– Jeg vil ikke fremstå bitter. Det er jeg ikke. Men jeg er oppgitt og skuffet. Apparatet som skulle ivareta meg, sviktet. Derfor vil jeg ha null tillit til det i fremtiden, sier Henrik Ingebrigtsen og sikter til Norges Friidrettsforbund.

– Men jeg er selvsagt først og fremst glad for at Jakob ikke ble smittet, understreker han.

Sportssjef Erlend Slokvik i Norges Friidrettsforbund sier at han kan skjønne Henrik Ingebrigtsens oppgitthet. Han forteller også at forbundet for to uker siden hadde en grundig evaluering med alle i VM-støtteapparatet. I går hadde han det med alle i EM-støtteapparatet.

– Jeg kan love at vi har gjennomgått alt vi gjorde. Man kan si at vi kunne vært enda strengere. Men samtidig måtte vi trene og forberede oss. Det innebærer en risiko i seg selv, sier Slokvik konfrontert med Henrik Ingebrigtsens uttalelser.

Det var friidrettsforbundet som organiserte den såkalte precampen i Berkeley i California i forkant av friidretts-VM i Eugene 15.–24. juli, der Jakob Ingebrigtsen vant sølvmedaljen på 1500 meter og gullmedaljen på 5000 meter.

Den suksessen hang etter alt å dømme i en tynn tråd med Henrik Ingebrigtsen informasjon og opplevelse av det som skjedde under oppkjøringen til mesterskapet.

Det er kjent at fire personer i det norske støtteapparatet avga positiv coronatest for covid-19 i Berkeley, og at 800-meterhåpet Hedda Hynne gjorde det.

En av de fire smittede i støtteapparatet var Henrik Ingebrigtsen. Her forteller han om forløpet til sin positive test lørdag 9. juli, samt det som skjedde i etterkant – slik han oppfattet det.

– Jakob og jeg kom fra Flagstaff (høydeopphold) til Berkeley 4. juli, de andre en dag eller to senere. Det ble påvist smitte i troppen fredag (8. juli). Jeg avga negativ test den dagen, men positiv morgenen etter, sier han.

Frem til da hadde han og Jakob Ingebrigtsen bodd på samme rom. Erlend Slokvik opplyser at de var tildelt et ekstra stort rom, med separate soverom og bad, fordi det opprinnelig var slik at også Filip Ingebrigtsen skulle innkvarteres sammen med dem.

Filip var kvalifisert for VM på 1500 meter, men trakk seg fra mesterskapet på grunn akillesproblemer.

– Vi var i så måte kanskje heldig. Da Henrik testet positivt ble Jakob isolert, og han tok det veldig rolig. Jeg kjørte ham på trening, og jeg følte ikke at det var noe stress forbundet med det som hendte, sier Erlend Slokvik.

Med henvisning til friidrettsforbundets landslagslege Ove Talsnes sier han at det er vanskelig å si når og hvor smitten oppsto. Han påpeker også at det var «mye» smitte i forbindelse med precampene og mesterskapet i California og Oregon, blant annet hos svenskene.

På spørsmål om hvordan Jakob Ingebrigtsen – som testet positivt i mars – reagerte da han fikk beskjed om at storebroren hadde testet positivt, svarer Henrik Ingebrigtsen «med ironi».

– Han sa «det er karma!» fordi jeg i to og et halvt år hadde holdt meg vekk, hadde vært smittefri og var vaksinert tre ganger. Så kom jeg til precampen der alt skulle være tilrettelagt for å unngå smitte, og der skjedde det, sier han.

Henrik Ingebrigtsen tilføyer at han hadde planlagt å løpe 5000 meter i et stevne i Los Angeles fredag 15. juli – seks dager etter at han testet positivt i Berkeley – for å klare kvalifiseringskravet på distansen til friidretts-EM i München 15.–21. august.

Etter forhåpentligvis å ha klart det, skulle han dra til St. Moritz for å trene i høyden foran mesterskapet i Tyskland.

Den sjansen og planen røk da han ble smittet og syk.

Jakob Ingebrigtsen og Henrik Ingebrigtsen ble isolert på hvert sitt rom.

– Jakob og jeg testet oss to ganger hver dag. Jeg var ikke ute av rommet på nesten en hel uke, sier Henrik Ingebrigtsen.

Jakob Ingebrigtsen satte seg på flyet nordover til Eugene, Henrik Ingebrigtsen kom – til overraskelse for de fleste – noen dager senere for å fungere som altmuligmann for Jakob under VM. Vel å merke i leiebil fra Berkeley, fordi han etter å ha avgitt negativ test i henhold til amerikanske smittevernregler ikke kunne gå om bord i fly.

FIKSET EGEN ADGANG: Henrik Ingebrigtsen dro til Eugene og broren Jakob i stedet for St. Moritz da covid-smitten spolerte hans egen sportslige planer – og skaffet seg akkreditering til VM. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Henrik Ingebrigtsen forteller at bilturen tok ni timer, og at han da var sterkt redusert som følge av sykdommen. Han er fortsatt ikke fullt ut restituert fra den, og han hevder det har fått «enorme konsekvenser» for det sportslige.

I Eugene oppsto en situasjon Henrik Ingebrigtsen karakteriserer som et paradoks. I Berkeley ble han som covid-smittet beskrevet som en person i støtteapparatet. På spørsmål om det var en «feil opplysning» fra forbundets side, svarer Erlend Slokvik at Henrik Ingebrigtsen «ble jo det». Han var en treningspartner for Jakob Ingebrigtsen, men ikke blant dem som skulle til VM. Han skulle opprinnelig tilbake til Europa.

– Vi ønsket ikke å gå ut med navn (på de smittede). Hadde vi sagt at en av dem var en utøver som ikke skulle til VM, ville mediene kjapt ha funnet ut hvem det dreide seg om, forklarer han.

I Eugene kunne ikke Norges Friidrettsforbund akkreditere Henrik Ingebrigtsen som en del av sin VM-tropp. Han måtte, som han uttrykker det, fikse den på egen hånd.

Friidrettsforbundets sportssjef Erlend Slokvik sier nå, som han gjorde det i VM, at forbundet ikke hadde flere akkrediteringer tilgjengelig. De hadde brukt alle de hadde fått fra arrangøren.