– Mange tenker at det vi gjør, er som å kjøre på veien. At det ikke er noe stress, sier Dennis Hauger og ler litt.
Det finnes fortsatt enkelte som tror at racerførere kan slippe unna ved å være utrent. Hauger vet godt at det ikke er tilfelle. Det har han merket på kroppen i lang tid. Helt siden han var liten, har han trent for å kjøre superbiler.
Under Formel 1, motorsportens største sirkus, finnes Formel 2. Det er her Hauger nå konkurrerer.
Hastighetene er over 200 km/t. Bilens grep og aerodynamiske teknologi gjør at farten er høy, både på flatene og i svinger.
Da blir det mye trykk på kroppen. For å kunne kjøre en bil under de forholdene, må en helt spesiell form for trening til.
– Ekstremt tungt
For Hauger kan et løp vare over en time. Underveis utsettes kroppen jevnlig for G-krefter med en styrke på nærmere 4. G-krefter er en måleenhet som beskriver belastningen man utsettes for ved akselerasjon. Om et objekt opplever en akselerasjon på 2g, vil det bli dobbelt så tungt som hva det er til vanlig på Jordens overflate.
Ifølge Store Norske Leksikon utsettes astronauter for rundt 3g ved oppskyting. Spesialtrente jagerflypiloter kan merke opptil 10g ved en U-sving.
Når Hauger kjører Formel-bil, blir hver minste bevegelse tyngre. Rattet blir «ekstremt tungt», forklarer det norske racinghåpet.
19-åringen tilhører ungdomsakademiet til Red Bulls Formel 1-lag. På sosiale medier deler han klipp fra de fysiske treningsøktene sine. De innebærer noe litt annet enn hva du og jeg gjør på Sats. Man kan se at Hauger løfter vekter mens han sitter på yogaball, eller at han gjennomfører tunge tester for nakken på Red Bulls hovedkvarter:
Nettopp nakken er viktig. Den får kjørt seg under løpene.
Racerførernes trening er komplisert av spesielt to grunner:
De må ha utholdende styrke for å prestere under G-kreftene.
De må være lette. De fleste førerne i Formel 1 veier mellom 65 og 70 kg. Jo mer man veier, desto tyngre blir det å takle G-kreftene.
– Det er kombinasjonen av dette (styrke og vekt) som er vanskelig. Du trenger muskelmasse, men du vil ikke bygge for mye av den heller, forteller Jan Åge Asgrimplass.
Han er fysisk trener for Hauger og resten av Team Norway, som regnes som Norges elitelandslag i motorsport.
– Vi trener mye på yogaball ved at han for eksempel står i pushup-posisjon med hendene på ballen. Så dytter jeg ham fra side til side i hoftepartiet for å simulere G-kreftene han kjenner i bilen. Mens jeg gjør det, skal han være mest mulig stabil i siden og armene, forteller Asgrimplass.
Ryggen er også viktig. Mange utøvere sier at de sliter med den gjennom en lang sesong. Hauger trener ofte rygg ved at det er beina som er på ballen, mens Asgrimplass igjen dytter ham.
Treningen kan også se slik ut:
Må reagere raskt
Treningsøktene består gjerne av noen fellesnevnere:
De er lange, slik at det er Haugers utholdende styrke som trenes.
Om han trener utholdenhet på sykkel eller tredemølle, er det langkjøring eller intervaller som gjelder. Langkjøring er gjerne lengre økter på bortimot én time i ett og samme tempo. Det er gunstig fordi det samsvarer noenlunde med lengden på et Formel 2-løp.
Intervalløktene er mer intense. Intervallene kan variere fra fire minutter til tre sekunder, helt avhengig av hva som er fokus den dagen.
Reaksjonsevne er også viktig. Du har kanskje sett på Netflix-serien «Drive to Survive» hvordan Pierre Gasly reagerer lynkjapt når treneren hans slipper tennisballer foran ham før løp. Den samme øvelsen gjør Hauger.
– Vi kjører så fort og er på grensen med bilen. Du må gjøre mange små justeringer når du kjører fort. Hvis du gjør en liten overstyring i 200 km/t, skal du være rask med å rette opp for å redde bilen. I tillegg har du lys, dueller med de andre og annet du skal håndtere i stor fart, sier Hauger.
– Dedikert
Asgrimplass beskriver Hauger som «et fysisk talent».
– Når jeg introduserer ham for nye tekniske øvelser, tar han dem ekstremt fort. Hvis han ikke mestrer noe med en gang, jobber han intenst på økter alene.
Og når de møtes igjen, pleier Hauger å imponere ham. «Sjekk her», sier han til Asgrimplass. Så viser han fremgangen sin og hvor hardt han har jobbet.
– Jeg har utfordret ham til å gå på hendene. Det er bra for motorikk og kroppsbeherskelse. Det mestrer han overraskende bra. Det er gøy å se at han er så dedikert.
Slik preges kroppen av et løp
All treningen kommer godt med når Hauger kjemper om å være en av de få som tar steget opp fra Formel 2 til øverste nivå. Det kjøres på baner med alt fra 10 til rundt 20 svinger. For noen uker siden konkurrerte Hauger på Jeddah-banen i Saudi-Arabia. Den har 27 svinger, flest av alle.
Det blir mange tunge repetisjoner. Hauger forklarer hvor belastende et løp er for kroppen.
– Man har trent for dette i mange år, men i Formel 2 og 1 blir det ekstremt. Jeg mistet to kilo under hovedløpet i Jeddah. Det sier litt om hvor fysisk det er, væsketapet underveis og hvor mye som kreves for å holde hundre prosent fokus under et løp. Om du blir sliten og gjør ditten og datten, mister du plutselig to tiendedeler på en runde. Det er ganske mye i løpet av et løp.
– Hvordan kjennes det ut etterpå? Som at du har fått juling?
– Ja, egentlig, sier Hauger med et smil om munnen.
Totalt kjører han 26 løp denne sesongen. Det blir mye smerte.
Men om han en dag kommer til Formel 1, vil alt være verdt det.
Videoklipp: Jan Åge Asgrimplass