– I skyggen av de store arrangementene foregår de mørke tingene, sier generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.
Tre hovedstolper i internasjonal idrett er blitt lagt til Russland de siste årene:
Champions League-finalen i 2008 ble spilt i Moskva. Etter planen skulle St. Petersburg være finalevertskap i 2022, men det er endret til Paris som følge av invasjonen.
I 2014 var russiske Sotsji vertskap for vinter-OL og Paralympics. Noen dager etter førstnevnte var avsluttet, gjennomførte Russland annekteringen av Krim-halvøya.
Russland arrangerte fotball-VM i 2018, der bildet av Vladimir Putin i møte med både FIFA-president Gianni Infantino og Saudi Arabias kronprins Mohammed bin Salman ble stående igjen som et bevis på sportsvaskingens sanne ansikt.
– Begge de to sistnevnte ble brukt av Putin for to formål. Det ene handler om å bygge nasjonal stolthet hjemme, og handler om Russlands posisjon som stormakt. Å ha slike ekstravagante arrangementer, som går prikkfritt og tiltrekker seg hele verdens oppmerksomhet med skinnende idrettsstjerner, er med å på å fortelle historien Putin ønsker å fortelle sin befolkning. Det andre handler om å vise frem Russland for en hel verden, og her kommer sportsvaskingen inn. En viktig del av verden ser på det, sier John Peder Egenæs i Amnesty Norge.
Resultatet av dette er at Putin og Russland klarer å vise seg som en del av det gode selskap og normaliserer deres deltagelse i nettopp dette, mener Egenæs.
– Lar idretten seg bruke i det autoritæres tjeneste?
– Helt uten å nøle svarer jeg ja på dette. Idretten har ganske ukritisk latt seg bruke, høyst sannsynlig fordi det er så økonomisk lukrativt. Først i senere tid har noen i idretten innsett at idrett og politikk faktisk henger sammen. Jeg er overbevist om at de store idrettsorganisasjonene vet hvilken rolle de spiller, sier Egenæs.
Sigmund Loland er professor ved institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøgskole og jobber med problemstillinger om hvordan idretten fungerer i samfunnet.
Han tror spesielt Sotsji-OL bidro til å styrke Putins posisjon internt gjennom en oppvisning av russisk styrke for omverden.
«Russland ønsker å vise kompetanse og styrke gjennom idretten. Det er jo ikke nødvendigvis galt, det gjelder de fleste arrangører av store arrangement. Utfordringen oppstår når arrangementene blir brukt for å dekke over problematiske forhold», skriver Loland i en e-post.
Han peker på at den såkalte homolovgivningen ble utviklet under lekene i 2014, mens oppmerksomheten var på idrettsprestasjonene.
På spørsmål om OL er brukt som avledningsmanøver for bakenforliggende planer, svarer styremedlem Kristin Kloster Aasen i den internasjonale olympiske komité (IOC) kategorisk:
– Jeg vet ikke om det stemmer, til det er verden altfor åpen. Hele verden har fått med seg den eskalerende situasjonen i Ukraina, så jeg tror ikke OL har fungert som en avledning i så henseende.