Jubelen har lagt seg etter medaljen. Nå er det tid for reparasjon.
– Jeg må inn til «EU-kontroll». Jeg er jo en plog, ler Marvik. Han går under navnet Tåsenplogen fordi han ofte dytter motstanderne ut av matten.
Men hemmeligheten som gjorde at VM ble ekstra vondt, var et ribbeinsbrudd kort tid før han skulle i aksjon. Det kunne han ikke fortelle om. Før nå.
Det skjedde under treningsoppholdet i Danmark halvannen uke før han skulle bryte i 130-kilosklassen.
– Jeg fikk en ganske hard trøkk der, som medførte et ribbeinsbrudd. Det var bare trener Fritz Aanes og støtteapparatet som visste det, sier 25-åringen.
Ikke uvanlig i bryting
Marvik forteller at det er en vanlig bryteskade, men selvsagt også et handicap når man skal bryte.
– Jeg ble forbannet og tenkte at dette ikke akkurat var optimalt. Vi måtte legge om planene.
Han kunne tatt smertestillende som ikke rammes av dopingreglementet, men valgte ikke å gjøre det av fare for at han skulle bli slapp. Planen var å unngå å måtte gå ned i parterre, på alle fire, som skjer etter at en bryter er dømt passiv bryting.
– Du kjenner det når en 130-kilosmann tar kobling på deg. Jeg tenkte lenge på hvordan jeg skal jeg greie å stå imot i parterre hvis motstanderen fikk den fordelen, hvis jeg blir underliggende og skal forsvare meg fra den posisjonen.
Valgte en ny taktikk
Svaret ble å kjøre ekstra hardt stående for å unngå å bli dømt passiv.
– Ett av mine våpen er kondisjonen og det fysiske. Jeg er sterkere og mer utholdende enn mine konkurrenter. Jeg vant passivt-poengene i nesten alle matchene, fortsatte bare stående.
Før bronsefinalen hentet han inspirasjon fra Stig-André Berge i Rio 2016, da Berge tok 3.-plassen. Da var Berge taktisk smart.
– Jeg prøvde det samme som ham i min bronsefinale mot en chilener, da jeg valgte å tape det første poenget for passivt, for så å ta det neste. Ved 1–1 fikk jeg seieren. Det siste poenget er avgjørende, men jeg spilte russisk rulett.
Ble 7 kg lettere
Det Marvik oppdaget da alt var over, var at han hadde gått ned 7 kg de to dagene han var i aksjon, 8. og 9. oktober.
– Det var helt ekstremt. Jeg har aldri opplevd noe lignende.
Kroppen var på høygir og i kampmodus. Forbrenningen var høy. – Jeg svettet masse også 40 minutter etter at en kamp var over.
Marvik er uansett lettet over at det gikk så bra. Han sier at bronsen er gull for ham. Ikke minst også med tanke på at han pådro seg en meniskskade under et løft på treningsleir i februar. Den har også skapt utfordringer.
Nå skal tiden brukes på å bli kvitt smerter og problemer med kroppen. Marvik har tatt fri fra organisert trening. Når han starter på igjen, er målet er å være klar til EM i mars, i Budapest.
– At alt gikk etter planen, ble en enorm lettelse og ga en god lykkerus. Og en opptur med tanke på videre satsing.