USIKRE TIDER: Martin Røymark (t.h) og hans Vålerenga med trener Roy Johansen kommer antagelig i gang med seriespillet igjen 3. februar. I mellomtiden frykter de og de andre toppklubbene at regjeringen skal få gjennomslag for sin neste krisepakke til idretten. Dommeren til venstre: Tor Olav Johnsen. USIKRE TIDER: Martin Røymark (t.h) og hans Vålerenga med trener Roy Johansen kommer antagelig i gang med seriespillet igjen 3. februar. I mellomtiden frykter de og de andre toppklubbene at regjeringen skal få gjennomslag for sin neste krisepakke til idretten. Dommeren til venstre: Tor Olav Johnsen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Ut mot ny krisepakke: – Vil slå hele ligaen i stykker

Tore Christiansens Stavanger Oilers fikk en omsetningssvikt på rundt 30 millioner i corona-året 2020. Nå frykter den profilerte ishockey- og næringslivslederen at regjeringens nye krisepakke vil ruinere toppserien og «slå den i stykker».

– Jeg orker ikke sende spillere og ansatte ut døren, sier Stavanger Oilers-eier Tore Christiansen til VG.

Han hevder det – arbeidsledighet for mange av de rundt 300 ansatte i ishockeyens toppserieklubber – vil bli konsekvensen hvis regjeringen får gjennomslag for sin «krisepakke 4» til idretten: Null kompensasjon for avlyste kamparrangementer, som det vil bli i toppserien i ishockey etter regjeringens «anbefaling» om to uker stans for all toppidrett i Norge.

– Det er jobben min. Vi var permittert fra mars til august. Det har gått hardt ut over mange. Det er krise hvis det blir scenarioet igjen. Jeg skjønner at det er en uvanlig situasjon. Men dette er faste arbeidsplasser for oss spillerne og andre ansatte i klubben. Det håper jeg de (regjeringen) virkelig tar ansvar for, sier Vålerengas landslagsveteran Martin Røymark (34).

Fredag kom Norges Idrettsforbund med en knallhard høringsuttalelse - den kan du lese om i slutten av denne saken.

– Det vil bli en drøss konkurser. Pakke fire vil slå hele ligaen i stykker, tilføyer Tore Christiansen.

På bakgrunn av sin suksess som bedriftsleder og i næringslivet, har Tore Christiansen de siste 16 årene sørget for å bygge opp Stavangers Oilers til den desidert mest suksessrike ishockeyklubben i Norge.

Hans Stavanger Oilers og Hamar-klubben Storhamar mottok rundt fem millioner kroner hver i kompensasjon fra staten da NM-sluttspillet i eliteserien ble avlyst på grunn av coronautbruddet i mars i fjor. Sarpsborg-klubben Sparta og Lillehammer fikk nest mest: 2,5 millioner. Totalt fikk de åtte sluttspillklubbene nær 23 millioner.

«Krisepakke 3» har gitt klubbene 70 prosent kompensasjon for tapte seriekampinntekter med publikumstomme ishaller. Avlyste kamper har gitt en statlig kompensasjon på 50 prosent av beregnede inntekter. Hvis regjeringens forslag vinner frem etter høringsfristen fredag, må klubbene klare seg uten kompensasjon for avlyste kamper.

VG lyktes ikke å få en kommentar fra kulturminister Abid Rajafredag. Han besvarte ishockeyens varsku slik på Twitter torsdag:

Mandag svarte Abid Raja slik per e-post:

«Forslaget til nye stimuleringsordninger var på høring nettopp for å få innsikt i hvordan lag og foreninger mener ordningene, slik de er lagt fram, treffer eller ikke treffer dem. Høringsfristen har akkurat gått ut, og nå skal jeg bruke tiden fremover til å lese hvert eneste innspill grundig før vi fastsetter noe som helst.»

