– Det ville vært dumt om vi brukte opp alt i år. Da ville jeg følt at vi hadde bommet. Men jeg liker å tro at vi har kontroll og at det vi driver med har noe for seg, svarer Karsten Warholm (24) på spørsmål om han er redd for at han kan ha tatt ut alt i 2020 «og så kommer 2021, som egentlig er et veldig viktig år.»

Karsten Warholm har hatt fremgang hvert år siden han begynte å trene under Leif Olav Alnes’ (63) ledelse i 2015. Han ble nummer seks i friidretts-EM 2016, verdensmester i 2017, europamester i 2018, europamester på 400 meter flatt innendørs i 2019, for senere samme år forsvare VM-tittelen på 400 meter hekk.

I unntaksåret 2020 løp han tidenes raskeste 300 meter hekk på Bislett. I Stockholm 23. august var han ett tidels sekund fra å slette amerikaneren Kevin Youngs 28 år gamle verdensrekord på 400 meter hekk.

– Det blir selvfølgelig vanskeligere og vanskeligere å få fremgang. Men jeg har tro på at vi skal klare å flytte det en gang til, tilføyer Karsten Warholm med tanke Leif Olav Alnes sitt mantra «utvikling».

Dette er Warholms ess i ermet:

Han sier at han sammenlignet med for et år siden i snitt har økt antall treningstimer per uke med to, fra rundt 35 til en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Leif Olav Alnes mener at «det er mer enn det». Karsten Warholm klarer å ta til seg mer trening enn før. Alle øvelsene er spesifikt tilpasset det han skal utføre i løpet av 400 meter – over 10 hekker.

Derfor den ganske nye, brutale vektløftingen, som kan ligne et klassisk markløft – men ikke er det. Samt for eksempel hekkepasseringene ute på kunstgresset i Vallhall, der han innleder med å satse på «gullfoten» – før han «veksler» fra 13 til 14 steg mellom hekkene, med sats fra motsatt ben.

– I tilfelle det skulle bli nødvendig i Tokyo, kommenterer Leif Olav Alnes – syv måneder før OL.

Karsten Warholm inntar en «God Morgen»-yoghurt mens han dagen før julaften lar seg intervjue i lunsjpausen etter oppvarming, spensthopp i tribunetrappene og styrkeøkten med vekter. Om noen timer skal han sammen med en kamerat kjøre hjem til familien i Ulsteinvik. Han er «helt ned-trent, egentlig».

– De fleste trener to harde uker, og en lett. Vi har kjørt hardt i godt over en måned. Nå blir det en rolig uke, sier han.

OPP PÅ TÅ: Karsten Warholm strekker ut som om det skulle være en hekkepassering, helt ut i tåspissene – med en ekstra belastning på 250 kilo. Under trener Leif Olav Alnes sitt overoppsyn. Foto: Øystein Jarlsbo

På spørsmål om han ikke er redd for å gå på en skadesmell, svarer han at de har god kontroll over det de driver med «her inne». Han mener risikoen er høyere på utsiden. Der kan han skli på isen og pådra seg en lyskestrekk fordi det er en bevegelse han ikke er vant til.

Han forteller at det føltes rart å så å si løpe solo i alle konkurransene gjennom sommeren som var, at det ga sterk motivasjon – «men også litt stress» – å vite at verdensrekorden er innen rekkevidde etter «nesten rekord»-løpet i Stockholm, og at han savnet konkurransen fra sine ypperste konkurrenter, Qatars Abderrahman Samba (25) og USAs Rai Benjamin (23).

– Kan jeg klare tidene jeg gjorde under forutsetningene som gjaldt i år, håper og tror jeg at det vil gi meg en ekstra boost med konkurrenter og publikum, sier han.

Det er en klisjé, men også sant at man ikke kan løpe på null. Eksepsjonelle resultater har gjennom tidene blitt ansett for å være en slags nullpunkter. Usain Bolts over 11 år gamle 9,58 og 19,19 på 100 og 200 meter, Kevin Youngs 46,78 fra Barcelona-OL 1992. Karsten Warholm «er overbevist» om at flere i hans generasjon er i stand til å slette den siste.

Fikk du med deg dette «Hvordan har du det, mann?»-intervjuet med Erik Follestad:

1996-årgang Warholm viser igjen til utvikling: TV-en du hadde i 1992, bilen og mobiltelefonen – hvis du hadde det da. Alt er blitt mye bedre.

Med suksess på idrettsbanen følger oppmerksomhet utenfor. Karsten Warholm anslår at han må takke nei til 70 prosent av alle forespørsler av utenomsportslig karakter, for å unngå at det blir et tidssluk som svekker mulighetene for å prestere.

Nylig undertegnet han en sponsorkontrakt med Red Bull. Norske idrettsutøvere som reklamerer for den østerrikske energidrikken har historisk sett hatt en emmen smak i Norge. Karsten Warholm mener han har vært seg bevisst at den har hatt «et kontroversielt stempel» og vedgår at Leif Olav Alnes «var litt skeptisk».

I korte trekk forsvarer han sitt ja til å reklamere for produktet med at Red Bull «er flinke innenfor idretten», at det er viktig å se det store bildet, samt at han på lik linje med Tines produkter – som også er en sponsor – bruker Red Bull i treningssammenheng.

– Men det er viktig med måtehold. Du trenger ikke drikke 40 sånne om dagen. Det greier seg med en. Jeg var en gang på et seminar som handlet om at det var krise at smågodt var så billig. Jeg sa at det som sunnmøring var topp at det er billig, men at man av den grunn ikke behøver kjøpe mer, sier Karsten Warholm.

Han har på tross av det ene og det andre, ikke til hensikt å utvide sitt lille støtteapparat foran neste sesong. Den skal etter planen så smått starte med hans eget stevne på hjemmebane i Ulsteinvik 29. januar – på Leif Olav Alnes’ bursdag.

Det vil si. Alnes’ kone Kate er kommet inn som fast massør, hver søndag. Mens Karsten Warholm og Amalie Iuel smyger over hekkene i Vallhall, løper hun intervaller med stoppeklokke parallelt med sidelinjen i Vallhall.

Karsten Warholm sier at livet dreier seg mer og mer om «dette»: Trening dag ut og dag inn. Han merker også at kroppen hans blir mer og mer vant til treningen vi putter inn, som han uttrykker det.

– Hvis du ikke tåler den, er det ikke verd en dritt, sier han.

– Ville du vunnet prisen som Årets mannlige utøver i World Athletics (Det internasjonale friidrettsforbundet) hvis du hadde løpt ett tidels sekund raskere?

– Det var to utøvere blant kandidatene (Armand Duplantis/Joshua Cheptegei) som satte verdensrekord i år. Så jeg var ganske sikker på at jeg ikke ville få den. Hvis jeg også hadde satt verdensrekord, ville det vært marginalt. Men ingen «no brainer», svarer Karsten Warholm.

Karsten Warholm sa dette til VGTV etter å ha løpt raskest gjennom tidene på 300 meter hekk 11. juni på Bislett: