Avgjørelsen om å la Kina arrangere vinter-OL har stadig vært oppe til debatt, og mange oppfordret på forhånd til boikott.

– OL og andre store idrettsarrangementer skaper en positiv oppmerksomhet som fremstiller land i et positivt lys. Landet har åpenbart sett verdien av positiv PR de siste årene. Under lekene har de bevisst hindret utøvere, journalister og organisasjoner muligheten til å drive undersøkende journalistikk eller uttale seg kritisk. Samtidig har de til alt overmål plassert annonsørinnhold i vestlige medier som VGs partnerstudio og CNN, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs til VG.

– På den ene siden hindrer de altså kritikk, mens de motsatt vei bevisst plasserer en polert versjon av seg selv på betalt plass i den vestlige verden. Dette er PR-spinn i sin reneste form og er stadig mer og velkjent grep hos autoritære regimer, sier han.

Også i 2008 var Beijing vertskap for OL. Da var det sommerlekene som ble arrangert i den kinesiske hovedstaden. Egenæs mener situasjonen i Kina har blitt langt verre i tiden mellom de to OL-ene.

– Hongkong er blitt et diktatur, de har internert en million uigurer, muligheten for å drive kritisk journalistikk er dramatisk redusert siden da, ytringsfriheten er nå nesten ikke eksisterende og det er kanskje verdens mest overvåkede samfunn. For menneskerettighetssituasjonen snakker vi om en bekmørk utvikling siden da, mener han.

En talsperson for OL-arrangøren slo tilbake mot kritikken på den siste fellesseansen med mediene.

– Jeg synes disse spørsmålene er fundert på løgner. Noen myndigheter har allerede gått i rette med slik feilinformasjon med solide beviser. Du må gjerne gjengi alle de bevisene og faktaene, sa Yan Jiarong.

Jan Petter Saltvedt er kommentator i NRK Sporten. Han var selv til stede under lekene i 2008, men var ikke i Kina i forbindelse med årets OL.

– Jeg har sjelden følt meg så velkommen noen sted, egentlig. Det var et genuint ønske om å være en del av verden. Nå virker det bare som om man har lyst til å utstråle at ingen andre er sterkere i verden. Det er atskillig mer skremmende. Man kan snakke om at dette bare er idrett. Selvsagt er det ikke slik, sier han til VG om opplevelsen fra 2008, kontra inntrykket fra årets leker.

– Dette er politikk. Menneskerettigheter er i vår del av verden er utenfor det politiske spørsmålet. Slik ser ikke verden ut alle steder. IOC er altfor ofte på parti med de som har mest å tilby. Egen vinning trumfer det meste. Det er ikke tilfeldig at Thomas Bach (IOC-presidenten) er den eneste som har fått møte president Xi de siste årene.

Saltvedt mener Kina er den store vinneren i OL.

– Vi kan snakke så mye vi vil om de 16 norske gullene, men den eneste vinnernasjonen her er dessverre Kina. De fikk bort den «irriterende» oppmerksomheten rundt menneskerettighetene like før lekene. Dette skjedde etter dårlige skjulte trusler mot utøvere som ville uttrykke noe.

DEN STORE VINNEREN: NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt mener Kina er den store vinneren i OL. Her er Eileen Gu, som vant to gull og ett sølv for Kina i OL. Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters

– Ekstremt uansvarlig

Visedirektør for utenriksrelasjonen til Beijings organisasjonskomité, Yang Shu, uttalte at «dedikerte departementer» kom til å etterforske utøveres uttalelser under lekene.

– Alle uttalelser som er på linje med den olympiske ånd vil bli beskyttet. Alle uttalelser som går mot den olympiske ånd, spesielt mot kinesiske lover og reguleringer, kan bli straffet, sa han før lekene, ifølge The Guardian.

Uttalelsene vakte sterke reaksjoner. Den australske idrettsministeren Richard Colbeck kalte det «veldig bekymringsfullt», og understreket utøvernes frihet til å uttale politiske meninger på sosiale medier og i intervjuer.

