– Jeg må skjerpe meg, sier Gjert Ingebrigtsen med et smil.

Han står med knærne mot Oslo S-gulvet, bøyd over en menneskedukke.

I anledning verdens hjerte- og lungeredningsdag stilte Gjert, Filip og Henrik Ingebrigtsen i en utradisjonell konkurranse lørdag. Den handlet om å gi best mulig hjertekompresjoner. Dukkene var koblet til en skjerm, hvor man kunne se hvem av deltagerne som traff best.

Filip Ingebrigtsen vant.

– Henrik legger veldig mye ære i å være best på dette. Jeg var veldig overrasket over at jeg slo ham, sier Filip Ingebrigtsen til Aftenposten.

Han og broren er fra før sertifiserte instruktører i hjerte- og lungeredning.

Viktig regel

I tillegg til løpefamilien, var også komiker Nils-Ingar Aadne, en forbipasserende på Oslo S og lege Conrad Bjørshol med.

– Det var veldig hyggelig at Filip Ingebrigtsen slo meg, som har en doktorgrad i hjerte- og lungeredning, for det betyr at lekfolk som trener på det, kan gjøre en like god jobb som vi som er profesjonelle, sier Bjørshol.

Gjensidigestiftelsen sto bak arrangementet. Hensikten var å rette søkelys mot en ny, viktig regel: Ved hjertestans skal man nå ringe 113 først. Så skal man undersøke personens pust.

– Tidligere var det sånn at man skulle undersøke pusten før man ringte. Men det viser seg å være for vanskelig for folk. De er ikke i stand til å vurdere pusten på egen hånd. Derfor ønsket vi å endre på det, forklarer Bjørshol, som er overlege på Stavanger Universitetssykehus.

Dale Oen-vekker

Spesielt for toppidrettsutøvere er hjertestans alltid en fare. Spesielt da svømmeren Alexander Dale Oen døde i 2012, økte Ingebrigtsen-familiens interesse for feltet.

De har satt seg inn i teknikker for hjerte- og lungeredning. Løpebrødrene og pappa Gjert Ingebrigtsen skannet hjertene allerede for over 10 år siden.

– Da var det helt unormalt. Ingen skjønte det. «Hvorfor skal dere gjøre det?», sa de. Nå er det nok større forståelse for det, spesielt etter Dale Oen, sier Gjert Ingebrigtsen.

Han var aldri i tvil om at familien skulle stille på lørdagens arrangement.

– Dette er veldig viktig. Vi driver konkurranseidrett på høyt nivå. Risikoen for å ramle opp i akuttsituasjoner, både for oss og andre, er overhengende. Ved å øke vår og andres kunnskap, vil vi øke sjansen for å overleve, sier Ingebrigtsen.

Gjert Ingebrigtsen er opptatt av å spre bevissthet og kunnskap om hjerte- og lungeredning. Foto: Paal Mork-Knutsen, Gjensidigestiftelsen

Havnet på sykehus

Familien har også opplevd skumle situasjoner. Filip Ingebrigtsen husker en ubehagelig opplevelse fra EM i terrengløp i 2015.

– Jeg fikk ekstremt høy puls, som ikke ville ned igjen etter at jeg hadde stoppet, sier han.

Det dreide seg om hjerteflimmer, ifølge Ingebrigtsen. Han var under observasjon på sykehuset i flere dager.

– Man har historier som Dale Oen og Ida Eide. Det er veldig ekkelt. Jeg tror det preger helsevesenet. Når noen driver med idrett, og pusher kroppen, sjekker de nok en gang ekstra. Jeg følte det var litt sånn med meg, sier Filip Ingebrigtsen.

Filip Ingebrigtsens råd

1 av 6 hjertestans-pasienter overlever. Norske helsemyndigheter er opptatt av å øke bevisstheten i befolkningen, slik at flere kan reddes.

Men det er fortsatt en vei å gå. For eksempel:

6 av 10 er ikke sikre på om de ville klart å bruke en hjertestarter på korrekt måte, ifølge en ny NorStat-undersøkelse.

– Dette kan skje hvem som helst. Derfor er det viktig at så mange som mulig har kunnskapen til redde liv, sier Henrik Ingebrigtsen.

Broren Filip har ett tydelig råd til alle:

– Finn et kurs i nærområdet der du bor, for eksempel arrangert av et idrettslag eller en ideell organisasjon som Røde Kors.