Lenge var hun blant verdens best trente kvinner. Nå er hun hele Norges tøffing i «Mesternes mester».
Men Kristin Holte (36) har også vært gjennom mørkere stunder. Stunder da hun syntes synd på seg selv, stunder da hun følte seg mislykket. Men et spørsmål hun fikk på sykesengen, startet en ferd som endret livet hennes.
Her er fortellingen om crossfit-ikonet som fikk drømmene knust, men fant en vei ut av de vonde tankene – og morgenritualet som formet henne.
En mesters tårer
Kristin Holte tørket tårene. For det hun så fremfor seg, var så rørende.
To rader av mennesker som klappet. For henne.
Med korte skritt gikk hun bortover gulvet og sugde inn hyllesten. «Én av tidenes beste crossfit-utøvere», hørte hun speakeren si.
Drøyt et år er gått siden den dagen da Kristin Holtes crossfit-karriere tok slutt.
«De vet faktisk hvem jeg er. De anerkjenner det jeg har gjort», tenkte hun.
36-åringen fra Hokksund er et internasjonalt crossfit-ikon. I disse dager når hun ut til et bredt publikum i «Mesternes mester» på NRK.
– Var «Mesternes mester» lett for deg?
– Hvis noen sier det er lett, så lyver de. Det var utfordrende på så mange måter. Man må ofte gjøre ting man ikke har trent på og finne ut av beste fremgangsmåte der og da, litt som i Crossfit.
Det er kanskje ikke så rart at Holte imponerer stort i det populære NRK-programmet.
Crossfit handler nemlig om å være best i alt. Du må være råsterk, utholdende, rask og smidig. For Kristin Holte innebar det fem–seks timer trening daglig (med mobilen i flymodus) i mange år. Å bli aller best krevde hardt arbeid og disiplin.
Men mest av alt krevde det mental styrke. Nå vil Holte lære bort alt det hun skjønte på veien.
Spørsmålet som endret alt
Denne historien starter på en sykeseng i desember 2013, da Kristin Holte følte det som om hennes verden raste sammen.
Noen år tidligere hadde to tretthetsbrudd ødelagt en lovende stavsprang-karriere. Men så hadde Holte funnet en ny lidenskap. Hun hadde gått inn i crossfit med glød og vilje.
Treningen var inspirerende, men den tok selvfølgelig på. Den førjulsperioden kjente hun på en stivhet i brystet og dro til en fysioterapeut. Han satte en akupunkturnål i brystet hennes.
Uheldigvis punkterte nålen lungen til Holte. Og da hun innså det, på sykehuset, kom katastrofetankene. «Hvorfor skjer dette med meg?», tenkte hun. Gråtende ringte hun til sin nye mentale trener, Christian Ytterbøl. Reaksjonen hans satte henne ut.
– OK. Hvordan kan vi gjøre det beste ut av den situasjonen, Kristin? sa den rolige røsten fra den andre enden av linjen.
Først følte Holte på en følelse av ikke å bli hørt. Hun var jo knust. Men setningen skulle bli starten på en ny tankegang.
Samme morgenritual i ti år
For etter hvert sluttet Holte å sette seg i offerrollen. – Bli heller en aktør, sier hun i dag. Ta ansvar.
Når motgangen kom, prøvde hun å tenke: Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i?
– Etter hvert som jeg fikk mer erfaring, forsto jeg at motgang og skader ikke betyr at det er over. Det er mulig å jobbe seg gjennom det. Og jeg kom jo sterkere ut på den andre siden hver gang, om ikke fysisk, så mentalt, sier Holte.
Hvert tilbakeslag ble en mulighet til å lære. Og de hjalp henne til å nyte medgangsperiodene. Også da jobbet hun aktivt med hodet. Hver morgen i ti år har Holte skrevet ned tre ting hun er takknemlig for.
Desemberdagen da Aftenposten snakket med henne, var det:
1) Jeg er takknemlig for at jeg er frisk.
2) Jeg er takknemlig for at jeg har et sted å bo.
3) Jeg er takknemlig for at det snart er jul.
– Å tenke så mye på takknemlighet, hva tror du det har gjort med deg?
– Det gjør at jeg setter mer pris på de grunnleggende tingene, i stedet for å ta dem for gitt. Når jeg er frisk, tenker jeg på at jeg er frisk. Sånne ting tror jeg er litt viktig for å kunne håndtere periodene når man er syk eller skadet.
Følte seg mislykket
I 2019 kom karrierens kanskje største bragd. Holte ble nummer to i Crossfit Games, sportens desidert viktigste konkurranse. I tilhengernes øyne var hun en jernkvinne.
Men så ble det benharde hodet satt på en prøve.
I løpet av noen måneder gikk hun fra å være «verdens nest best trente kvinne» til å trenge hjelp med å få på seg sokkene.
Holte hadde fått en prolaps i ryggen. I tillegg hadde hun nylig operert hånden. Dermed var fysisk trening så godt som forduftet fra hverdagen hennes. Hun opplevde overgangen som ekstrem.
Superkvinnen som inspirerte andre til mental trening, slet plutselig mentalt. Hun syntes synd på seg selv igjen.
– Én ting jeg hadde følt jeg var god på, var mental trening. Men da følte jeg ikke at jeg klarte det heller. Da hadde jeg ingenting igjen. Det var ekstremt tøft. Jeg følte meg rett og slett mislykket.
Aksept
Vendepunktet ble faktisk en tur til tannlegen. Da hun skulle gjennom et lite inngrep, ilte det i hele kroppen av smerte. Da kom den igjen, følelsen av å være mislykket. Tålte hun ikke dette heller?
Det var da en manuellterapeut forklarte henne at om man har veldig vondt et sted, som ryggen, er hele kroppen i høyspenn. Det var ikke så rart at tannlegebesøket gjorde vondt.
Den forklaringen hjalp Holte. Hun klarte å akseptere ryggproblemene, og det hjalp henne ut av mørket. I dag er hun faktisk glad for den skadeperioden. For den førte til en identitetskrise som formet henne.
Hvem er Kristin uten crossfit? Hva om jeg må gi meg nå? Hva er verdiene mine? Alle disse spørsmålene svirret rundt i hodet hennes, og de bidro til at hun etter hvert sa seg fornøyd med alt hun hadde oppnådd som utøver.
Men Kristin Holte skulle gi seg på egne premisser.
I årboken fra ungdomsskolen sto det «om 10 år ... verdensmester». 22 år etter ble hun verdensmester i functional fitness.
– Jeg følte at jeg og Kristin (14) var sammen om det. Det var mye tøft som skjedde, men det handler om aldri å gi opp og fortsette å jobbe mot målet, sier Holte.
Før hun legger til:
– Hvis man står i det når det er motgang, kan drømmene gå i oppfyllelse.