– Det handler om å ta tilbake leken, sier Ståle Vaag, leder i Trøndelag idrettskrets, til VG.

Det er de som kommer med forslaget.

– Vi får signaler gjennom idrettsrådet at man holder på å organisere i hjel i barneidretten – med kanskje fire-fem økter trening for åtte-ni-åringer i uken.

– Hvorfor er dette et problem?

– Fordi ungene kanskje har lyst til å være sammen med venner eller prøve kulturskolen eller andre aktiviteter også. Og ikke minst risikerer vi at ungene er lei idretten nesten før de begynner på ungdomsskolen – og da gjør vi kanskje oss selv en bjørnetjeneste.

– Hvilken begrensning tenker dere?

– Vi har ikke foreslått noe konkret, men ønsker først og fremst en bevisstgjøring rundt dette. Idrettene må samarbeide for at totalbelastningen ikke skal bli for stor. Hvis Kari (8) skal på to fotballtreninger, to håndballtreninger og ei friidrettstrening i uken, blir det for mye både for ungene og foreldrene.

VIL HA MER LEK: Trøndelag Idrettskrets mener at «leken må tas tilbake» i barneidretten. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Det konkrete forslaget fra Trøndelag idrettskrets lyder: «Idrettens Barnerettigheter endres slik at de anbefaler en begrensning på antall organiserte treninger pr. uke for hver idrett».

Vaag peker på at idretten endrer seg:

– Det blir stadig flere helårsidretter. Vi får signaler fra ungdommen selv at det blir for mye. Nesten 75 prosent av alle tenåringer er i idretten når de går på ungdomsskolen – men 60 prosent av disse slutter før de er 18 år. Da må det ringe noen bjeller!

– Tror du dette er et kontroversielt forslag?

– Ja, vi er klar over det! Det er sikkert folk i idretten som synes at dette er forkastelig, men av og til må kanskje vi voksne ta ansvar? spør Ståle Vaag.

Idrettsstyret har behandlet forslaget og anbefaler ikke helgens idrettsting å stemme for:

– Intensjonen i forslaget om å gi barn muligheten til å være allsidige er god, men forslaget utfordrer rettighet nr. 5 i Idrettens barnerettigheter: «Frihet til å velge: Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene», skriver idrettsstyret.

– Forslaget innebærer at en sentral del av barnas rettigheter fjernes, og erstattes med en begrensning i barnas frihet til selv å velge hvor mye de ønsker å trene.

PÅ IDRETTSTING: Lise Klaveness. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Heller ikke fotballpresident Lise Klaveness går inn for forslaget:

– Dette må man overlate til særforbundene. Vi driver med forskjellige idretter, og det er så tett mellom bredde og topp i norske klubber. Hvis vi skal presse fram at det skal være bare minimum av det vi trenger, så vil du skyve vekk de som vil trene mer. Vi risikerer også å presse barn ut av NIF-idretten og legge den røde løperen klar for kommersielle akademier.

Håndballpresident Kåre Geir Lio er enig med kollega Klaveness:

– Hver enkelt idrett må kunne bestemme selv. Jeg tror det er andre måter å styre dette på enn ved vedtak.

FORSKER: Martin Kjeøen Erikstad. Foto: UiA

Martin Kjeøen Erikstad er postdoktor ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder. Han sier:

– Jeg synes Trøndelag idrettskrets kommer med et interessant forslag. Mange steder ser vi at barneidretten blir mer seriøs og øker i omfang. Dette kan ha negative konsekvenser som er helt reelle. Blant annet viser nye solide studier at det å drive store mengder spesialisert trening fra ung alder øker risikoen for både skader, redusert trivsel og frafall.

– Men intensjonene er vel gode?

– Det kan være lett å bli revet med etter ønsket om å legge til rette for god utvikling. Selv med de beste intensjoner kan man risikere å organisere i hjel barnas aktivitet. Jeg liker derfor tanken bak forslaget som Trøndelag idrettskrets fremmer.

– Er det minussider ved forslaget?

– Jeg tror det kan være ulemper ved å lovfeste en slik maksgrense for organisert trening. Dersom man setter et makstak på eksempelvis tre organiserte treninger i uken for 8-åringer, kan dette fort bli tolket som en anbefaling. Da kan forslaget virke mot sin hensikt – at det bidrar til å øke den organiserte treningsmengden i klubber som har funnet en fin balanse.

– Hva som er hensiktsmessig, vil nok også variere mellom ulike steder i landet. I områder som har bare ett aktivitetstilbud kan det være naturlig å organisere flere treninger i denne idretten, sammenlignet med områder der barna gjerne har andre idretter og aktiviteter de holder på med.

Martin Kjeøen Erikstad tror derfor det kan være lurt å ha generelle anbefalinger, og hvor klubbene kommer frem til sine løsninger for å ivareta barnas rettigheter i idretten.

– Men som nevnt er dette med tidlig spesialisering en reell utfordring, og jeg synes jeg det er veldig fint at det fremmes konkrete tiltak for å sikre at idretten skjer på barnas premisser, sier forskeren ved Universitetet i Agder.