– Idrettsutøvere i Russland er som et verktøy, et verktøy for propaganda. Men ingen tenker på hvilken effekt handlingene deres kan ha på livet til andre. Ingen tenker på at handlingene deres vil lede til døden for gutter og jenter, herrer og kvinner, og eldre mennesker, sier Lesun i et intervju med BBC.

Til russiske Match TV hevder han, i etterkant av BBC-saken, imidlertid at Ukraina-krigen ikke har noen sammenheng med at han legger opp.

Han drev med moderne femkamp - som består av fekting, pistolskyting, 200 meter svømming, sprangridning og terrengløp. Han har OL-gull fra 2016, samt en rekke EM- og VM-gull. OL-vinnere har stor status i Russland og får ofte økonomiske goder som luksusbiler, penger og leiligheter i premie.

Men 22. februar, to dager før Russlands krig mot Ukraina startet, stoppet Lesun med all idrett. Han vil aldri konkurrere for Russland igjen. I realiteten har 33-åringen lagt opp, og han føler seg kraftløs og isolert.

GÅR IMOT VLADIMIR PUTIN: Den russiske OL-vinneren Aleksander Lesun. Her står de sammen i Kreml etter Rio-OL i 2016 på en seremoni. Foto: Ivan Sekretarev / Ap

– Jeg forsto at verden aldri ville bli den samme, sier Lesun til BBC.

Ifølge BBC var avgjørelsen spontan og Lesun hadde ingen andre tilbud, men har nå startet i en jobb utenfor idretten.

I et intervju med Match TV senere torsdag sier OL-helten at han er sjokkert over måten saken er fremstilt på hos BBC:

– Jeg er i sjokk. Det virker som mine ord, men journalistene har endret mine uttalelser. Jeg sa nettopp at i februar avsluttet jeg idrettskarrieren min. Og jeg vil ikke konkurrere i moderne femkamp lenger. Dette har ingenting med den spesielle operasjonen i Ukraina å gjøre. Jeg nektet ikke å konkurrere for Russland på grunn av den politiske situasjonen. Jeg avsluttet karrieren min på grunn av det som generelt skjer i den moderne femkampens verden, på grunn av personlige ting knyttet til vårt forbund, hevder Lesun der.

Han er født i Hviterussland og representerte landet frem til 2009. Siden den gang har han representert Russland hvor han også har familie fra. Han anså den russiske støtten og tilretteleggingen som bedre for å lykkes med idrett. Begge nasjonene er nå utestengt fra nærmest all idrett.

Lesuns handling med å vende president Vladimir Putins regime ryggen er risikabelt i Russland. Det er forbudt å bruke ordet «krig» om situasjonen i Ukraina og spre «falske nyheter». Mediene er styrt av staten.

Krigen i Ukraina skal kalles en «spesialoperasjon». Det russiske parlamentet har vedtatt en lov som kan gi 3 til 15 års fengsel for å spre det de kaller «falske nyheter» om den russiske invasjonen.

– Situasjonen i Russland er ekstremt alvorlig, sier Lesun til BBC.

Lesun forteller at man før denne loven kom, kunne risikere 15 dager varetektsfengsling for å stille opp på demonstrasjoner mot krigen. Derfor er Lesun påpasselig med å ikke bruke ordet krig i BBC-intervjuet.

Han tror videre at russiske idrettsutøvere ikke kan påvirke situasjonen i stor grad, selv om de har stor status. Samtidig som han tror en rekke av de kjente utøverne ikke vet hva som egentlig pågår.

De fleste russiske idrettsstjerner har vært nokså stille om krigen. Mange har ytret at «politikk og sport må holdes avskilt». Tennisstjernen Andrej Rubljov fikk derimot stor oppmerksomhet og hyllest da han skrev «No war please» på et TV-kamera etter en kamp.

Den tidligere tennisstjernen Maria Sjarapova, som bor i Los Angeles ifølge flere medier, er en annen som har uttrykt misnøye med krigen i Ukraina.

FÅTT HARD KRITIKK: Aleksandr Bolsjunov var på scenen på Luzhniki stadion i Moskva sammen med rytmisk gymnast Dina Averina og svømmer Jevgenij Rylov Foto: Kommersant Photo Agency / SipaUSA

– For hver dag som går, blir jeg mer hjerteknust og fryktelig trist av bildene og historiene om familier og barn som er påvirket av den eskalerende krisen i Ukraina, skrev Sjarapova i et Instagram-innlegg i mars.

En rekke andre store idrettsprofiler, som langrennsløper Aleksandr Bolsjunov, var på scenen under Vladimir Putins propagandashow i Moskva i midten av mars. Det har fått hard kritikk. 100.000 tilskuere var på plass da Krim-annekteringen fra 2014 skulle feires.