Det svenske skøyteesset, Nils van der Poel, dobbelt gullvinner med verdensrekord etter lekene i Beijing, er blant dem som har gått ut mot at Kina fikk OL.

KRITISK: Nils van der Poel. Foto: MATHIAS BERGELD / BILDBYRÅN

Underveis i mesterskapet ville han ikke kommentere situasjonen, men etter han kom tilbake til Sverige, åpnet han noe mer opp.

– Jeg synes det er helt forferdelig. Men jeg tror ikke jeg skal si for mye om det fordi vi fortsatt har en tropp i Kina, sa han til Aftonbladet etter å ha kommet tilbake på svensk jord.

Van der Poel valgte å trekke en parallell til 1930-tallets Tyskland.

– OL er mye. Det er et fantastisk idrettsarrangement hvor man forener verden og nasjoner møtes. Men det er også hva Hitler gjorde før han invaderte Polen, og det er hva Russland gjorde før de invaderte Ukraina (annekteringen av Krim i 2014). Jeg synes det er ekstremt uansvarlig å gi det til et land som bryter menneskerettighetene like tydelig som det kinesiske regimet gjør, sa Van der Poel.

Kina har fått sterk kritikk for å bruke lekene som en form for «sportsvasking».

Det vakte reaksjoner da langrennsløperen Dinigeer Yilamujian var med på å tenne OL-ilden under åpningsseremonien. Hun er uigur og kommer fra Xinjiang-provinsen hvor det er estimert at over én million uigurer er satt inn i interneringsleirer.

– Det er et PR-stunt for å forsøke å lure omverdenen til å tro at det som sies om behandlingen av uigurene ikke er sant. Det tror jeg er håpet, sa generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs etter åpningsseremonien.

Xi Jinping ble president i Folkerepublikken i 2013, og har siden blitt den kanskje mektigste kinesiske lederen siden Mao – og blir trolig sittende lenge.

I 2017 bestemte kommunistpartiets kongress at Xi skulle skrives inn i landets grunnlov. Det har kun blitt gjort med to ledere tidligere i Folkerepublikken Kinas historie, grunnlegger Mao Zedong og Deng Xiaoping. Sistnevnte sto bak flere store økonomiske reformer på 80-tallet.

Det var Xis politiske filosofi om «sosialisme med kinesiske kjennetegn i en ny æra» som ble innlemmet i grunnloven som et tankesett.

I 2018 vedtok Folkekongressen en endring i grunnloven som fjerner begrensningene på antall perioder en president kan sitte. Denne høsten er det igjen valg i Kina, hvor Xi kan bli valgt for tredje gang.

KINAS LEDER: Xi Jinping hadde æren av å offisielt åpne årets OL. Foto: BEN STANSALL / AFP

Også forholdet til Norge har vært kjølig en årrekke etter Liu Xiaobo i 2010 fikk Nobels fredspris. Kina svarte med å stoppe importen av norsk laks.

I arbeidet med å bedre forholdet til Kina, har norske myndigheter brukt idretten aktivt og Kulturdepartementet har på vegne av norsk idrett forpliktet seg til et idrettslig samarbeid med Kina – en avtale som går ut like etter at OL er over.

– Norsk idrett ble kastet inn som kjøttbein da Norge skulle blidgjøre Kina etter Liu Xiaobo fikk fredsprisen (i 2010, red anm.). Det er maktmisbruk fra den forrige regjeringen, idretten bør kreve den oppsagt og ikke løpe regjeringens politiske ærend i Kina. Helt forferdelig, sa tidligere langrennsløper, nå stipendiat i idrettshistorie ved Norges idrettshøgskole, Gudmund Skjeldal til VG i høst.

MAKTMISBRUK: Gudmund Skjeldal er sterkt kritisk til måten norsk idrett har blitt brukt for å pleie forholdet til Kina etter at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris. Foto: Jan Petter Lynau / VG

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Yan Jiarong var talsperson for Den internasjonale olympiske komité (IOC). Det er feil, vedkommende er talsperson for OL-organisasjonen Beijing 2022. Feilen ble rettet kl. 11.45 22. februar 2022.