På julaften for noen år siden fant Casper Ruuds mormor frem en videokassett.
Det var ikke «Tre nøtter til askepott». Det var en to tiår gammel tenniskamp. En yngre Christian Ruud dukket opp på skjermen.
– Jeg tror ingen ble veldig imponert over det settet, sier Casper Ruud.
Han smiler til faren, som sitter et par meter unna. De har akkurat fullført en treningsøkt på Hasle og møter Aftenposten til et videointervju.
Men uavhengig av fleip: Farens tenniskarriere inspirerte Casper Ruud, som i dag fyller 23 år. Og farens rolle i Casper Ruuds eget tenniseventyr, er udiskutabel.
Først sugde han til seg erfaringer fra et tiår som tennisproff. Så la han visjonære planer som sønnens trener.
Resultatet er at Casper Ruud – ikke Christian – er tidenes beste norske tennisspiller. Kanskje har spesielt én forutseende teori vært avgjørende.
La vekt på to ting
I 2002 la Christian Ruud opp. En historisk norsk karriere, med flere store skalper og en 39. plass på verdensrankingen, var over.
Året etter begynte hans fire år gamle sønn å spille tennis. Og ti flere år frem i tid, hadde Casper Ruud virkelig begynt å markere seg.
Han var tidenes tennistalent i Norge.
Tenåringen hadde en sterk indre motivasjon. Han ville bli best i verden.
Og faren hadde klare tanker om hvordan han kunne nærme seg målet. Pappatreneren jobbet ut fra en hovedteori, der særlig to ting ble lagt vekt på:
Fysisk trening. Man måtte bygge opp fysikken fra ung alder.
Et våpen. Det ville bli viktigere å ha ett ekstremt bra slag, for eksempel forehanden. Dette kalles «å ha et våpen» på tennis-språket.
Christian Ruud hadde nemlig merket seg at tennisen var i endring. Han så banebrytende fysikk i spillere som Rafael Nadal, og ekstrem spisskompetanse i spillere som Carlos Moyá. Det formet arbeidet med sønnen.
Ganske tidlig la han merke til at unge Casper hadde et helt spesiell forehand-slag. Fokuset var å gjøre det enda bedre – ikke å slipe på svakheter i andre deler av spillet.
– Vi var veldig bevisste på det fra han var 12–13–14 år. Én spiller må ha den beste forehanden i verden, så hvorfor ikke ham. Det har vært holdningen vår, sier Christian Ruud.
Nulltoleranse
De møysommelige planene har krevd ekstremt hardt arbeid.
Alt har skjedd i konteksten av et far-sønn-forhold.
– Han har vært hard på mange ting, men ikke overdrevent steinhard, beskriver Casper Ruud.
Christian Ruud har ikke vært opptatt av at sønnen skal trene mest, men at han trener med kvalitet.
Hver eneste trening skal bli gjennomført ordentlig. Ikke noe slurv. Å sutre og klage – som tenåringer kan være tilbøyelige til – har det nærmest vært nulltoleranse for, ifølge Casper Ruud.
– Jeg har hatt mye vilje selv, men jeg har også trengt en som pusher meg. For det er umulig å få til dette helt på egen hånd, sier Ruud.
Ble overrasket da Ruud ringte
Men selv om Christian Ruud har visst hva han vil, har han også lyttet til andre.
Tenniseksperten Øivind Sørvald husker en telefonsamtale fra 2009. Det var Christian Ruud som ringte. Han ville at Sørvald skulle hjelpe ti år gamle Casper med serven.
– Vi kjente hverandre godt, men det var overraskende å få spørsmål fra en far som var nummer 39 i verden, sier Sørvald.
– Jeg tror det har vært gull verdt for Casper å ha en far som ikke tenker «jeg kan alt, jeg trenger ikke spørre noen». Det er mange av dem, legger han til.
Sørvald beskriver Christian Ruud som ydmyk og ikke bastant. Han har hele tiden lett etter nye impulser. For eksempel overlot han treneransvaret til spanjolen Pedro Rico fra 2014 til 2018. I tillegg er Casper Ruud nå tilknyttet Rafael Nadals akademi.
– Selv om jeg er god i tennis, er jeg ydmyk på at jeg ikke kunne nok om teknikk og biomekanikk, sier Christian Ruud.
Skulder-lærdommen
Biomekanikk i tennis handler om hvordan kroppen brukes til å utføre en oppgave.
Kunnskapen på dette feltet har tatt kvantesprang mellom Christian og Casper Ruuds æraer – og det har gitt kroppslige utslag.
Christian Ruud fikk nemlig store problemer med skulderen i sin karriere. Det handlet mye om hvordan han servet.
Teamet har jobbet hardt for at sønnen skal slippe det samme. Det handler om å generere så mye kraft som mulig, og ikke bare med armen og magen. Slik unngår man skader og slitasje.
– I løpet av karrieren lærte jeg mange sånne små ting, som jeg prøver å overføre til Casper, sier Christian Ruud.
Forskjellig fra faren
Resultatet av lærdommene er blitt en annerledes spiller.
– Casper har forehand og serve som våpen som kan slå i hjel motspillerne. Christian var en fantastisk tennisspiller, men hadde ikke det samme gjennombruddsvåpenet, beskriver Eurosport-kommentator Sverre Krogh Sundbø.
Derfor kan Ruud reise til Australia 2. juledag full av forhåpninger. Der skal han spille ATP Cup og etter hvert storturneringen Australian Open.
Der kan Casper Ruud fortsette å surfe på medgangsbølgen. Han glemmer aldri farens rolle i suksessen.
– Det har vært viktig. Jeg hadde ikke så mange andre norske proffer å se opp til. Jeg visste at pappa hadde vært proff og prøvde å høre på det han hadde å si.