Så storebrorens stygge fall fra nært hold: – Jeg har aldri vært så redd før

TRONDHEIM (VG) (Rosenborg – Tromsø 3-2) Rosenborgs ferskeste signering, Adrian Pereira (22), følte seg hjelpesløs da Ull/Kisa-broren Jonas (23) pådro seg en kraftig hjernerystelse.

UBEHAGELIG: – Det var veldig ekkelt, sier Adrian Pereira om å se broren Jonas falle stygt. UBEHAGELIG: – Det var veldig ekkelt, sier Adrian Pereira om å se broren Jonas falle stygt. Foto: Carina Johansen, NTB

På lørdag befant Adrian Pereira seg i Ranheimsfjæra for å følge bror og Ull/Kisa-spiller Jonas Pereira (23) i kamp mot Ranheim. Tidlig i andre omgang landet Pereira stygt etter duell med en motspiller. Han fikk raskt tilsyn av Ranheims klubblege, og ble fraktet til sykehus. Sent lørdag kom meldingen om at Pereira hadde pådratt seg hjernerystelse, men at det ellers hadde gått bra.

Fra tribunen fulgte Adrian med på det som skjedde.

– Det var veldig ekkelt. Jeg satt på den sida fra hvor jeg kunne set rett inn i fjeset hans. Det er ikke noe man vil se. Jeg ble redd og bekymra, men glad for at det ikke var noe mer alvorlig, sier Pereira til VG.

– Hvordan var det å se sin egen bror slik?

– Jeg har aldri vært så redd før, og aldri følt meg så hjelpesløs før. Det setter ting i perspektiv når slike ting skjer, og jeg er veldig takknemlig for at det ikke var noe mer enn en hjernerystelse, ut fra forutsetningene.

Søndag ettermiddag ble Jonas skrevet ut av sykehus.

Følelsesladd

Rosenborg-spilleren forteller at han fikk komme inn i Ranheim-garderoben for å møte broren.

– Ja. Det er jo følelser når man ser sin bror hjelpeløs, og ikke kan gjøre så mye. Det handler om å få kontakt så fort som mulig, og finne ut hva som skjedde. Jeg syns det var god hjelp rundt, sier Adrian Pereira.

– Hva snakket dere om?

– Jeg husker ikke.

Redusert brødrepar

Selv var Pereira ikke i troppen til Rosenborgs møte med Tromsø. Det skyldtes mer enn bare hendelsen med broren, etter at han skadet armen på Rosenborg-trening. Pereira smiler når han forteller om at det er en litt spesiell stemning hjemme hos brødrene, som nå skal leve under samme tak i noen dager.

– Det har vært en fin dag i dag. Jeg har fått være sammen med min bror. Det har vært litt redusert hjemme hos oss. Jeg har én arm, og lager middag til en som har hjernerystelse. Det er koselig å ha ham på besøk, så får han komme seg så fort som mulig, sier Adrian.

– Hvordan går det med deg?

– Det går fint. Jeg syns det var kjipt at jeg fikk en skade i skulderen, men slikt skjer i fotballen.