Dette er deres betraktninger av det som, i likhet med været i Cortina, har vært en mildt sagt bulkete vei frem til en VM-start.

Fabian Wilkens Solheim (24)

Solheim er et multitalent som har nådd landslagsnivå i to idretter. Nå er han aktuell med VM-deltagelse i alpint.

Det som er noe mer ukjent, er Heming-løperens bakgrunn på vindsurfinglandslaget til Norge. Det startet med et kurs da han var 12 år. Unggutten fant fort ut at han hadde stort talent for begge idrettene og prestere på høyeste nivå i vindsurfing allerede i en alder av 15 år.

– Jeg har vært med i både EM og VM for jr. flere ganger, også har jeg NM-gull og kongepokal fra 2011, forteller Wilkens Solheim til VG.

Multitalentet deltok i stor-NM i Moss i 2011, hvor han ble kåret til den som hadde utmerket seg best i løpet av mesterskapet og fikk kongepokalen i fortjeneste. Samme år kom han på pallen 20 ganger på 24 renn i alpint.

– Det er jo ganske rart at jeg har kongepokal i vindsurfing, og ikke alpint som jeg faktisk satser på, sier Wilkens Solheim og ler.

Henrik Røa (25)

Røa har mildt sagt hatt en tøff reise til VM. I fjor falt han under et europacuprenn i Wengen og fikk et brudd i ryggen, noe som kunne endt karrieren hans.

– Jeg tenkte med en gang at dette ikke var helt bra, for jeg klarte ikke røre på meg og mistet pusten, forteller Røa til VG.

Fartskanonen måtte tilbringe syv døgn på sykehuset i Sveits før han ble fraktet hjem til Norge i rullestol.

– Det kunne vært mye verre og jeg var redd for å bli lam en liten stund der, forteller han.

Uflaksen stoppet ikke. Skiforbundet hadde økonomiske problemer før 2020/21-sesongen og de måtte kutte syv løpere fra landslaget.

Én av dem var Henrik Røa.

– Det er en voldsom beskjed å få. Man føler seg veldig hjelpeløs og jeg følte at drømmen bare ble knust av noe jeg i utgangspunktet ikke fikk gjort noe med.

Han gikk så «flere runder med seg selv», og landet på å gi karrieren et forsøkt til. Men måtte stå utenfor landslaget – og finansiere satsingen fra egen lomme.

– Jeg begynte som skitrener i Høybråten og Stovner IL den vinteren. Men så er det ikke så stort behov for en trener på sommeren, så da måtte jeg finne noe annet.

– Jeg har motorsykkel og så på muligheten for å levere mat for Foodora. Jeg fant fort ut at det passer veldig greit med treningen min også er det veldig fleksibelt.

Regningen denne sesongen er foreløpig på 200.000 kroner.

Røa fikk til slutt sitt comeback hvor han kjørte inn til en utrolig 16. plass i det som regnes som den tøffeste utforbakken i verden, Kitzbühel.

Det holdt til VM-plass.

Thea Louise Stjernesund (24)

Stjernesund blir beskrevet som en «middelmådig alpinist» i yngre alder. Det var resultater langt nede på listene, og for hennes egen del var det mest en fritidsaktivitet.

Så kom vendepunktet.

I 2010 brakk hun benet, noe som endret tankegangen. Der andre ville sett enden på det hele, bestemte hun seg i stedet for å bli verdens beste.

– At jeg brakk beinet er det beste som har skjedd meg. Jeg hadde ikke lyst til å avslutte med den idretten jeg elsket. Det gikk faen i meg og jeg hadde lyst til å vise at Thea også var god på ski, forteller Stjernesund til VG.

Hakadal-løperen tok tak. Skigymnaset ble neste steg, men hun kunne ikke velge og vrake.

– Jeg kom ikke inn noen steder utenom på Oppdal. Jeg husker godt at mamma fikk sjokk når hun sto på kjøkkenet og jeg fortalte at jeg skulle søke på Oppdal, det kom litt ut av det blå. Men det var en motivasjon som hadde ligget i en hule, som plutselig kom frem.

– Jeg gråt da jeg kom inn, jeg var helt overveldet. Jeg tenkte at dette var skjebnen, forteller hun.

Resultatene ble bedre, og hun fikk kjøre tre sesonger på europacuplaget. I den siste sesongen vant hun to renn samt sammenlagtcupen i storslalåm. Dette ga henne automatisk startplass i åpningsrennet i verdenscupen, året etter.

Stjernesund endte på niendeplass i verdenscupdebuten sin.

Nå deltar hun i sitt andre VM.