I dette intervjuet med Aftenbladet forteller Team Ingebrigtsen blant annet om:
Den vanvittige mentaliteten som har gjort alle tre til europamestere
Tv-suksessen og den endelige anerkjennelsen i Idretts-Norge
Gjerts erkjennelse: – Det er ikke sunt at dette skjer innenfor en ramme av en familie
SANDNES: – Vi har prestert ganske mye bedre enn det vi trodde vi skulle gjøre. Hadde du sagt i starten av 2012 at vi i 2022 skulle sitte igjen med to EM-gull i München og gull og sølv i VM i Eugene, hadde jeg tenkt det var ganske urealistisk gode resultater.
Det sier Henrik Ingebrigtsen. Ledestjernen og han som viste det var mulig for en kar fra Sandnes å stå øverst på pallen i et internasjonalt mesterskap.
Vi sitter i stuen til minstemann Jakob i Sandnes sentrum. Storebrødrene Henrik og Filip er på besøk. Det er ikke ofte de er sammen sånn lenger.
Men Aftenbladet har fått samlet de tre løperbrødrene i sofaen for å snakke om de ti årene som har gått.
Det er ikke enkelt for brødrene å reflektere over hva familien Ingebrigtsen har fått til på friidrettsbanen.
For 15 år siden var det nesten utenkelig at Norge skulle bli en veiviser for europeisk og internasjonal mellomdistanseløping. Men tre brødre fra Sandnes har vist at det umulige er mulig. Tre brødre fra Sandnes er europamestre på 1500 meter. I familien har det blitt OL-, VM-, og EM-gull.
Det er ti år siden familien, eller Team Ingebrigtsen som de kalles, gjorde sin entre på den internasjonale friidrettsbanen.
Det har endt med:
1 OL-gull
6 EM-gull
1 VM-gull
1 VM-sølv
1 VM-bronse
8 medaljer i innendørs-EM og -VM.
Nå skal du få bli med på reisen. Og vi starter i Finland en sommerdag i 2012.
1. juli 2012. Olympiastadion i Helsingfors.
En 21 år gammel kar fra lille Lura tar oppstilling. Med briller, rød drakt, selvtillit så det holder og skumle hensikter. Startskuddet går. 1500 meter. Snaut fire runder på tartandekket. Et løp som skal vise seg å bli historisk i norsk friidrett.
Henrik Ingebrigtsen blir ikke engang vist på TV-skjermen når løperne tar oppstilling før start. Ukjent for de fleste. Han finner seg raskt en plass inne ved lista og klarer å unngå uhell til tross for flere fall i finalen.
Ut på oppløpet får mannen med de røde solbrillene en åpning og setter fart. Én etter én må konkurrentene se seg passert av en nordmann.
Henrik Ingebrigtsen stormer mot mål og krysser mållinjen som europamester.
Med et lite 17. mai-flagg legger han ut på seiersrunden. Fortsatt helt uvitende om at dette er den første av mange ganger en kar fra Sandnes med etternavnet Ingebrigtsen skal krysse mållinjen først i et internasjonalt mesterskap.
– Det er jo noe galt i hodet hans
Høsten 2022
I Jakob Ingebrigtsens leilighet i Sandnes er dagen så vidt i gang. Første luftetur med hundene er gjennomført. Frokosten står for tur. Storebror Henrik er på plass sammen med døtrene. Filip Ingebrigtsen kommer inn døren med dagens utgave av Aftenbladet i hånden.
Kaffemaskinen får kjørt seg på morgenkvisten. Rundt kjøkkenbordet går praten i ett. Kopp etter kopp tømmes for kaffe.
Hvordan er det mulig at de tre brødrene har blitt internasjonale stjerner? Hvordan klarte Henrik Ingebrigtsen bragden i 2012 som ingen nordmenn tidligere hadde klart?
– Jeg og Jakob har diskutert mye i ettertid det Henrik holder på med de første årene. Det er jo noe galt i hodet hans, sier Filip.
– Det verste er jo at store deler av livet hans, visste han ikke selv at han kunne bli så god, sier Jakob.
– Det at han er så rå mentalt var også grunnen til at han slo gjennom i løping uten at noen hadde troen på det overhodet, sier Filip.
Jakob Ingebrigtsen er 11 år da storebror Henrik får sitt definitive gjennombrudd i Helsingfors. Det er ikke vanskelig å se at Henrik er det store idolet til den ni år yngre broren.
Filip er 19 år og har begynt å bli en god mellomdistanseløper.
