Det skulle bare en liten gnist til før spetakkelet tok av. Mange av dem som kaster seg på debatten gjør det med sterk innlevelse og indignasjon eller skadefryd alt etter geografisk tilhørighet.

Vi gjør klokt i å se saker og ting i den konteksten det hører hjemme. Denne gang liret spillerne av seg supporternes begredelige hat-strofer mot Molde fotballklubb og Molde by som et frieri til fansen. Å dra i gang den sangen var neppe det smarteste Alexander Lund Hansen har funnet på i sitt voksne liv, men jeg er samtidig trygg på at det ikke ligger noe ektefølt hat bak.

Sangen døde ut etter kort tid. Det aner meg at spillerne var litt ukomfortable med den, selv om de var ruset både på fest og hyllest.

Spranget er langt fra denne tildragelsen til det ekle opptoget der supporterne går gjennom Molde sentrum og roper ut sitt hat til byens borgere. Når noen av dem i tillegg henger over gjerdet til familietribunen og øser ut sine skjellsord over barn, ungdom og voksne som ikke har gjort annet galt enn å være glad i fotball og født i «feil» by, blir det bare ubehagelig og trist. Ubehagelig for folk fra Molde og trist for trøndere flest.

Molde har påført Rosenborg mange sviende nederlag de senere årene. I et historisk perspektiv er de lillebror, men det er Rosenborgs supportere som fremstår som de har mindreverdighetskomplekser og gjør seg mindre enn de er. En Molde-supporter var snar til å påpeke dette og tar hatstrofen som en kompliment.

En annen debattant tenner på alle pluggene og kommer med en utilslørt trussel om voldelig behandling som skal gi trønderne grunn til å hate Molde by. Er han en av dem som tøffer seg med å rope "Drep en trønder!" når han går på fotballkamp?

Det gjør ikke saken bedre at Moldes mediesjef tolker alt i verste mening og lirer av seg en bredside med indignasjon. Når begge sider i denne ganske tåpelige feiden bærer bensin til bålet, blir neppe forholdene roligere til neste møte mellom de to klubbene.

Opptrinnet på nattklubben er på linje med Steffen Iversens breiale «Rosenborg e ræva» etter seriegullet med Vålerenga, et spontant utbrudd for å tekkes fansen. Reaksjonene var sterke i deler av RBKs supportermiljø, men den indignasjonen gikk fort over da Steffen meldte overgang.

I stedet for å fyre opp under en strid som skaper dårlig kjemi, kan de to klubbene med fordel snakke om hvordan de demper konfliktnivået. Tiden er overmoden for at ledere, spillere og flertallet av supporterne på begge sider er enige med om en varsom ordbruk. Det omfatter også oss i media som med fordel kan slutte å bruke begrep som hatkamp.

Akkurat dette skjedde på 90-tallet da to kloke trenere, Åge Hareide og Nils Arne Eggen, så faresignalene og bestemte seg for å dempe gemyttene. Den gang gikk de også til det skritt å spille kampen i Molde kl. 13, slik at supporterne ikke skulle rekke å få så mye alkohol innabords før kampstart.

Rivalisering er bra og det er innafor, som det heter. Hat og idrett hører ikke sammen, og slett ikke i en tid der Norge daglig får hundrevis av flyktninger på dørene, mennesker som rømmer fra ekte hat.

Enn om vi kunne enes om at de neste kampene mellom Molde og Rosenborg skal utkjempes på banen- og bare der...