Vi så frem til denne kampen, fordi den skulle gi oss svaret på hvor god 2015-årgangen er. Rosenborg har høvlet over den ene motstanderen etter den andre, men ingen blir seriemester av å slå bunnlagene.

Odd i Skien derimot, det er en lakmustest så god som noen. For Odd taper aldri hjemme - nesten. Unntaket er når de møter overmakten.

Dessuten er Odd et godt fotballag. Det fikk vi beviser for den første halvtimen. Til tider var det bare ett lag på banen, og det laget var ikke RBK. Innleggene fra kant, spesielt den høyre, kom tett som hagl, og med en kraftkar som Olivier Occean i feltet, var det tungt å stå imot.

Frekkisen fra Pål Andre Helland var det eneste som brøt mønsteret.

Vi fikk se en av årets beste kamper i eliteserien, kanskje den beste så langt. Den hadde både kvalitet og dramatikk, og levde noe så herlig i sluttminuttene. De kampene som står og vipper, er de deiligste å vinne. RBK-keeper Andre Hansen ble kampens «matchvinner», den som sørger for rettferdighet og det beste laget sto igjen med alle poengene da kruttrøyken la seg.

En av Dag Eilev Fagermos påstander før kampen var at RBK er blitt et kontringslag. Akkurat i denne kampen fikk han rett. Men ballbesittelse er ingen kvalitet hvis den ikke utnyttes til å skape målsjanser. Odd skapte egentlig forbausende lite i forhold til sitt betydelige spillemessige overtak.

Rosenborg var farligere når de stormet i angrep, spesielt i andre omgang da Kåre Ingebrigtsen beordret laget å flytte opp. De mangler egentlig bare uttelling på spissplassen. Alexander Søderlund var i dytten i de første kampene, men mot Odd misset han på tre fete sjanser. Mot Start scoret han på en og brente fire.

Spisser opplever slike svingninger og da gjelder det å holde fast i det som er bra. Å komme til mange målsjanser er et kvalitetsstempel i seg selv. Hvis Alexander Søderlund fortsetter å være på rett plass, så renner målene inn igjen.

Rosenborg har satt seg skikkelig i respekt. Ti seriekamper uten tap, ni av de ti har gitt seier. Laget er i ferd med å etablere et fort på Lerkendal, men virker like trygge på bortebane. Strategien med å ligge litt lavt i åpningsfasen for å lokke frem motstanderen har fungert utmerket.

Om det tar tid å få hull på byllen, så hjelper det å jobbe hardt til dommeren blåser av. Jeg har ikke sett noen lag i denne serien som orker like mye som Rosenborg. Hardt arbeid kombinert med et godt innarbeidet spillemønster og tro på at de lykkes til slutt, er en kjent suksessfaktor hos Rosenborg.

I etterkant kan man diskutere straffesituasjoner opp og ned stolper, men det som står igjen i boka og som avleirer seg i tabellen, er den evige fasit. Og den sier at Rosenborg rykker fra. Nå har de lagt press på Molde som kommer til å få noen ekle spørsmål om de ikke vinner i Stavanger.