Onsdag formiddag – 52 dager etter nedrykket – kom svaret på Morten Gamst Pedersens framtid i TIL.

Etter et møte han selv beskriver som «tre minutter langt» med TIL-trener Simo Valakari er vadsøværingen, med 340 kamper for Blackburn, og 83 landskamper for Norge, historie i klubben.

20 år etter at han kom til Tromsø må Gamst Pedersen se at hans siste opplevelse med klubben er et nedrykk fra Eliteserien. Det burde ikke endt på denne måten.

Diskusjonen rundt om den nå 38 år gamle profilen skulle fortsette som TIL-spiller har foregått i mange måneder. Jeg har tidligere gikk klart uttrykk for at det eneste fornuftige ville være å forlenge avtalen med Gamst for å stille enda sterkere inn i 1.-divisjon.

Derfor ble jeg overrasket da beskjeden om det motsatte kom onsdag halv 10. For én sak er å snakke om avgjørelsen er rett eller galt. Her er måten det har skjedd på vel så ille.

Alle spillere skal behandles med respekt – uansett fartstid eller alder. Men store profiler er det ekstra viktig å «gå den ekstra mila» for å behandle dem ordentlig. Her sviktet TIL i 2015 da Steinar Nilsen fikk sparken – og fikk betale dyrt for det. Den gangen var styrelederen Per Aronsens «ingen kommentar»-sekvens noe som ble latterliggjort landet rundt.

På toppen av alt måtte TIL ut med en betydelig millionpakke, som ble enda større, etter at Aronsens uttalelser om at Nilsens lederstil var «uforenelig med det TIL står for». For flere supportere ble denne pinlige seansen et vannskille i deres forhold til klubben.

I likhet med Nilsen er Gamst en av klubbens største profiler noensinne. Da han onsdag i en losje på Alfheim ble fortalt avgjørelsen, var det altfor sent.

I snart to måneder etter nedrykket har Gamst ventet på svar fra klubben, og fortalte i et intervju med iTromsø og Nordlys at han har satt andre muligheter på vent. Av kjærlighet til klubben har han altså ventet lengre enn man egentlig kan forvente. Fordi han ville rykke opp igjen med TIL.

Her har TIL altså igjen sviktet fordi det ikke ser bra ut å holde en profil som Gamst på pinebenken i så lang tid. Og mye skurrer når det gjelder begrunnelsen. Simo Valakaris forklaring onsdag gikk på at klubben hadde mange spillere i den samme posisjonen som Morten Gamst Pedersen spiller i.

Da Gamst på nyttårsaften var i møte med TILs daglige leder Kristian Høydal, fikk han for første gang beskjed om at klubben der og da ikke kunne skrive en avtale. En av årsakene som ble trukket fram var det økonomiske aspektet. TIL har som kjent ikke ubegrenset med midler. Likevel er det økonomiske argumentet underlig, da mye av Gamsts lønn trolig ville blitt dekket inn av eksterne investorer.

iTromsø er kjent med at det i TILs ledelse har vært en holdning til at klubben burde skrive ny kontrakt med Gamst. Når dette ikke skjer, er det dermed ene og alene hovedtrener Simo Valakaris beslutning. En trener som bare er midlertidig i byen.

Og Gamst la i intervjuet onsdag ikke skjul på at han og Valakari hadde et tett og godt forhold det første året etter at finnen kom til Tromsø. Deretter «forandret Simo seg» som Gamst ordla seg. Det er derfor legitimt å spørre seg om det ligger noe mer enn bare de offisielle begrunnelsene bak Valakaris avgjørelse. Hadde Gamst en så sterk personlighet at det ble for mye for hovedtreneren?

Sittende i svart treningstøy inne på en kafé midt i Tromsø sentrum var det uansett en åpenbart preget Morten Gamst Pedersen som snakket ut om både fortiden, nåtiden og framtiden.

iTromsø vet at reaksjonene internt i klubben, både hos spillere og andre, i timene etter nyheten kom ut har vært store. Få vil snakke høyt om det, men det brukes sterke ord for å beskrive hvordan klubben kan være så lite smart å slippe Gamst Pedersen.

Ekspert Jesper Mathisen var i hvert fall tydelig på at det sportslig sett ville vært forsvarlig å beholde spilleren som ifølge Opta i 2019 skapte nest flest sjanser i Eliteserien.

Livet går selvsagt videre for begge parter. TIL vil jobbe mot et opprykk de neste månedene. Gamst vil finne seg en ny klubb. Men her forsvant en viktig mulighet til å forsterke laget før opprykkssesongen. I en situasjon der laget og klubben trenger å styrke samhold og optimisme med supporterne, har de skuslet bort en ypperlig mulighet til å hente inn noe så OBOS-sjeldent som en sterk profil. Og, ikke minst, ha en uvurderlig ambassadør utenfor matta.

I stedet ender man opp med et trist og uverdig avslutningskapittel for et av de største navnene som har akslet TIL-drakten.