Gjennombruddet til familien Ingebrigtsen er bare første kapittel. Ingebrigtsen-navnet blir ikke bare husket fra 2012 og det første gullet. Det blir med hele veien til OL-gull, VM-gull og dominans.
Det går ikke lang tid før neste EM-medalje er sikret. Arven går videre. Ikke til én bror, men etter hvert to. Og lite vet brødrene da at det er yngstemann som skal bli den største av dem alle.
De siste to prosentene
De har alle vært med på en reise fra 2012 til 2022. Fra å være unge og lovende har Henrik, Jakob og Filip i dag blitt voksne familiemenn. Barn, giftermål og hunder. Likevel er mye i hverdagen likt nå som da.
Mye har blitt ofret på veien mot verdenstoppen i friidrett. Ingen av brødrene har hatt en «vanlig» ungdomstid med alt det innebærer. Likevel føler eldstemann han ikke har ofret så mye. Og han har aldri vært i tvil om valget sitt.
– Jeg visste ikke nødvendigvis hva jeg ofret. Men nå, når vi sitter igjen med så mange gode resultat, er det det letteste i verden å stå for. Jeg opplevde at jeg fikk velge akkurat hva jeg ville gjøre. Det har jeg hele tiden gjort, og jeg har aldri satt spørsmålstegn ved valget jeg har tatt. Det er jeg stolt av, sier Henrik.
Den umulige utfordringen
At det ble løping var ikke gitt. Henrik var et stort talent også innen langrenn med NM-gull som junior.
Brødrene drev også med langrenn. De sto opp grytidlig for å trene rulleski i parkeringshuset på Kvadrat før skolen startet.
En stor motivasjonsfaktor for å velge løpingen var at ingen nordmenn hadde klart det før. Henrik fikk høre at det ikke var mulig å bli blant verdens beste på 1500 meter som nordmann.
– Det var noe fascinerende med utfordringen. Den umulige utfordringen var litt triggende. Å få høre: «Dette klarer du aldri», erkjenner Henrik.
– Det er veldig barnslig, men vi er alle sånn. Det gjelder alle ting. Det må ha vært en av de vanskeligste utfordringene som fantes i idretten. Å skulle dytte Øst-Afrika ned fra tronen i løping, sier Jakob.
Fenomenet Jakob
I motsetning til bror Henrik, brukte ikke Jakob lang tid på å stake ut den riktige kursen. Den yngste av de tre brødrene viste tidlig tegn på at han kom til å bli en svært god løper.
Samtidig som Henrik har blitt et kjent navn for nordmenn og i internasjonal friidrett, forbløffer en ti år gammel gutt forskerne.
Lillebror Jakob Ingebrigtsen blir allerede i 2011 forsket på. Tiåringen har en kapasitet få, om noen, på hans alder kan måle seg med.
Den uredde barneskolegutten har tidlig store ambisjoner. Han løper fortere enn sin ni år eldre bror gjorde da han var like gammel. Og han er ikke redd for å snakke i store ord.
I 2013 blir TV-seere landet over kjent med den ambisiøse 12-åringen. Allerede da var målet til Jakob å bli olympisk mester. Han ga seg selv 10–12 år før han skulle være i toppen. Men han trengte ikke så mange år. Og han var aldri redd for at progresjonen skulle stoppe opp.
Men før Jakob presenterte seg på de største scenene, var det en annen bror som fikk sitt store gjennombrudd.
Filips gjennombrudd
Juni 2016, Olympiastadion i Amsterdam
Både Filip og Henrik står på startstreken i finalen på 1500 meter i EM. Brødrene vekker internasjonal oppsikt.
Filip har aldri slått Henrik i konkurranse. Før nå.
Med 250 meter igjen passerer Filip storebror for første gang i løpet. Resten av konkurrentene må også se seg slått. Filip tar et suverent EM-gull.
Bak i feltet kriger Henrik seg inn til nok en medalje. Bronsemedaljen er hans tredje strake EM-medalje.
Filip er sjokkert. Han tar seg til hodet. Henrik løper bort til lillebror og gir han en velfortjent klem. To brødre Ingebrigtsen på pallen i EM.
De legger ut på seiersrunden sammen. Uvitende om at det samme skal skje to år senere: To brødre Ingebrigtsen på pallen i EM.
Jakobs gjennombrudd
August 2018
Tre brødre har tatt seg til finalen på 1500 meter under EM i Berlin. For første gang står de sammen på startstreken. De er historiske allerede før start.
