Du måtte være på hugget for å vite hvilken TV-kanal som sendte rennene til Therese Johaug, Aleksander Aamodt Kilde og Marius Lindvik denne vinteren.

På bare tre helger før jul ble for eksempel langrenn sendt på tre forskjellige kanaler. Og slik fortsatte det utover vinteren. NRK, TV 2, Nent og Discovery vekslet alle på å sende skisporter.

Men hvordan gikk det etter at NRK mistet rettighetene til mesteparten av vintersporten denne sesongen?

Tall Aftenposten har fått fra de ulike TV-selskapene viser fallet i antall seere, etter at NRK mistet størstedelen av vinteridrettene.

  • For langrenn og alpint herrer forsvant i snitt rundt halvparten av TV-seerne da TV3 sendte verdenscuprennene målt mot NRKs vanlige nivå, før pandemien.

For andre idretter ble imidlertid fallet fra NRK større.

  • To av tre TV-seere er blitt borte for kombinert (51.000 i snitt) og hopp kvinner (27.000) og alpint kvinner (36.000) etter at TV3 tok over sendingene.

  • Lavest ligger imidlertid skøyter med 25.000 i snitt. Drøyt 30 prosent er igjen fra de som fulgte NRKs siste sesong for tre år siden.

TV-tallene for idrettene med størst fall omtales nå som så lave at det bør bekymre idrettene dersom trenden fortsetter. Imidlertid gir ikke rettighetshaveren Nent ut tall for betalingstjenesten Viaplay, som de omtaler som hovedavsender for vinteridrettene.

Lave tall

– Det er klart at de tallene det refereres til, er lave og helt klart lavere enn håpet og forventet, sier TV-sjef i Morten Wiberg i analyseselskapet Carat.

Han mener det er naturlig at mange seere faller fra når NRK mister rettigheter, fordi den kanalen ligger først i bevisstheten til «alle» over 50 år.

Nent overtok TV-rettighetene til størstedelen av verdenscupen i flere skiidretter denne sesongen. Deres åpne kanal ble TV3, men ikke alt er blitt vist på åpen kanal.

Dermed ble kun et fåtall skirenn igjen på NRK, som har teppelagt TV-helgene med vintersport gjennom flere tiår.

– Man må gi Nent noen år før man kan finne et normalisert nivå. Det krever innarbeidelse. Men det har også vært til dels svært uoversiktlig hvor man kan se vintersport i år. Folk blir forvirret av hvor de kan se sendingene, sier Wiberg.

Ragnhild Mowinckel har hatt en opptur denne sesongen. Men det var langt færre TV-seere for alpinkvinnene enn før. Flere idretter har hatt samme utvikling denne vinteren. Foto: Marco Trovati / AP

Han er klar på at TV-tall ned mot 25.000–35.000 er lave TV-tall generelt sett. Han syns blant annet alpint ligger klart under det man kunne forvente.

Kun langrenn og hopp for menn har over 100.000 TV-seere i snitt denne vinteren på TV3, i deres første vintersportssesong. Så vinteridrettene har jevnt over fått et betydelig fall i TV-publikumet.

– Det er ikke bra for idrettene over tid hvis det fortsetter slik. Men jeg syns vi skal gi Nent en sjanse til å bygge opp produktet. Det er en omfattende rettighet de har kjøpt, sier Wiberg.

Nent vil ikke gi ut tallene for betalingstjenesten Viaplay, som har vist alt av deres vintersport. Wibert tror ikke disse seertallene utgjør veldig stor forskjell.

Forventet fall

Sportssjef Kristian Oma i Nent påpeker at det ble en oppstykket sesong på grunn av OL, fire rettighetshavere og flere avlysninger i langrenn. Han mener dette har slått uheldig ut, men at de merket en sterkere interesse under for eksempel Tour de Ski.

– Neste år er det ikke OL og det blir mer volum hos oss. Jeg håper vi er en prosess som øker i styrke og omfang fremover, sier Oma.

Neste år sender TV3 også VM i nordiske grener og alpint.

Oma mener at seerne må bli mer vant til dem og at dette må sette seg litt fremover. Han syns ikke det er særlig overraskende med seerfallet fra NRK til TV3, og er mer opptatt av sammenligning med TV 2.

Skiforbundet sier alle var forberedt på en nedgang i seertallene denne vinteren, sammenlignet med da NRK hadde mesteparten av rettighetene.

– Samtidig opplever vi at skisporten som produkt fortsatt står meget sterkt når vi ser på den totale mediedekningen og det store engasjementet, sier kommunikasjonssjef Espen Graff i Skiforbundet.

Han forteller at Skiforbundet har stor tro på at TV-tallene øker, når folk får bedre oversikt over sendeskjemaet.

– I en tid med stadige endringer, andre seervaner og nye medieaktører, må også skisporten tilpasse seg. Vi ønsker selvsagt gode seertall, men er også opptatt av at skisporten er et helhetlig produkt, utover tradisjonell lineær TV-dekning, sier Graff.

Men hva betyr fallende TV-tall for idrettene og de som sørger for pengesekken deres?

Ser negative konsekvenser

– Færre seere på TV-sendinger kan ha negative konsekvenser både for rekruttering og for sponsorinntekter, sier medierådgiver Lasse Gimnes i Gimcom.

Han er blant annet medierådgiver for Johannes Høsflot Klæbo. Tidligere i vinter protesterte skistjernen mot rettighetshaver Viaplay sin sponsoravtale med landslaget.

Lasse Gimnes, medierådgiver i selskapet Gimcom. Han er blant annet medierådgiver for skiløperen Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Trond Topstad

Gimnes påpeker at TV isolert sett er mindre viktig for markedsverdien til de mest interessante sponsorobjektene. Han mener de får kompensert for fallende seertall i både andre redaksjonelle medier og sosiale medier.

– Dette er først og fremst negativt for særforbundene som får færre seere, i hovedsak i forhold til sponsorene, sier Gimnes.

Han legger til at dette også er negativt for verdien til enkeltutøvere, som ikke får kompensert med oppmerksomhet i andre medier utenfor TV-sendingene. Gimnes påpeker at TV viser bredden i toppen mens andre medier først og fremst konsentrerer seg om de aller beste.

Seertallene for idrettene med lavest oppslutning karakteriserer han slik:

– Dette er tall som jeg definerer utenfor massekommunikasjon – ja, det er nisjekommunikasjon.