Marit Bjørgen vinner OL-gull på 30 km i Pyeongchang i 2018 og blir tidenes olympier. Marit Bjørgen vinner OL-gull på 30 km i Pyeongchang i 2018 og blir tidenes olympier. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Marit Bjørgens treningskarriere er blitt forskning. Nå kommer svaret.

Hva er Marit Bjørgen (40) laget av? En tidligere lagvenninne disputerer nå med forskning på gullutøverens kvaliteter.

– Det er typisk at det oppstår myter når det gjelder hvordan ekstremt gode utøvere har trent, sier Guro Strøm Solli.

Hun var i tre år sammen med Marit Bjørgen på langrennslandslaget.

Torsdag disputerer 36-åringen til doktorgrad. Nordlendingen ble nysgjerrig på verdens mestvinnende vinterolympier, trønderen med til sammen 41 internasjonale medaljer. Hva gjorde hun for å bli så god? Og hva kan vi lære av det?

Marit Bjørgen måtte se seg slått av lagvenninne Guro Strøm Solli på Beitostølen i november 2004. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX

Var åpen om alt

Bjørgen stilte seg til disposisjon, fant frem gamle treningsdagbøker og utleverte alt av nedtegnelser og tester fra 17 år av hennes karriere.

Karrieren inneholdt både oppturer og nedturer. Det var perioder med trening av høy intensitet. Og endring av treningsmetoder underveis etter sesonger der hun ikke fungerte.

Gjennombruddet. Marit Bjørgen feirer triumfene under ski-VM i Oberstdorf i 2005. Rundt halsen har hun de fem medaljene: Tre gull, én sølv, én bronse. Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Funn fra oppgaven

Forskeren fikk aldri selv det gjennombruddet internasjonalt som hun håpet på. Men hun fikk oppleve å se lagvenninnen trene mer enn alle andre.

Da Guro Strøm Solli fikk summert opp helt fra yngre år gjennom hele seniorkarrieren, så hun dette i Bjørgens treningsarbeid:

  • Aktiv barndom med mye lek og utendørsaktivitet og arbeid på gården.
  • Deltagelse i flere idretter (håndball og fotball) frem til 18 års alder med gradvis overgang til mer langrennsspesifikk trening.
  • Trente 350–450 timer pr. år som juniorløper (16-19 år).
  • Gradvis økning av treningsvolum fra 522 timer pr. år fra 20 år gammel til 940 timer pr. år gjennom hennes mest suksessrike periode fra hun var 30–35 år.
  • Suksessfull utnyttelse av to forskjellige periodiseringsmodeller av trening gjennom karrieren.
  • Kom tilbake til prestasjoner i verdensklasse etter fødsel.
  • Opprettholdelse av prestasjonsnivå tross 15–25 prosent reduksjon av treningsvolum i hennes to siste sesonger.

Oppsummert mener forskeren at man kan lese dette ut av Bjørgens karriere:

  • Sterk motivasjon for å trene.
  • Høy treningskvalitet rettet mot kravene som idretten stiller.
  • Høy kontinuitet som skyldes at hun holdt seg frisk og skadefri.
  • Veldig effektiv og strukturert i faglig trening og restitusjon.
  • God relasjon med trenerne, lagvenninner og støtteapparat.
  • Økt selvstendighet mot slutten av karrieren.

Måtte en snuoperasjon til

Men Bjørgens gjennombrudd ble etterfulgt av tyngre år. Mesterskapene i 2006, 2007 og 2009 ble vonde.

Det var på slutten av perioden da hun og trener Svein Tore Samdal la opp et løp med høyintensiv trening i bolker. Lenge gikk det bra, før det buttet.

Bjørgen tok en tenkepause, og valgte deretter å endre treningsmetodene. Det skjedde i samarbeid med trener Egil Kristiansen og et tverrfaglig team tilknyttet Olympiatoppen.

– Jeg synes det var viktig å få dokumentert den ekstremt periodisering av høyintensiv trening, sier Bjørgen.

På slutten av karrieren holdt hun på med noe av det samme.

Vis fakta ↓
6 hovedpunkter i doktorgradsprosjektet

Hva kan løpere og trenere ta med seg?

Kan denne måten å trene og jobbe på overføres til andre med landslagsambisjoner?

– Det er en tendens til at slike gode utøvere får en legendestatus etter hvert. Derfor har det vært viktig å få tak i tallene, slik at det ikke blir feil i historier om hvordan hun trente, sier Solli.

Hun presiserer at det viktigste med oppgaven har vært å lære, ikke minst med tanke på neste generasjons utøvere og trenere. Samtidig er det utviklet nye måter å analysere trening på for å bringe vitenskapen videre.

Dette er ingen oppskrift som andre bare kan ta blåkopi av. Til det er utøverne alt for forskjellige. Men mye av det som kom frem, kan bli utgangspunkt for mer forskning.

Jubel og nesten rørt til tårer over OL-gull i klassisk 30 km under siste OL i Sør Korea. Marit Bjørgen er i mål. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mange timer over lang tid

I avhandlingen er det stort fokus på treningen. Solli fant ut at Bjørgen fra 2000 til 2018 i snitt trente 15 timer hver uke.

Det er ganske mye, mener Solli, fordi i karrierens startfase er det færre økter. Da Bjørgen ga seg som aktiv, la hun ned 940 treningstimer i året.

Vis fakta ↓
Guro Strøm Solli

Graviditet, fødsel og trening

Forskningsprosjekt startet allerede før Bjørgen hadde tatt sine siste OL-medaljer i Pyeongchang i 2018. Etter å ha fått sønnen Marius, trente hun seg tilbake og leverte resultater i toppklassen: To gull, én sølv og to bronse.

– Det er særegent, mener Solli, som vet at flere mødre er kommet tilbake til langrenn, men at ikke alle har klart å komme tilbake til det samme høye nivået.

– Marit har etter min mening en spennende reise med å trene gjennom en graviditet og trene seg opp etter en fødsel.

Solli sier at det er lite forskning på dette feltet blant eliteutøvere. Derfor karakteriserer hun den fysiologiske utviklingen før og etter graviditeten som banebrytende.

Professor Øyvind Sandbakk, som har vært hovedveileder, karakteriserer det Solli har gjort, som nybrottsarbeid. Han sier at hun har jobbet som toppidrettsutøver og lagspiller, ikke ulikt Marit Bjørgen.

Trening er blitt en større del av Bjørgens hverdag etter to pauseår. Nå trener hun som langløper, med mål om å starte i Vasaloppet. Det nye er mer trening i en hverdag med to barn.