunen for å heie på de norske kvinnene. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

På OLs siste dag var spillerne oppe i syvtiden før bevegelighetstrening halv åtte og frokost kvart på åtte. En offensiv gjeng dro en siste gang til hallen der kampen skulle starte klokken 11.

Tårer var erstattet av smil.

Hva tenkte Sverige? Laget hadde selv vunnet med 12 mål over det russiske laget som Norge tapte for.

Nå møtte svenskene en norsk dampveivals. Norge rundspilte Sverige fra start og så seg aldri tilbake. Laget ga seg ikke før det var 17-målsseier og bronsen var sikret.

Etterpå var Herrem stolt over at hun personlig hadde fått av håndbrekket, og at hele gjengen hadde levert da de trengte det som mest.

– Denne medaljen skal vi bære med stolthet.

Stine Skogrand, Nora Mørk, Stine Oftedal, Silje Solberg og Kari Brattset Dale får bronsemedaljen under medaljeseremonien. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

PS! I finalen ble det Frankrike som tok OL-tittelen etter seier 30–25 over Russland. Frankrike tok også gull i herrefinalen.