To runder før mål løper de seg helt opp til teten. Tre nordmenn. Tre brødre. Tre blad Ingebrigtsen fra Sandnes leder EM-finalen på 1500 meter.
Inn mot oppløpet setter Jakob opp farten. Ingen klarer å holde følge med feltets yngste deltager.
17-åringen blir tidenes yngste mannlige EM-vinner.
Henrik kommer i mål som nummer fire. Filip ender på 12. plass, men jubler for brorens gull etter målgang.
Jakob tar seg til hodet. Hva er det som har skjedd? Så legger han ut på seiersrunden med det norske flagget.
Henrik er for første gang siden EM i 2010 ikke på pallen på 1500 meter. Men mesterskapet er ikke over.
August 2018
Under finalen på 5000 meter styrer Jakob og Henrik løpet. På den siste runden rykker de ifra resten av feltet.
Storebror klarer ikke å holde følge. 17-åringen jubler da han passerer målstreken som dobbelt europamester.
Like bak jubler Henrik for sølv. Brødrene er nummer én og to i Europa på 5000 meter. De omfavner hverandre.
Jakob og Henrik får hvert sitt flagg og legger sammen ut på seiersrunden.
Frysninger på ryggen
Høsten 2022
Hjemme hos Jakob i Sandnes brer smilene seg om brødrenes lepper da mesterskapet i 2018 blir et tema.
Filip satt på tribunen sammen med en stor gjeng fra Sandnes da brødrene var fullstendig overlegne på 5000 meter i EM.
– Det var helt vilt å se. Det så ikke ekte ut, sier Filip.
– Jeg får frysninger på ryggen av å tenke på oss tre i tet på 1500-meterfinalen, sier Henrik.
Ti år
På ti år har Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen tatt 36 medaljer i internasjonale mesterskap for junior og senior.
De har krysset mållinjen først i store mesterskap. Henrik startet alt. Han var den første til å bryte barrierer. Siden har den ene prestasjonen overgått den andre.
Jakobs OL-gull i Tokyo står kanskje igjen som den største prestasjonen av dem alle. Han har for lengst passert både Filip og Henrik i antall medaljer. Det er han som innehar verdensrekord og europarekorder.
Filip var den første i familien til å ta VM-medalje. Det skjedde i London i 2017. Henrik tok medalje i hvert EM fra 2012 til 2018.
– Vi har aldri vært redde for å feile. Vi har vært veldig redde for å ikke prøve. Det kan du også si har vært dumt i mange settinger der det ikke har vært en rasjonell mulighet til å gjøre det bra. Men det mentale i det å hoppe i det, tørre å utfordre seg, det har vært viktigere enn å faktisk gjøre det bra, sier Filip og legger til:
– Du skal sette deg selv i en sårbar situasjon, og så kan du stå for det. Du skal ikke være redd for det.
– Og det er det mest unorske som finnes. For ingen vil bli målt. Det er derfor folk ikke søker på jobber innad i systemet. De er redde for å få avslag, redde for å få: «Nei, du er ikke god nok», følger Henrik opp med.
– Jeg føler du er på vei mot kjernen, sier Filip.
– Det er ingen som vet dette like godt som oss. Henrik var god til å springe, men ikke så mye bedre enn de andre. Det er det som er løye. Det er nok hemmeligheten din, Henrik. Det går ikke an å gjøre så mye med det. Folk tror ikke på det, og folk er ikke interessert i å endre på det heller, sier Jakob.
Nedturer
Alle treningstimene, treningsleirene og ofringen av omtrent alt annet for å bli best i verden har ikke bare vært en dans på roser. Med oppturene har det også fulgt nedturer, skader og skuffelser.
Og det er ikke nødvendigvis de store prestasjonene som har gitt medaljer som er det brødrene husker best.
Jakob trekker frem sølvmedaljen fra junior-NM i 2015 som en av hans største nedturer på friidrettsbanen. Brødrene husker en annen nedtur.
– Da Filip var en idiot i Rio i 2016, er en ganske stor nedtur, sier Henrik.
– For deg, personlig? spør Jakob.
– For meg personlig var det det. Jeg kom til semifinalen, så var det han idioten der som var i sitt livs form, sier Henrik.
– Det er jo hans nederlag, ikke ditt. Du kan ikke ta eierskap til andres nederlag, mener Jakob.
– Det kan jeg vel. Jeg var med Filip bare for å være med på tur, sier Henrik.
– «Mitt største nederlag var da Petter Northug tapte på oppløpet». Herregud, sier Jakob med stor ironi i stemmen.
