– Når det sto på som verst så tenkte jeg på å legge opp. Så gikk det to dager, så ble ikke det noe av, sier Eckhoff til VG og ler godt.
Det er jo sånn vi så ofte har sett henne de siste årene, i godt humør gjerne etter særs gode resultater.
Våren og sommeren har imidlertid vært alt annet enn morsom for 32-åringen.
Eckhoff møtte den berømte veggen etter sesongavslutningen i Holmenkollen i mars, men er ikke veldig lysten på å snakke om nedturen.
– Jeg gikk på en smell. Det startet da jeg fikk corona etter verdenscuprennene i Holmenkollen. Så fikk jeg en del ettervirkninger og da måtte jeg ta en pause. Jeg slet med søvnen og var utslitt, rett og slett.
Husker du denne? Eckhoff-manøveren under OL fikk oppmerksomhet.
Noe av forklaringen skyldes nok hardkjøret Eckhoff har vært gjennom inn mot OL og utfordringene en pandemi representerer for en toppidrettsutøver. Hun har slitt mentalt og fysisk.
– Jeg har vært gjennom et ganske rått kjør de siste to årene hvor jeg har «pushet» godt og stått i det. Det har vært mye trening og mange tøffe prioriteringer. Det fikk jeg smake på i våres. Da var jeg utkjørt.
Da kom også tankene om å legge opp. Det er kanskje ikke så rart når du har OL-medaljer i alle valører, 10 gull fra VM og også har vunnet verdenscupen sammenlagt.
– Jeg kunne jo lagt opp og vært fornøyd. Jeg kunne jo gjort det fordi jeg kan se tilbake på kjempegode resultater. Men jeg hadde ikke lyst til å gi meg på en slik måte. Det er ikke sånn jeg vil avslutte karrieren min, sier Eckhoff.
Hun har kjørt sitt eget løp i vår og sommer med en treningshverdag som har vært alt annet enn perfekt. I april trente hun ikke. Hun prøvde seg litt i mai. Det fungerte heller ikke.
– Jeg holdt på litt i juni, så kuttet jeg juli. Men jeg har trent litt likevel siden det er god terapi.
Hun er med andre ord langt etter skjema sammenlignet med alle andre.
– Sånn er virkeligheten. Jeg har ikke fått lagt ned den jobben jeg har gjort før. Heldigvis har jeg 10 år med «verdenscupnivå» inne, så det kan jeg ikke tenke så mye på. Det får jeg ikke gjort noe med. Det viktigste er at jeg er frisk, at jeg får sove og har det bra.
Eckhoff hadde en lite elegant start på OL-løp:
– Du er i «vater» igjen?
– Delvis. Jeg jobber meg tilbake sakte, men sikkert. Jeg begynte å trene igjen i slutten av juli og nå synes jeg at det fungerer bedre og bedre. Jeg har ikke den mengdetreningen inne, så nå handler det om å prøve å få god kvalitet på det jeg gjør utover høsten.
Høydesamlingen på favorittplassen i Italia hvor de norske skiskytterne er nå, står Eckhoff over. Hun har ikke nødvendig treningsgrunnlag.
Etter en økt på en varm dag i Holmenkollen er hun klar på at ambisjonene er å starte i verdenscupen i Kontiolahti i slutten av november og bygge seg opp ved å konkurrere i verdenscupen.
– Ja, jeg har troen på det. Jeg klarte å snu «skuta» i fjor med dårlig form, og bare jeg er i «vater» så vet jeg at jeg går fort på ski.
– Vi skal vel ikke forvente at Tiril Eckhoff er med og kjemper om pallplasseringer fra start i verdenscupen?
– Jeg håper selvfølgelig det. Jeg har troen jeg. Så får vi se når det nærmer seg om jeg går alt eller om det blir gjort tilpasninger og prioriteringer.
Målet for sesongen er fortsatt VM i Oberhof (Tyskland) fra 8. til 19. februar.