VM-drømmen hennes holdt på å bli virkelig. Men like før VM startet i Jordal Amfi, ble Viktoria Øverby (18) og tre andre påmeldte norske juniorjenter strøket av programmet. Begrunnelse: Det var for farlig for dem å delta.

Isteden måtte Viktoria ta på seg bunaden og ta til takke med jobb som blomsterpike på seiersseremoniene.

Irriterende

Hun ville så gjerne ha med seg et mesterskap på hjemmebane. Mens de andre juniorjentene dro på treningsleir i Tyskland, valgte Viktoria Øverby å bli hjemme. VM i Oslo ville hun uansett ha med seg.

– Vi gledet oss veldig til å delta på VM på hjemmebane. Forrige gang var vel i 1985. Vi ønsket å delta for å få erfaring og oppleve et VM i Oslo. Det er veldig irriterende at forbundet ønsker hjelp med alt annet, men ikke lar oss bryte og representere Norge på matten, sier hun til Aftenposten.

Rett nok var det gitt klarsignal fra sportslig ledelse om at Viktoria Øverby kunne være med som den eneste av de fire aktuelle juniorene. Trener, Gudrun Høie, mente at alle skulle være med ettersom de var jevngode. Dette bestrider sportslige ledelse som mente at det kun var henne det var forsvarlig å sende ut i kamp i VM.

Denne uken ble det holdt likestillingsseminar i et telt utenfor VM-arenaen. Tema var kampen for lik behandling av jenter og gutter og kvinner og menn i idretten.

Ideene som fremkom på seminaret, rakk ikke inn i Jordal Amfi.

Kort tid før mesterskapet fikk de beste juniorene beskjed av forbundet om at det var for farlig for dem å være med. Viktoria Øverby, Anne Svarstad, Jannicke Marie Strømnes og Ingrid Berg Skard kom ikke lenger enn til programmet.

– Det underlige er at det er med tre juniorgutter i VM. Er det ikke farlig for dem? Jeg synes dette er et gufs fra fortiden, sier Ine Barlie.

Hun er selv verdensmester to ganger og har to VM-sølv og en bronse. Opp gjennom årene har hun vært vitne til det hun mener er gammeldagse holdninger når det gjelder kvinnene i brytesporten.

Ikke riktig

Norges beste kvinnebryter, Grace Bullen, synes det hele er merkelig. Norges Bryteforbund deltar i organisasjonen Like Muligheter og var en av arrangørene for likestillingsseminaret.

– Jeg synes ikke det er riktig å ta denne beslutningen. Vi burde vært flere jenter og hatt en skikkelig lagfølelse. I stedet deltar vi med tre jenter og fem trenere.

– Er det en selvmotsigelse av Bryteforbundet selv å aktivt delta i Like Muligheter og samtidig nekte fire unge utøvere å bryte i VM?

– Det er det. Vi har mistet en stor mulighet. I dag kom det mange bare for å se på meg. Det kunne vært mange flere med. Jeg håper bare at de forbedrer seg på det som organisasjonen Like Muligheter står for, sier Bullen.

Grace Bullen er ambassadør for Like Muligheter. Hun skulle ønske at Bryteforbundet ga jenter og kvinner flere muligheter Foto: Jon Olav Nesvold, Bildbyrån/NTB

Bryteforbundets forklaring

Sportssjef Erik Allum Rønstad i Norges Bryteforbund har stor respekt og forståelse for at juniorjentene ønsker å delta i et VM på hjemmebane.

– Det å sammenligne gutter og jenter i junioralder, er urettferdig mot jentene. De som holder junioralder på guttesiden og er tatt ut til VM, er en del av seniorlandslaget/sentraliseringen, hvor profesjonalitet/toppidrett, krav, internasjonale referanser og resultater ikke kan sammenlignes med hverdagen til juniorjentene. Her har vi unge jenter uten noe internasjonal erfaring på seniornivå og knapt noe på juniornivå, også grunnet covid-19-pandemien.

Sportssjefen mener at det kun er faglige hensyn som ligger til grunn i uttaket:

– Basert på resultater under junior-EM tidligere i år skulle vi ta en endelig vurdering etter junior-VM. De svarene jeg fikk, overbeviste meg om at det var uforsvarlig å ta med unge jenter som ikke var klar for det hverken fysisk eller mentalt. Som idrettsleder ønsker jeg ikke å ha på min CV at vi har sendt unge utøvere ut i krigen, hvor de ikke har kjennskap til hva som venter dem. I verste fall kan det ende med at noen legger opp i etterkant fordi de ikke taklet det. Da ville jeg hatt en svært vond smak i munnen, sier sportssjefen.

Han legger til at mantraet er at «er man god nok, så er man gammel nok», og at dette hverken handler om alder eller kjønn, men om unge jenter som ikke har nok internasjonal erfaring på seniornivå i treningsbanken.

Uenig i forbundets forklaring

Landslagstrener Gudrun Høie kjøper ikke den forklaringen:

– Denne forskjellsbehandlingen er drøy. Jeg har juniorjenter på landslaget som er på samme nivå som de juniorguttene som stiller for Norge i Jordal Amfi. Jeg kjenner meg så igjen fra holdningene i skihopping, som Maren Lundby fronter kampen mot. Da hevdes det at det er for farlig for dem å hoppe i en skiflyvningsbakke, sier Gudrun Høie.

Hun har selv fire VM-gull. Foruten ansvaret for junior- og ungdom på kvinnesiden har hun også delansvar for Norges beste senior, Grace Bullen.

– Juniorene trener mye med Grace. De kjenner på nivået hun har. De yngre var mentalt forberedt på VM-deltagelse.

Flere av dem som var med Høie til et internasjonalt stevne i Riga i høst, tok medaljer. Viktoria Øverby sørget dessuten for bronse i junior-EM i sommer.

– Dette er urettferdig. Forbundet ombestemte seg med argumenter vi mener ikke er gode nok, at vi kunne bli skadet, sier Ingrid Bergh Skard.

19-åringen var innstilt på å bryte for Norge i byen der hun er oppvokst. Selv ble hun nummer åtte i siste EM. Hun som kom på plassen foran, ble verdensmester i Oslo onsdag kveld.

– Det viser at alt er mulig. VM-vinneren, som er junior, har vært med på nesten alt av mesterskap. Hun har ikke alltid gjort det like bra, men fått med seg mye erfaring som hun kunne bruke senere.

Skard fikk også med seg at 17 år gamle Akari Fujinami, VMs yngste, ble verdensmester i 53 kg-klassen.

Frustrerende

Skard er for tiden på brytesamling i Tyskland. Landslagstrener Høie ble så forbannet over forbundets avgjørelse at hun sporenstreks tok med dem som ville være med, til samling og sparring i høstferien.

Lisa Schei Blikeng, klubbtrener i Skedsmo, ser ikke logikken i forskjellsbehandlingen:

– Uttak av juniorene ville ikke tatt plassen fra noen, fordi Norge stilte med utøvere i kun tre vektklasser på kvinnesiden. Det hadde dessuten betydd så mye for inspirasjon. Norge kunne vist at vi hadde flere jenter.

Ine Barlie skulle ønske at norsk brytesport på kvinnesiden hadde kommet lenger. Foto: Mette Bugge