– Jeg kan si at det nå er spilt inn en sak fra langrennskomiteen der vi ber skistyret justere godtgjørelsen for både komitemedlemmer og komiteleder. Det gjelder spesielt honoraret og frikjøpet av langrennskomitelederen som har stått i ro i mange år.

Det sier Yngve Thorsen, nestleder i det øverste organet i nasjonalidretten, også kalt langrennskomiteen.

Forslaget som er spilt inn til skistyret er at honoraret, som i dag er 5G og i folketrygden tilsvarer 557.385 kroner, økes til opptil 8G, opplyser Thorsen. Det er i så fall et nytt honorar på 891.816 kroner.

Det tilsvarer en økning på 60 prosent.

Det er mer enn styreledere i børsnoterte norske selskaper, dersom man legger finanstidsskriftet Kapitals oversikt fra 2020 til grunn.

  • Der går det frem at styreleder i Telenor hadde 670.000 kroner i honorar.

  • Tilsvarende rolle i DNB (Den norske bank) ble honorert 530.000 kroner.

  • Styreleder i Equinor fikk et honorar på 800.000 kroner.

Etter intervjuet med Thorsen har VG vært i kontakt med lederne av skiforbundets komiteer i både hopp og kombinert, Stine Korsen og Edgar Fossheim. De tar ikke ut en krone i honorar for sine verv. De ønsker ikke å kommentere hvordan andre grener i skiforbundet innordner seg.

Leder av alpinkomiteen, Ola Evjen, sier at han får 2G – eller drøyt 220.000 kroner – som honorar/kompensasjon.

TOPPLEDELSEN I NORSK LANGRENN: Langrennskomiteen her ved Tone Haugen Ramstad, Torbjørn Skogstad, Per Morten Nyeng, Berit Mogstad, Bjørg Sissel Kvannli og Yngre Thorsen. Foto: Skiforbundet

Thorsen begrunner deres forslag til skistyret slik:

– Et verv som langrennskomité-leder er et arbeidskrevende og tungt verv. Det kan også tidvis være svært vanskelig å kombinere med en sivil jobb. Vi ønsker å se på frikjøp slik at den står godt i forhold til tidsbruk og at det blir å anse som en fulltidsjobb.

– Er det slik at man nå vil få en mer arbeidende styreleder?

– Vi har jo en praksis i dag en arbeidende styreleder. Men vi mener det er noen prinsipielle problemstillinger som skistyret er nødt til å ta stilling til.

– Vi skal ikke lengre tilbake i tid enn hoppkonflikten, der skipresidenten fikk kritikk for å ha blandet rollene. Er det da heldig at man får en styreleder i langrenn som blir mer arbeidende?

– Jeg tenker jo at en gren som langrenn så er det faktisk viktig å ha god kontinuitet i den type verv. Du skal være tilgjengelig, ha kunnskap og kjenne til det som rører seg i topp- og breddeidretten i Norge. En ting som er sikkert er at man bruker mye tid på det vervet.

Fikk du med deg denne? Svensk løper fikk store problemer under løp.

Langrennskomité-leder Torbjørn Skogstad sier til VG at han ikke har hatt jobb ved siden av styreledervervet siden 2014. Han var heller ikke til stede under behandlingen av honoraret i sin egen komité.

Han forteller at han har forstått at det var et ønske om å se på ordningen som har vært i en årrekke.

– Og en klar formening fra langrennskomiteen om at tidsbruken på utøvelse av vervet er vesentlig større enn det godtgjørelsen har vært. Siden 2014 har jeg ikke hatt mulighet til kombinere vervet som komitéleder med annen jobb, sier han og fortsetter:

– Det er skistyret som foretar en endelig beslutning i slike saker. Jeg oppfatter at langrennskomiteen ber skistyret om større fleksibilitet til å godgjøre mer i tråd med arbeidsmengde.

Torbjørn Skogstad (høyre), her fra da Therese Johaug sammen med kommunikasjonssjef Espen Graff og lege Fredrik S. Bendiksen stilte til pressekonferanse kort tid etter at det ble kjent at skistjernen ble tatt for doping. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

På spørsmål om han skal jobbe på samme nivå eller mer, svarer Skogstad at han ikke har mer å gå på.

Skogstad påpeker at det er forståelse for at man ikke må ha bosted i Oslo for å være styreleder i langrenn.

Han mener det ikke er mulig å kombinere en annen jobb med vervet som innebærer utstrakt møte- og reisevirksomhet, når han har bosted i Troms.

– Etter min mening er det viktig at man har tid til å svare og snakke med folkene i organisasjonen man leder. Det går også periodisk mye tid på å svare opp mediehenvendelser.

– Hva tenker du om den signaleffekten overfor grasrota i Langrenns-Norge, at man skulle kunne få opptil nesten 900.000 kroner for et valgt verv?

– Det vil sikkert være mange forskjellige reaksjoner. Det er viktig å ha med seg at langrenn ville alene vært det tredje største forbundet, det fører også med seg mange oppgaver og et stort ansvar. Slik jeg oppfatter det er det et ønske om å ha muligheten å honorere inntil 8G. Så blir det en vurdering hva man mener er riktig godtgjørelse basert på tidsbruk.

– Skistyret har ikke behandlet saken. Til slutt er det Skistyret som bestemmer. Jeg håper det er litt forståelse og at medlemmene ser at jeg har brukt tid på dette. For egen del er jeg mest opptatt av at det legges til rette slik at det er mulig for alle å påta seg et slikt verv i framtiden uavhengig av hvor man bor. Jeg skal også være ærlig på at jeg ikke ville påtatt meg dette ansvaret hvis det skulle utføres ved siden av annen full jobb. Det hadde ikke gått. Det er jeg overbevist om.

På spørsmål om hva han tror om reaksjonen fra grasrota, svarer nestleder i langrennskomiteen Yngve Thorsen:

– Jeg håper de ser verdien av å ha en leder i en gren som langrenn som får betalt for den jobben den gjør. Det er et krevende og eksponert verv, ikke minst lar det seg vanskelig kombinere med en sivil jobb. Så da tenker jeg at det er naturlig at man får en grei kompensasjon. Jeg må understreke at saken ikke er ferdigbehandlet, men skal opp i skistyret.

Husker du? Landslagstreneren ble gjort narr av etter å ha stilt opp i VG.