– Hvis du hadde fortalt meg at jeg skal til Rio, Filip skal drite seg ut, og du skal bare gjøre så godt du kan, så hadde jeg sagt at det ikke var poeng i å reise, sier Henrik.
– Du har jo en del nederlag personlig som du kan se tilbake på, sier Filip.
– Min er i hvert fall Rio i 2016. Henrik har bare oppturer han, fortsetter han.
Team Ingebrigtsen
Nedturene, men også oppturene, kranglene og de store prestasjonene, har hele Norge tatt del igjennom TV-serien «Team Ingebrigtsen».
Filip mener det er enormt mye som har endret seg fra 2012 til i dag, mye takket være TV-serien. Da Henrik begynte å gjøre seg bemerket, var det få som skjønte hva som lå bak prestasjonene.
– Nå forstår folk hva vi prøver på og hvor hardt vi faktisk prøver, sier Henrik.
– Det er den største forskjellen. Så er det en enorm entusiasme rundt det. Folk syns det er enormt stort personlig når Jakob, jeg eller Henrik lykkes. De syns det er dumt om vi blir skadet. Det er veldig gøy, sier Filip.
Oppmerksomheten
Serien, og ikke minst prestasjonene, har gjort Ingebrigtsen-familien til «allemannseie». Nå vet de aller fleste i Norge hvem Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen er.
Det fører med seg mye oppmerksomhet, som ikke nødvendigvis bare er positivt.
– Jeg og Jakob synes økt oppmerksomhet er ganske dumt. Henrik syns det er helt fantastisk, sier Filip og ler godt mens han ser på broren som ligger på teppet og tøyer for å gjøre seg klar til nok en økt.
– Det er klart det er veldig gøy. Men det man ser mer, er at folk har litt manglende respekt, sier Jakob.
– Det vi vil er at det sportslige og hensynene der blir 100 prosent ivaretatt og at det blir kvalitet på alt vi gjør. Går det litt på bekostning av det, er det en bismak hele tiden. Vi skjønner det er en del av jobben, og syns det er gøy, sier Filip.
Veien videre
Hvor går veien videre? Hvor mange år kan vi forvente at en kar fra Lura med etternavn Ingebrigtsen holder seg i verdenstoppen?
De siste sesongene har Jakob stått for de største prestasjonene. Filip har slitt med skader og sykdom. Storebror Henrik har fått kjenne de mange år med satsing på kroppen. Stadig vekk dukker det opp vondter. Men verken Filip eller Henrik har planer om å gi seg.
Det har heller ikke Jakob, som tross sin unge alder har en vanvittig merittliste.
Tidligere i år ble det kjent at pappa Gjert, som har trent og fulgt opp sønnene siden dag én, ikke lenger er en del av apparatet rundt Henrik, Filip og Jakob.
Henrik har tatt over rollen som «teamsjef» og er ikke en del av landslaget. Men han nekter å gi seg.
Jakob Ingebrigtsen er kongen av mellomdistanse i verden.
– Vi syns også det er gøy å springe, sier Jakob.
– Det er fort gjort å glemme det. Det prøver jeg å minne både Henrik og Jakob på også. Vi begynte med det fordi vi syntes det var veldig gøy, sier Filip.
– Men når vi står i det, så hater vi løping. Det er så mye kaos som fører med. Da er det fort at det du egentlig liker, blir fjast litt bort, fordi det er så mye annet stress. Så syns vi det er gøy når vi kommer opp på stadion og føler på mestring. Da klikker noe i hodet, sier Jakob.
Gjert
Høsten 2022
– Du hadde ikke klart å skrive et manus som hadde vært i nærheten av resultatene de ti årene. Det hadde ikke gått an. Med dramatikken, med resultatene. Å ha de klare målsettingene og oppnå det, du hadde ikke klart å skrive det. Det hadde ikke gått an.
Ordene kommer fra hjernen bak det aller meste av suksessen: Pappa Gjert Ingebrigtsen.
Han sitter hjemme i sofaen på Lura og forteller om de siste ti årene med oppturer, nedturer, medaljer og tårer.
Pappa Gjert var med fra start, og har spilt en helt avgjørende rolle i sønnenes karrierer og utvikling på idrettsbanen.
56-åringen mener at mye av nøkkelen til suksess handler om at han og sønnene var enige i å holde satsingen i familien. De har hatt klart definerte oppgaver og roller de har vært innforstått med.
– Det er ingen tilfeldigheter i det vi har gjort. 10 år med tilfeldigheter finnes ikke. Du er avhengig av å ha planer og strukturer. Du må ha en substans i det som gjør det mulig, forteller han.
