Hvorfor er det slik? Det har litt med trøndernes flegmatiske lynne, men mest med at i Trondheim kan man møte en verdensmester eller olympisk mester på hvert gatehjørne.

Ole Einar Bjørndalen skaper oppstuss hvor enn han ferdes, og særlig i det skiskytterdyrkende T  yskland hvor han har keiser-status. Han bodde noen år på Byåsen og opplevde det befriende å være olympisk mester i en by der han fikk gå i fred.

Fortell hvorfor du #ælsketrondheim - klikk her.

Slik har det ikke alltid vært. Hjalmar Andersen fikk ikke gå mye i fred, men han levde godt med det. Hjallis elsket å være dyrket. Da Odd Iversen heltestatus var på det mest elleville kunne det ta ham opp til tre timer å gå ned Nordre på en lørdag.

Trøndelag har en unik posisjon i norsk toppidrett. Ingen steder er tettheten av mestere, enten olympiske-, verdensmestere eller begge deler, så stor som i denne regionen. Nesten alle innlandskommunene har sin egen mester, men Trondheim har naturlig nok flest. De fleste topputøverne ender opp i «byen» for kortere eller lengre tid.'

Oddvar Brå, Vebjørn Rodal, Roar Ljøkelsøy og Toralf Engan kom til byen og ble boende. Anders Bardal, Frode Estil og Tor Arne Hetland er eksempler på utøver som så seg tjent med å ha Trondheim som base i den aktive karrieren.

Nå er Hetland tilbake i en ny karriere som trener, og skal bidra til å holde de beste langrennsløperne i byen. Det er en dårlig skjult hemmelighet at krefter sørpå har ivret for å få flere av Trøndelags fremste utøvere til å samles rundt Olympiatoppen på Sognsvann. Nå som Olympiatoppen er etablert med fullverdig tilbud i Granåsen, forsvinner mye av argumentasjonen for å flytte.

Trønderne kan hevde å ha vært best i idrett i tusen år. Einar Tambarskjelve var eneren i de fleste av sin tids idretter, men fremfor alt skapte han seg evig berømmelse som bueskytter. Olav Tryggvason var god i alle slags idretter, og det knytter seg dramatiske beretninger til hans evner som klatrer og svømmer.

Spranget er langt fra Einar Tambarskjelve, som hadde sitt sete på Husby i Skaun, frem til dagens teknologiserte treningsmiljø i Olympiatoppens regionsenter. Senteret i Granåsen er kanskje den fremste garantisten for at Trondheim og regionen fortsetter å være i front. Her smeltes edelt metall av forskning, kompetanse, miljø og kultur.

Det risper litt i den trønderske idrettssjelen at profiler som Marit Bjørgen og Emil Hegle Svendsen dro sørover, men det er trøst å finne i at de aldri har fornektet sin hjemstavn. De er og blir trøndere og en del av vår idrettslige stolthet. Petter Northug lot seg ikke overtale til å flytte.

I vår tid er det ingen som skaper stoltere øyeblikk enn Bjørgen, Northug og Svendsen. De nærmest hysteriske seertallene på de store vinteridrettene, er uslåelig dokumentasjon på dette faktum.

Våre utøvere i langrenn og skiskyting har gjort det til en vane å dominere i VM og OL. Under OL i Vancouver tok regionen Trøndelag flere medaljer enn Russland. Slike resultater får den trønderske folkesjela til å svulme av stolthet. OL i Vancouver ga oss internasjonal oppmerksomhet.

Rosenborg er det andre fenomenet som får Trondheims befolkning til å gå fra konseptene. Den magien som Troillungan skapte i 1960, har levd med denne klubben i over 50 år. Selv om bølgedalene har vært dype, står trønderne last og brast med sitt kjære RBK.

Klubbens hærfører gjennom de fleste av disse begivenhetsrike årene er orkdaling, men kommunegrenser får ikke legge noen demper på sjåvinismen. Nils Arne Eggen er og blir en viktig del av byens historie, selv om han har bodd her bare i kortere perioder.

Eggens betydning som frittalende, utadvendt, nyskapende og kulturbyggende idrettsleder kan knapt overvurderes. Hans samhandlingsfilosofi fikk innflytelse på politikk og næringsliv, så vel som på idretten. Av gode grunner blir Rosenborg og mannlige norske fotballspillere aldri ekte verdensmestre, men i vår bevissthet er de mestere på linje med de beste individuelle utøverne.

Slik kan man med en viss rett hevde at i Trondheim risikerer du å møte en verdensmester på annethvert gatehjørne. Vi er blitt så vant til det at vi har sluttet å snu oss etter dem.

Her er noen av grunnene til at vi #ælsketrondheim (krever pluss-innlogging):

Trondheim har de beste låtene om sin egen by

Trondheim har et økosystem for nyskaping

Håkon Bleken må bort for å holde ut i hjembyen

Det trondhjemmeske lynnet - gjestfrie, åpne og ærlige

Trondheim har fått 14 nye restauranter i år

Studentersamfundet - hjertet av studentbyen Trondheim

Sesamburgeren - stedet hvor stjernene går for å få en matbit