Når Skiforbundet ikke ønsker å fortelle når de har styremøte, så får man umiddelbart en følelse av at det er ugler i mosen. Her skal det foregå det noe som omverdenen ikke skal få innsyn i. Og dette skjer i en folkebevegelse som til overmål er vår nasjonalidrett.

Nå klarte de ikke å holde møtet hemmelig. Media er, og skal være, en plagsom samarbeidspartner i så måte. Media inviteres inn i varmen når det går bra, men holdes på mer enn en armlengdes avstand når det brygger opp til bråk. Da møtet ble kjent fikk representantene beskjed om å ta seg inn lokalet bakveien.

Denne gang lyktes ikke hemmeligholdet, og da blir det litt kleint å komme i etterkant å si at møtet ikke er hemmelig likevel. Informasjonen fra det forrige møtet, med en sterk splittelse, ble også forsøkt holdt hemmelig. Det kler en frivillig organisasjon dårlig å drive politikk i det lukkede rom.

Petter Northug er årsaken til at følelsene koker og at skiforbundet er blitt mediesky. De jobbet i hemmelighet med å få til en avtale som innlemmet Coop i forbundets eksklusive sponsorportefølje. Arbeidet med den avtalen har tydeligvis gått i stå.

Les også: Northug har skapt kaos

Nå kjenner skipresident Erik Røste, som tilhører mindretallet i sitt eget styre, på følelsen av bære staur. Flertallet består av «hardlinerne» som ønsker å følge opp vedtaket fra i fjor vår om å tvinge Northug inn på laget. Et mindretall ønsker å lempe på reglene slik at både Northug og andre får større frihet til å profilere sine personlige sponsorer.

Jeg sliter litt med å forstå hvorfor saken må behandles på nytt, all den tid det ble fattet et vedtak. Har det kommet til nye momenter, eller er Gardermoen-møtet bare et revansjeoppgjør tvunget frem av et skuffet mindretall?

De forskjellige idrettene under skistyrets paraply spriker like mye. Alpint, hopp og kombinert følger flertallet i langrenn. Freestyle og Telemark er for en oppmyking av reglementet.

Flere langrennsløpere enn Petter Northug har kviet seg for å undertegne landslagsavtalen, og nå er det kjent at heller ikke alpinprofilene Henrik Kristoffersen og Kjetil Jansrud har signert. Det gjør at situasjonen blir ekstra betent.

Les også: Berettiget misnøye

Rent økonomisk lever langrenn godt med at Petter Northug står utenfor landslaget, men det gjør ikke alpint som pådro seg et underskudd på drøyt fire millioner kroner i fjor og har stort et oppmagasinert underskudd. For alpinkomiteen vil det være dramatisk om de største profilene vender fellesskapet ryggen.

Det som foregår nå er en steinhard kamp om prinsipper. I den situasjonen er det sikkert bekvemt å lukke prosessen.

Hva med etikken i bunnen av denne prosessen? Idretten lever i sin egen autonome verden og er ikke underlagt offentlighetsloven. Den lever etter en regelbok de selv har skrevet og gjør stort sett som den vil. Slik sett er Skiforbundet i sin fulle rett til å lukke prosessen og holde offentligheten utenfor.

Les også: Antyder kommersielt samarbeid mellom Petter Northug, RBK og Coop

Hemmelighold gir noen tvilsomme signaler utad, og det er vanskelig å skjønne at Norges største folkebevegelse ikke skal være åpen og inkluderende. Og at de ikke skal våge å ta en prinsipiell debatt, som dette faktisk er, i full åpenhet.

Jeg tillater meg å spørre hvorfor deler av idrettsbevegelsen ikke kan være like åpen og demokratisk som samfunnet for øvrig? Norges Idrettsforbund har faktisk gått langt i å gi fri informasjonsflyt fra sine styremøter. Der ligger alt på nett både før og etter. Men skiforbundet vil helst ikke fortelle når de har styremøte. Det kler en grasrotorganisasjon dårlig.

For øvrig forvalter idretten ikke bare sine egen penger, men også samfunnets verdier. Idretten har fått sitt samfunnsoppdrag fra Stortinget. Det bør den ikke glemme hvis den vil nyte godt av politikernes velvilje.

Les også: Ja takk, begge deler