– Det er et eventyr, sier en emosjonell Tarjei Bø i et intervju vist på TV Norge etter lørdagens skiskyttersprint.

– Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Jeg var nær i forrige OL og ett skudd unna her om dagen, så jeg følte at kanskje det aldri kom til å gå. Men det gikk. Det er en stor dag, sier storebror Bø kort tid etter rennet i Beijing.

Etter mange forsøk – og mange nedturer – fikk 33-åringen endelig sin første individuelle OL-medalje. Han fikk attpåtil dele det med lillebror Johannes Thingnes Bø, som tok OL-gull på sprinten.

På andre siden av verden, hjemme i stua i Stryn sto jubelen i taket da medaljene var sikret. Underveis var det langt mer anspent stemning i rommet.

– Jeg pleier ikke å være nervøs, men i dag skalv og ristet jeg. Det var helt uvirkelig at han beholdt den tredjeplassen, sier mamma Aslaug Hildegunn Thingnes Bø.

Både mor og far er klar på at det var bronsemedaljen som var viktigst i dag.

– For å være helt ærlig, så var jeg mye mer glad for Tarjeis medalje. Bronsen er god som gull, sier moren.

STOLTE FORELDRE: Klemet Bø og Aslaug Hildegunn Thingnes Bø. Foto: Jostein Magnussen / VG

Hun forsikrer at Johannes ikke blir fornærmet av det. Sønnene var raskt på Facetime til foreldrene og der sa gullvinneren akkurat det samme: Bronsen var størst i dag.

– De var så glad og lykkelig, jeg har aldri sett dem så «gearet», men så hadde de to unger på pallen. At jeg endelig klarte drømmen min om en individuell medalje ble nesten for mye for dem, sier Tarjei Bø til VG.

– Vi er bortskjemt med gode resultater. Når du ringer familien ser du hvor mye det betyr. Det er en god følelse å få levert gjennom kamera, at det er ekstremt godt det som er gjort, sier Johannes Thingnes Bø.

Foreldrene har vært tett på sønnenes utvikling fra første dag.

– Jeg har stått mine timer på standplass og frosset på ryggen. Grunnlaget ble lagt på Markane i Stryn, forteller Klemet Bø.

– Det er helt utrolig stort, konkluderer han om dagens medaljefangst i Kina.

Endelig!

Tarjei Bø har vært uhyre nær tidligere.

På jaktstarten i Pyeongchang for fire år siden ble det en fjerdeplass. På normaldistansen for noen dager siden var han i posisjon til å ta medalje, men bommet på aller siste skyting.

Det hele endte med en skuffende sjetteplass, som Bø omtalte som «en tøff opplevelse».

Det har riktignok blitt tre OL-medaljer. Alle på stafett.

Utover det har det aldri klaffet på de individuelle øvelsene for Tarjei Bø i OL-sammenheng.

Før denne lørdagen under lekene i Beijing. Og da klaffet det skikkelig, for lillebror Johannes Thingnes Bø tok gullet.

– Det er masse glede, men også en lettelse. Det er en syk opplevelse. Det er helt rått. Tenk at vi kan ha denne opplevelsen sammen og ha dette med oss for resten av livet, sier Bø, som sier han gleder seg til å kunne dra hjem til Stryn og dele dette med familie.

Gullgrossisten Johannes Thingnes Bø startet intervjuet med å fokusere på storebrorens bronse, til tross for at han tok medalje av edleste valør:

– Jeg er først og fremst utrolig glad på Tarjeis vegne, sier gullvinner Thingnes Bø til Discovery etter rennet.

Hylles av lagkameratene

Lagkameratene Sturla Holm Lægreid og Vetle Sjåstad Christiansen endte på henholdsvis 7.- og 20. plass. De gledet seg veldig over Bø-brødrenes suksess.

– De er utrolig sympatiske og fine folk. Fra jeg kom inn på laget har de vært veldig inkluderende og backet meg. At begge tar medalje i dag unner jeg dem, sier Lægreid til VG.

– Det er jo en fantastisk dag å være norsk på. Jeg kjenner jeg blir litt.. sorgen min blir mindre når de andre gjør det så bra. Johannes knuser alle med én bom, og endelig for Tarjei, sier Sjåstad Christiansen, som kaller Bø-brødrene «unike».

– Jeg tror jeg er mer rørt enn dem. Jeg hadde jo kommet i mål litt tidligere, så jeg hadde kommet meg over min skuffelse. Så jeg begynte å glede meg over deres prestasjon. Så hvis det var noen som grein, var det meg, legger Sjåstad Christiansen.