Det kler norsk idrett atskillig bedre å støtte jenter enn å motarbeide deres fremmarsj i skiidretten. Nå er det faktisk Norges fortjeneste at kombinert blir VM-øvelse for jenter.
I lang tid forsøkte norsk skisport å holde jentene unna konkurranser. Leger og ledere fant på de utroligste forklaringer for at jenter ikke skulle få gå langrenn eller hoppe på like linje med gutter. Strategien lyktes usedvanlig dårlig, for kvinneidretten vant frem, men de norske jentene kom på etterskudd i utviklingen.
Slik skal kombinert bli VM-øvelse for jentene
Derfor er det hyggelig å se at skiforbundet har lyktes med å «framsnakke» kombinertsporten som arena for jentene i internasjonale fora. Håpet er at jentene skal være likestilt i kombinertsporten under OL i 2022. Akkurat det høres litt vel optimistisk ut.
Jentenes første innmarsj i skisporten går helt tilbake til 1863 da den dristige Ingrid Olsdatter Vestby satte utfor Nordbybakken i Trysil og sto der mange spreke gutter falt. Dette er skildret av Morgenbladet.
De første som virkelig fikk luft under skiene var Johanne Kolstad og Hilda Nusse Braskerud fra Nordre Land. På 30-tallet var de en sensasjon da de turnerte i Norge, Sverige og Finland. Det ble et folkekrav at de skulle hoppe i Holmenkollen, men mennene strittet imot. Skiforeningens formann skal ha sagt at han ikke ville bære kvinnelik ut av bakken. Men Amerika tok varmt imot dem. Johanne Kolstad deltok i 25 renn.
Kvinner fikk først delta i langrennsøvelsene under Vinter-OL i 1952, selvfølgelig mot Norges vilje. Straffen for å holde igjen jentene, var at Norge måtte vente til 1966 før våre jenter begynte å hevde seg.
Bendtner bryter stillheten: RBK-stjernen snakker onsdag
At jenter må få sjansen til å konkurrere i de samme øvelsene som menn, er lett å være enig i. Egen verdenscup og VM hører naturlig med. Jeg er mer i tvil om det er rett å forskuttere OL-renn før man er sikret bredde og kvalitet i startfeltet.
Kombinert er en kompleks idrett som aldri vil få stor bredde. Hele norsk kombinertsport får plass i et par busser. Det tok mange år å løfte kvinnehopp opp til olympisk nivå. Jeg var tilskuer til det første prøve-VM i hopp i 1995, og det så slett ikke bra ut. I forbindelse med VM i Liberec i 2009 var det flere jenter som fikk et knallhardt møte med kulen og ble kjørt bort i ambulanse, men de beste, som Anette Sagen og Lindsey Van, holdt meget høyt nivå.
Kvinnehopp kom på OL-programmet først i 2014, og da var nivået endelig på plass. Det er urealistisk å tro at kombinert skal bruke fem år på det hopp trengte 20 år på å utvikle.
Trønder herjet i X Games: Nå snakker han om å gi seg etter OL
Mange idretter, og det er idretter med atskillig større utbredelse og deltakelse enn kvinnehopp, står på IOCs venteliste. Hvis det var kvinnediskriminerende å la skijentene vente, så er det absolutt rasediskriminerende å holde flere av Østens tradisjonelle sommeridretter utenfor. Slikt er verdt å ha i bakhodet.
De olympiske leker er skapt i det vestlige idrettsbildet og vi har ikke vært veldig flinke til å inkludere folk fra andre verdensdeler. Vinter-OL er i stor grad skapt i vårt nordiske bilde, og der har Norge over lang tid vært en bremsekloss i forhold til å slippe frem kvinner.
Jentene har fått sjansen. Nå er det opp til dem å utnytte den med å lage et feiende flott VM-renn i Granåsen i 2023. Da kan man begynne å diskutere en plass på OL-programmet.