– Uforutsigbarheten plager oss mest. Vi har gått inn med en pakke som endres midt i seriespillet. Hva gjør vi hvis stansen forlenges med ytterligere 14 dager, til tre uker ut i februar? Meningen var at pakken skulle stimulere til aktivitet. Denne medfører det motsatte, sier daglig leder Jon Thore Thorstensen i Vålerenga.

BEDRE TIDER: Lillehammer og Storhamar spilte seriekamp foran 10.000 tilskuere i Håkons Hall for drøyt tre år siden (bildet). Det siste året har den norske toppserien måttet avlyse NM-sluttspillet og avvikle seriekampene uten publikum. Foto: Geir Olsen

– Det ville være greit å vite hvilke inntekter vi vil få. Kostnadene vet vi. Det er lønn til spillerne. Jeg tror de (regjeringen) vil endre det, tilføyer han forhåpningsfullt med hensyn til «Krisepakke 4»-forslaget.

Han har regnet ut at Vålerenga med fem færre seriekamper, før det normalt sett betydelig mer attraktive sluttspillet, vil gå glipp av over to millioner i inntekter.

I en pressemelding torsdag skriver toppklubbenes markeds- og interesseorganisasjon Norsk topphockey at frafallet av kompensasjon for avlyste kamper «i verste fall» vil medføre at «klubber ikke har annet valg enn å trekke seg fra resten av sesongen og permittere sine ansatte som utgjør majoriteten av kostnaden.»

Allerede nå er det klart at antall seriekamper vil bli redusert fra 45 til 36.

– Vi får håpe kulturdepartementet tar til fornuft, svarer daglig leder i Sparta, Henning Svendsen, på spørsmål om hva konsekvensen for hans klubb vil bli med null kompensasjon.

Med forutsetningene i «krisepakke 3» budsjetterte Sarpsborg-klubben med 15 millioner i totale inntekter. Et foreløpig beregnet «krisepakke 4»-tap på en million, setter Sparta i en nær håpløs økonomisk situasjon. «Lønn» til spillere og andre ansatte er så så si den eneste utgiftsposten Henning Svendsen kan kutte i.

Stavanger Oilers omsetning er rundt hundre millioner i et normalår med 40 ansatte, hvor av halvparten kan tilskrives sponsorer. Tore Christiansen opplyser at Oilers-regnskapet for corona-året 2020 ikke er klart, men at det vil ende på cirka 70 millioner.

– Altså en radikal omsetningssvikt, sier han.

Norges Idrettsforbund uttrykker i sin høringsuttalelse, som ble sendt fredag, at de er «alvorlig bekymret».

– NIF vil påpeke at en ensidig bruk av tiltak for stimulering til aktivitet i dagens situasjon, uten fortsatt kompensasjon for tapte arrangementsinntekter og dekning av faste uunngåelige kostnader som følge av de pålagte restriksjonene, vil kunne medføre store negative konsekvenser for idretten, sier idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding.

NIF er enig i at det er viktig å stimulere til gjennomføring av kamper og arrangementer, men slik ordningen nå er utformet, kan likevel pålegg, anbefalinger og restriksjoner innebære at arrangementer ikke kan gjennomføres. Da er det behov for ordninger som gir trygghet for arrangør, heter det i høringsuttalelsen.

Idrettsforbundet mener derfor at myndighetene fortsatt må kompensere for bortfall av inntekter, i tillegg til påløpte kostnader ved avlyste eller stengte arrangementer og aktiviteter.

– Forslaget til nye ordninger innskrenker mulighetene for kompensasjon ved avlyste arrangementer, slik det har vært tilrettelagt for i de tidligere ordningene. Dette er vi kritiske til. Dette gjelder både for kravet om at kostnader ved avlysning kun skal dekkes dersom myndighetspålegg som fører til avlysning kommer kort tid i forkant, men også at bortfallet av inntektstyper som gir grunnlag for kompensasjon, er betydelig innskrenket, sier Berit Kjøll.