Organisasjoner krever det. Folket lurer på om det kommer. Johannes Høsflot Klæbo ønsker en avklaring. Nå er det klart. Vinteridrettene tar grep.

Langrennssjef Espen Bjervig fikk refs av fotballandslagets trener, Ståle Solbakken. Det var en grunn til at fotballsjefen blandet seg inn i langrennssjefens område. Bjervig sa til Aftenposten:

– Uten forkleinelse for andre, så hadde det vært enkelt å ta på seg en T-skjorte eller løftet en hånd og ropt «menneskerettigheter».

Det ble oppfattet som et stikk til fotballandslagets T-skjorte- og banneraksjon for menneskerettigheter. En tydelig markering mot forholdene i VM-landet Qatar. Ståle Solbakken likte det ikke. «Kunnskapsløst» og «respektløst» var hans karakteristikker.

Smalt godt

Nå har de to snakket sammen. Bjervig har også snakket med NFFs direktør for elitefotball, Lise Klaveness. Det satte fart i skiidrettene. Nå har arbeidet med å få til en eller annen form for protestmarkering fått ny fart.

– Det smalt jo godt, det, sier Bjervig om salven fra landslagstreneren.

Han innrømmer gjerne at det har satt fart i arbeidet med å finne ut hvordan norsk langrenn og norsk skisport skal forholde seg til et OL i et autoritært land. I forrige uke hadde de nye møter med Amnesty.

Nå pågår det et koordineringsarbeid med alpint, hopp, kombinert og snowboard for å få til en samlet markering. For menneskerettigheter og ytringsfrihet. Eller kanskje blir det mot brudd på de samme.

Fotballandslagets trener mente at langrennssjef Espen Bjervigs uttalelser var respektløse. Nå har de to snakket sammen. Foto: Fredrik Hagen, NTB

Forventningene

Hvordan de har tenkt å sørge for at de skal bli hørt, er fortsatt usikkert. Men sikkert er det at det kommer en reaksjon. Sjur Røthe er tillitsvalgt for herreløperne på landslaget. Han er glad for at det nå ser ut til å bli gjort et fremstøt om en samlet reaksjon.

– Det blir på en måte forventet mye av oss. Som langrennsløper må jeg ta det som et godt tegn at folk bryr seg om hva vi gjør, hva vi driver med og hva vi sier. Det er greit, og jeg tror det er smart at vi som vinterutøvere kan stå sammen om en markering. Vi er absolutt alle sammen enige om at brudd på menneskerettigheter ikke skal ikke forekomme, sier Sjur Røthe.

Langrennssjef Bjervig er klar på en markering skal ha en mening utover det at nå skal de protestere én gang og så være ferdig med det.

– En markering i seg selv er fint. Vi må gjøre det fordi vi ønsker oppmerksomhet rundt saken, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Det er ikke norsk langrenn det handler om. Vi må bruke vår posisjon til å løfte dette temaet. Og da er det et spørsmål om hvordan vi skal gjøre dette på best mulig måte.

Idrettstingets ja

På sist helgs idrettsting ble det vedtatt at de skal jobbe for at ytringsfriheten skal gjelde for utøvere. Også på en olympisk seierspall. Det har det ikke vært store åpningen for nå. Eller rettere sagt: det har vært en forbudt ytring.

Kommende vinters OL arrangeres i et land som har klare autoritære trekk, beskyldes for betydelige brudd på menneskerettigheter og knebling av ytringsfriheten for uigurer, tibetanere og befolkningen i Hongkong.

Kravet om at utøvere og andre deltagere markere dette, er sterkt. Ikke minst hos en rekke organisasjoner verden rundt. 180 store og små menneskerettighetsorganisasjoner ber om boikott av lekene.

Det vil ikke Norge. Men noen vil i det minste si ifra om at alt ikke er bare velstand i arrangørlandet.