«Odd og Glimt er viktigere for norsk fotball enn storlagene»

KOMMENTAR: Akkurat nå er Odd og Glimt viktigere enn storlagene. Hvis norsk klubbfotball skal bli bedre.

Bodø/Glimt har scoret 15 mål på fire kamper denne sesongen. Tre av dem kom mot Rosenborg på Lerkendal. Bodø/Glimt har scoret 15 mål på fire kamper denne sesongen. Tre av dem kom mot Rosenborg på Lerkendal. Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

Det er i Bodø og Skien vi finner den fotballen som vi håper å se mer av, vi som velger å se fotball som en kombinasjon av teknisk utfoldelse og effektiv angrepsfotball.

Ikke fordi Eliteserien er spesielt svak for tiden, den holder nok det nivået som vi kan vente i en middels europeisk fotballnasjon. Målene er mange, kampene er spennende og det er artig å følge med.

Hvis det mest typiske ved norske lag er en ganske tung fotball der «best uten ball» har fått en meningsløs status, så har Bodø/Glimt og Odd vist oss at det er mulig også for norske lag å utvikle spillet. Molde hadde Glimt med seg i fjor, det må gjerne bli flere i år.

Ball i hatt

I den grad det må bevises at det finnes en utvikling, kan vi gå tilbake til den første omgangen mellom Rosenborg og Glimt.

Rosenborg, bemannet med rutinerte, respekterte spillere som i årevis har gjort det skarpt på høyeste norsk nivå, ble utsatt for rundspilling. Eller ball i hatt, et uttrykk som ble brukt tidligere når det ene laget var helt overlegent.

Og hvilken metode benyttet Glimt seg av? Smidig ballbehandling, fascinerende samspill på små flater, midt blant muskuløse Rosenborg-ben. Det var et sammenhengende teknisk sirkus inne i Rosenborg-feltet.

Kjetil Knutsens mannskap ga aldri opp mot Rosenborg, og fikk belønning for strevet. Foto: Ole Martin Wold, NTB scanpix

Det var mulig fordi de hadde noe ekstra å by på. Mot. Fryktløshet. Frekkhet. Å miste ballen er visst ingen katastrofe likevel.

Uttellingen sto ikke i forhold til spillet, og Rosenborg klarte å kjempe seg opp i ledelse ni minutter før slutt.

Men Glimt-spillernes selvtillit var urokkelig. Iskaldt og fortsatt like modig gjenopprettet de pasningsspillet fra første omgang, klikk klakk, 2–2 og klikk klakk igjen, 3–2.

Og det skjedde dagen etter at Odd med det samme spillet slo Vålerenga 4–1.

Ungt og frekt

Hvis teknikken, spilleforståelsen og motet strekker til, er det ikke nødvendig å øse ballen vekk så fort det dukker opp en motspiller i øyekroken.

Hvem er det som er frekke nok til å gjøre opprør mot det som er vedtatt god fotball i Norge? Svar: Tenåringer som ser muligheter, ikke frykt. De er mange dette året.

Det var nesten sjokkerende da Odd kastet innpå 18 år gamle Filip Jørgensen mot Vålerenga og han overtok styringen helt. Odd har flere slike på lager, og de finnes i andre klubber også.

Vis fakta ↓
5. runde i eliteserien
Filip Jørgensen (18) imponerte da han kom inn til sin debut i Eliteserien da Odd slo Vålerenga 4–1. Foto: Trond Reidar Teigen, NTB scanpix

Bjarne Berntsen mønstret Sondre Auklend fra start hos sitt Viking, og 17-åringen åpnet med et dribleraid som ga hjørnespark. Brann, kjent for å mislike unge spillere, har plassert Ole Martin Kolskogen (19) i midtforsvaret dette året.

Vi har sett at Sandefjord satte inn Peder Johansen (16) fra start, det gikk fint. og når vi studerer lagoppstillingene, er det blitt mange av ungguttene. Vålerengas Osame Sahraoui (18) slo til i siste kamp.

Fødselsattesten er ikke en garanti for moderne og variert fotball. Balanse både i ferdigheter og alder vil alltid være en fordel. Men det ser faktisk ut som om tenåringene trekker de rutinerte med seg i et pasningsspill som de ikke har vært vant til uten å få høre stygge brøl fra sidelinjen.

De unge leder de gamle.

Ole Martin Kolskogen (19) ser ut til å ha etablert seg i midtforsvaret til Brann. Foto: Jan Kåre Ness, NTB scanpix

Fortsatt vil vi se mange norske klubber, kanskje de fleste, legge mer vekt på å holde unna i forsvar enn å skape angrepsglede. Men for lag som Sarpsborg, Aalesund, Start, Haugesund og Mjøndalen kan vi ikke kreve noe annet. De er der for å overleve. Å rykke ned gjør ikke mange glade.

Men glede – den kan vi som er nøytrale, finne andre steder. Veldig gjerne hos Odd og Bodø/Glimt – i håp om at de begge holder sesongen ut og gir Molde motstand.

Og så må gjerne Rosenborg, Vålerenga og Brann følge opp.