Kompetanse over tid
Han kan ikke trekke frem ett aha-øyeblikk, ett løp eller én situasjon som gjorde at han skjønte sønnene ville nå langt.
Henrik startet alt. Det var han som gjorde at familien skjønte det var mulig å bli god, også som norsk. Så kom Filip og overgikk Henriks prestasjoner. Og etter hvert ble også Filips prestasjoner overgått av Jakob. Alle med pappa Gjerts treningsopplegg.
– Å bygge erfaring og kompetanse over tid, slik at du innenfor det samme laget blir i stand til å hevde deg på et høyere nivå ved å ta vare på kunnskapen du bygger deg opp, syns jeg som trener har vært mest givende, sier han.
Store deler av tiden har han kombinert oppfølgingen av sine tre sønner på vei mot verdenstoppen med fulltidsjobb. Henrik, Filip og Jakob er tre av totalt sju barn i søskenflokken som skulle dele på pappas oppmerksomhet.
Gjert legger ikke skjul på at det har vært utfordrende.
Å tørre
En av hans tøffeste kamper har vært å tørre. Tørre å være tøff nok til å stå i det han mener er rett. Tørre å stå opp mot fagkunnskapen. For den teoretiske fagkunnskapen har han aldri hatt. Han har hatt den praktiske biten som han har opplevd og erfart gjennom trening.
– Man er uenige i hvorfor det har fungert. Jeg har ikke et svar på det. Men jeg tror det har virket fordi vi har vært modige nok til å stå i det over tid og hatt troen på opplegget.
Opplegget har gitt resultater. Det har gitt OL-gull, VM-medaljer og EM-medaljer. Men det er ikke nødvendigvis medaljeøyeblikkene som sitter best i. Det er de definerende øyeblikkene.
– Jeg har hatt tre sammenbrudd som har vært emosjonelt ødeleggende (i positiv forstand). Det var med Filip i 2016 i Palo Alto da jeg så at «nå kommer du deg gjennom». Det var med Henrik i 2013 da han kom til finalen i VM i Moskva. Så var det med Jakob i OL i Tokyo. De tre gangene har jeg gått helt i grøften og brutt sammen.
Bruddet
De første ni årene besto «Team Ingebrigtsen» av hele familien med Gjert, Henrik, Filip og Jakob i spissen. Det siste året har ikke Gjert vært involvert i sønnenes sportslige liv. Tidligere i år brøt sønnene med pappa.
– Der er et naturlig tidspunkt der foreldre og barn på visse områder skiller lag. Der du følger ungene dine så langt. Så er det ungene sitt ansvar å ta vare på resten av livet sitt. Men hos oss har det fortsatt inn i den delen av livet, som en naturlig konsekvens av at vi hadde de tingene sammen.
– Du går inn og berører ting i livet til ungene dine du egentlig ikke skal. Når du over tid er inne og pirker i livene til hverandre på litt ubekvemme områder, er slitasjen for tøff, rett og slett. Det ser vi i de fleste foreldre og barn-relasjoner i idretten. Det går så langt og ikke lenger.
– Du ser det innenfor flere idretter, at for tette foreldre og barn-relasjoner, der du er gjensidig avhengig av hverandre, kommer til et visst punkt og ikke lenger før det smeller.
– Det har vært ti år med medaljer, men også ti år med nedturer, skader og tårer. Har det vært verdt det?
Gjert blir stille.
– Nei. Det er ikke sunt at dette skjer innenfor en ramme av en familie, for det er for mange hensyn som må tas og for mange mennesker involvert. Det er ikke sunt, det er definitivt usunt.
– Jeg tror ikke noen foreldre og barn over tid vil si at den slitasjen som blir i slike relasjoner er verdt det. Det har jeg vanskelig for å se for meg. Til syvende og sist er man foreldre og barn, og det er det man skal være. Det er de relasjonene som er viktige å ta vare på. Jeg driter vel i om de er olympiske mestre. Kunne ikke brydd meg mindre. Jeg har brydd meg om at de skal nå målene sine, uansett hva de var.
I faktaboksen om Jakob Ingebrigtsen var det dessverre feil personlige rekorder. De korrekte er her: 800 meter: 1.46.44, 1500 meter: 3.28.32, Mile: 3.46.46, 3000 meter: 7.27.05, 5000 meter: 12.48.45. Korrekte rekorder ble lagt inn 26. desember klokken 22.32.
Se flere bilder fra Team Ingebrigtsens karriere: