I forrige uke rykket den svenske fotballklubben AFC Eskilstuna ut med en hastemelding:
«Dmitrij Tsjerysjev er ferdig i klubben. Vi fortsetter jakten på ny trener».
Det var ikke noe spesielt med den kunngjøringen. Fotballklubber skifter trener, mange gjør det svært ofte, og som regel er svake resultater årsaken.
Men det var ikke grunnen til at russeren Dmitrij Tsjerysjev brått ga seg på nivå to i Sverige.
Han hadde ikke ledet Eskilstuna i en eneste kamp, han hadde knapt ledet dem i en treningsøkt.
Russeren sluttet frivillig etter tre timer i jobben. Tsjerysjev hevdet han ikke ville være i stand til å gjøre store endringer på kort tid, og ba klubben finne en ny trener.
Det må være nordisk rekord i kort treneransettelse på toppnivå. Men det er ikke verdensrekord.
Bergs korte Blackburn-eventyr
Det skapte en viss oppstandelse da Henning Berg ble tvunget til å forlate posten som manager for Blackburn etter 10 kamper og 57 dager.
Nordmannen satt selv i TV 2s studio høsten 2012 som ekspert, og advarte mot managerjobben i klubben han selv hadde spilt for halvannet tiår tidligere.
Så ringte nettopp Blackburn.
Han burde kanskje fulgt sitt eget råd, for ting var ikke helt på stell i Blackburn.
Men Berg tok sjansen, han hadde stor tro på seg selv, og suksess kunne være et springbrett til en enda større klubb.
Én seier på 10 kamper holdt ikke for Blackburn, de ville ikke gi Berg mer tid og sparket ham to og et halvt år før kontrakten løp ut.
Snaut to måneder i jobben er kort tid.
Men Brian Clough fikk enda kortere tid i Leeds.
Cloughs 44 dager i Leeds
Cloughie var på starten av 70-tallet the real thing på trenerbenken. Han hadde forvandlet Derby fra å være et svært middelmådig lag på nivå to, til å bli seriemestere i England.
En av de største rivalene på den tiden var Leeds United, ledet av Don Revie.
Clough mislikte Leeds sterkt, spesielt den røffe spillestilen under Revie. Clough antydet at Leeds-spillerne var voldelige.
Men da Revie ble ansatt som engelsk landslagssjef i 1974, kontaktet Leeds eksentriske Brian Clough.
– Dere kan kaste pokalene i søppelbøtten, for dere vant på juks, var Cloughs åpningsreplikk til skrekkslagne Leeds-spillere.
Sta og stolt som han var, utfordret Clough hele Leeds-systemet. Han gjorde seg uspiselig fra første dag på jobben, han kom på kant med stjernene Johnny Giles og Billy Bremner. Etter 44 dager med galskap, sinne og frustrasjon var Cloughs tid i klubben over – svært godt beskrevet i David Peaces’ bok The Damned United.
Én seier på syv kamper var ikke noe å rope hurra for.
Men Clough var ikke ferdig som manager, tvert imot.
Noen år senere bygget han Nottingham Forest til å bli en maktfaktor både i England og Europa.
Gazza på fylla igjen
Men Cloughs 44 dager i Leeds var fem mer enn Paul «Gazza» Gascoigne fikk i Kettering Town.
Ikonets tid i amatørklubben har nok gått litt under radaren for de fleste, men han står oppført med seks kamper som manager for Kettering Town i 2005: to seire, to uavgjort, to tap.
Det var likevel ikke resultatene som felte Gazza. Det var alkoholen, noe stjernen selv benektet.
– Jeg tok en dobbel brandy før en av kampene. Tidligere pleide det å være fire flasker med whisky om dagen, det er det ikke nå, hevdet Gazza.
Klubbeier Imraan Ladak hadde en helt annen versjon:
– Hvis du er en alkoholiker under behandling, er det ingen grunner til å drikke. Men Paul synes det er OK. Han føler at jeg burde gjort mer for ham. Men jeg har hatt samtaler med ham, problemet er at han ikke husker fordi han var full.
Gazza sa han ville kjøpe klubben for å beholde jobben. Ladak svarte at han ikke hadde råd til klubben selv med oligark og Chelsea-eier Roman Abramovitsj’ penger.
Rakk ikke flyet, ble sparket
Gazzas 39 dager i Kettering Town er strengt tatt ikke mye å skryte av i en CV.
Det var heller ikke italieneren Luigi Delneris 36 dager i Porto.
Den portugisiske klubben hadde vunnet Champions League 10 dager før Delneri ble ansatt. Han overtok jobben etter den mest lysende stjernen av alle managere, José Mourinho.
Men Delneri ble sparket før sesongen startet i Portugal, uten å ha ledet laget i en offisiell kamp.
I den offisielle meldingen het det at Delneri ble avskjediget av «personlige grunner».
Men den egentlige grunnen skal være at han gjentatte ganger aldri dukket opp på treningsfeltet.
Ved én anledning skal Delneri ha tatt seg to dager fri i hjemlandet Italia. Problemet var at han mistet et fly under mellomlanding på vei tilbake til Porto.
Det var dråpen for Porto-ledelsen, Delneri ble sparket. Men han fikk seg likevel gode jobber senere, og han har blant annet ledet Roma, Atalanta og Juventus.
Manageren som sparket seg selv
Den tidligere spissen Niall Quinn ansatte seg selv som manager i Sunderland i 27. juli 2006, i håp om å få skikk på den gamle storheten og lede dem tilbake til Premier League.
Quinn satt selv som styreleder i klubben, og mente han selv var skikket til også å være manager.
Å være både styreleder og manager i en fotballklubb, er en vrien dobbeltrolle. Og det tok ikke mange ukene før Quinn skjønte det.
Sunderland tapte de fire første seriekampene. Da de også ble slått av Bury i ligacupen, kastet Quinn kortene og sparket seg selv. Inn kom Roy Keane, som ledet Sunderland til Premier League.
– Jeg skjønte tidlig at jeg ikke passet til å være manager. Det var en god avgjørelse av styrelederen å sparke manageren, sa styreleder Quinn.
Han har aldri prøvd seg som trener igjen etter det.
52 trenerskifter på 21 år
Noen klubbledere er nok mer tålmodige enn andre. Palermos president Maurizio Zamparini kan trygt plasseres i kategorien «trigger-happy».
Siden 2000 har den italienske klubben ufattelige 52 trenerskifter, de flest utført av eksentriske Zamparini.
I 2011 bestemte han seg plutselig for å bytte ut treneren Delio Rossi med Serse Consi. Han ledet klubben til en overraskende seier over giganten Milan, men etter 4–0-tapet mot de sicilianske rivalene Catania var eventyret over.
Consi fikk fire kamper på 34 dager, og klubbpresidenten hentet tilbake mannen han nettopp hadde sparket: Delio Rossi.
– Jeg er så skuffet at jeg ikke klarer å snakke om det, sa Consi bittert.
Gjorde mytteri i pausen
Men 34 dager er lenge sammenlignet med tiden Kevin Cullins fikk i Swansea.
«Kevin, who?», var overskriften i lokalavisen da klubben hadde ansatt sin helt ukjente manager.
Cullins fikk da også bare to kamper på én uke, før spillerne sørget for å bli kvitt manageren.
Det vil si, han fikk i realiteten bare en og en halv kamp. For spillerne gjorde mytteri i garderoben ved pause før andre omgang borte mot Swindon 13. februar 1996.
Cullins hadde knapt startet pausepraten, før spillergruppen tok kommandoen. Manageren fikk beskjed om å holde seg unna, spilleren Christian Edwards tok over taktikktavlen og la planen for andre omgang.
Rett etter kampen ble det bekreftet at Cullins ikke lenger var Swansea-manager, etter bare syv dager i jobben.
Managerkarrieren var så kort for ukjente Kevin Cullins, at vi ikke klarer å finne bilder av ham.
Men politiet har nok mugshot i arkivet, for Kevin Cullins forsøkte seg på en helt ny karriere etter fotballen: Som kriminell. Cullins har to fengselsdommer på ni måneder bak seg: Grunn? Svindel.
Sparket etter 10 minutter
Et par måneder, et par uker, et par dager, et par timer, alt det må likevel føles som en evighet for stakkars Leroy Rosenior.
Han fikk sparken i Torquay etter bare 10 minutter, som er verdensrekord i kort trenerkarriere.
Rett før Rosenior ble presentert som manager, satt klubbledelsen i sluttforhandlinger med et lokalt konsortium om oppkjøp av klubben.
Samtidig som Rosenior ga sitt ja til Torquay, var oppkjøpet i orden. Konsortiet krevde Colin Lee som ny klubbdirektør, og han krevde Paul Buckle – ikke Rosenior – som manager.
Rosenior måtte snu i døren, han var ferdig.
Det hører med til historien at Rosenior hadde fine år i sitt første opphold som Torquay-trener i perioden 2002–2006, men til alle trenere som klager over at dere får for dårlig tid:
Bruk 10 minutter på Leroy Roseniors skjebne i hans andre periode i klubben. Det var så kort tid han fikk.
Kilder: Wales online, The Athletic, Four Four Two, BBC, Sky Sports, Bleacher Report.