Sport handler som kjent om mer enn sport. Det handler om fantastiske prestasjoner, mennesker, følelser, skuffelse og glede. Og det handler om om doping, penger og politikk.

Det siste prøver utøverne ofte å holde seg langt unna, men det er ikke alltid det går. Jo heftigere det politiske klimaet er, desto lettere er det å bli en del av politikken, også for utøverne.

Historisk svømmegull

I skyggen av svømmeren Michael Phelps historiske kveld og danske Pernille Blumes svømmegjennombrudd på 50 meter fri, var vi vitne til enda mer historie i bassenget i Rio.

Da det amerikanske kvinnelaget vant lagkonkurransen, var Simone Manuel en del av laget. Hun vant også sølv på 50 meter like før. Hva som er så spesielt med henne?

Hun er svart. Med gullet på 100 meter fri tidligere i lekene var hun den første svarte kvinnen som vant et individuelt OL-gull i svømming.Med Medley-gullet har hun vunnet to gull, og er blitt en av de store profilene.

Trine Eilertsen i Rio de Janeiro.

Bassengene skiller

Det burde være unødvendig å kommentere, men det blir lagt merke til. For midt i en pågående og gjenopplivet rasedebatt i USA, vinner Manuel gull på en arena som har vært regnet som hvitere enn det meste.

Afroamerikanske barn har ikke hatt tilgang på svømmebasseng i samme grad som hvite barn, og bassengene har vært et symbol på segregering siden borgerettighetskampen på 1960-tallet.

I dag mangler hele 70 prosent av de afroamerikanske barna svømmeferdigheter, ifølge det amerikanske svømmeforbundet. Slik blir Manuel et symbol på et USA som, tross alt, går i riktig retning.

Mangfoldig OL-tropp

Det er — selvfølgelig – mangfold som preger den amerikanske OL-troppen. Og mangfoldet siver inn på stadig nye gullarenaer.

Svømming i år, kvinneturn forrige gang.

I år ble også en bronsemedalje et symbol på mer mangfold, men denne gangen ble medaljen mer politisk enn på lenge.

Fire amerikanske kvinner vant bronse i fekting. Ibtihaj Muhammad fektet med hijab, Dagmara Wozniak er født i Polen, Monica Aksamit er født i New York, og Mariel Zagunis kommer fra Oregon.

Ibtihaj Muhammad ble den første amerikaneren som konkurrer med hijab i et OL. Foto: NTB SCANPIX

Hijaben har ikke vært med før, og Muhammad bruker oppmerksomheten til å fremme muslimske kvinners mulighet til å delta på flere arenaer.

Spark til Trump

Det har ikke gått ubemerket hen i USA, og bronsemedaljen ble kommentert ivrig i sosiale medier. Hun og laget blir gratulert, og gratulasjonene følges gjerne av et spark til Trump.

The Guardian kaller medaljen avgjørende viktig i Trump-sommeren.

Nå er det neppe noen som tror at Trump er mot at USA skal vinne mange gullmedaljer i OL, eller at det plager ham at vinnerne har variert bakgrunn. Men reaksjonene viser hvordan debatten om rase og opprinnelse har rørt amerikanerne. Det blir et poeng å vise frem solsiden av mangfoldet USA er så kjent for. Ingen andre land kan vise til så stort mangfold blant sine medaljevinnere.

Vinner mest

USA har sanket medaljer med en voldsom frekvens i OL, og suksessen er for lengst et faktum. Det har fristet flere, deriblant republikaneren John Kasich, til å ty til Twitter, og hente frem Trump-sitatet: «The United States doesn’t win anymore» , gjerne kombinert med et håp om at Trump ikke ser på OL fra Rio. For der vinner jo både USA og mangfoldet med god margin.