Mannen med alle kameraene mot seg klarte knapt å stå stille. Det var kanskje ikke så rart. Han var på vei til å sprenge skalaen for både egen og menneskets yteevne.
Men sannheten bak de påfølgende jubelscenene tålte ikke dagens lys. Denne uken ble Nijat Rahimov fra Kasakhstan kastet ut av idretten i åtte år.
Men Nijat Rahimovs historie er bare toppen av et isfjell i en idrett fylt av juks og tiår med korrupsjon.
Hvordan forsvinner for eksempel mer enn 10 millioner dollar (87 millioner norske kroner) i løse luften?
– Situasjonen er både alvorlig og kritisk. Og det har den vært lenge, sier Stian Grimseth. Den tidligere vektløfteren er nå president i Norges Vektløfterforbund. Om tre år skal han og klubben hans, Tambarskjelvar, arrangere VM i vektløfting i Førde.
– Jeg har sett en del rare situasjoner opp gjennom årene da jeg var aktiv og i årene etterpå. Situasjoner som man ikke helt forstår. Det har vært utøvere med mistenkelig konkurransehistorikk, sier Grimseth.
Selv ble han utestengt i seks måneder for en positiv dopingprøve i 2000. Saken endte med et forlik seks år senere med produsenten av kosttilskuddet Ribose, som ikke hadde merket innholdet av et forbudt stoff.
OL i fare
Fortsatt er vektløfting på programmet under OL i Paris i 2024. Men idretten er blitt kraftig nedskalert. Og i 2028 kan være idretten ute av lekene. Det er i så fall første gang siden de olympiske lekene startet i moderne tid i 1896.
Men det er en vei tilbake, dersom det ryddes opp i alt rotet i idretten.
Det er klare årsaker til at vektløfting har havnet i idrettens skammekrok.
Totalt er 134 OL-medaljører tatt for doping mellom 1968 og 2012. 62 av dem er vektløftere. Det viste en forskningsartikkel fra Universitet i Brighton i fjor. Men tre av fire saker blir først avslørt lenge etter konkurransene. Det har samtidig avslørt det store omfanget av juks i idretten.
Kasakhstan alene er, etter dommen mot Rahimov, blitt strippet for seks gullmedaljer siden OL i Beijing i 2008. Fire sølvvinnere fra Russland ble fratatt medaljene fra OL i 2012. Fem EM-vinnere fra ulike nasjoner ble også fratatt gullmedaljene nesten ti år senere. Og listen bare fortsetter i en idrett som ofte er blitt dominert av tidligere sovjetrepublikker og land i Øst-Europa.
Men det er også dypere problemer. I en dokumentar laget av den kjente tyske journalisten Hajo Seppelt kom det frem påstander om at jenter i Thailand helt ned i 13-årsalderen ble oppmuntret til å dope seg. Det var Siripuch Gulnoi, som selv vant bronse under OL for ti år siden, som hevdet dette i dokumentaren. Selv innrømmet hun å ha dopet seg.
Hun er bare en av mange.
For vektløfting kom fryktelig dårlig ut da gamle dopingprøver fra OL i 2008 og 2012 ble undersøkt på nytt. Også IOC-president Thomas Bach innrømmet da at vektløfting hadde et massivt dopingproblem.
Grimseth tror det er blitt bedring nå som en nøytral part håndterer dopingjakten. Idretten er i alle fall vurdert som en høyrisikoidrett av Antidoping Norge.
– Vi gjør vurderinger basert på utbytte av prestasjonsfremmende midler, historikk og miljø, sier kommunikasjonssjef Halvor Byfuglien i Antidoping Norge.
Nihat Rahimov tok gull i 2016. Seks år senere er han blitt fratatt gullmedaljen.
Svetlana Podobedova ble fratatt gullet fra 2012. To av lagvenninene er også fratatt sine gull fra OL samme år.
Ilya Ilyin tok gull både under OL i 2008 og 2012. Han ble senere fratatt gullmedaljene.
Da ni nasjoner ble utestengt før VM i 2017, førte det til at 13 av de 15 regjerende verdensmesterne ikke stilte til start.
– Siden 1975 jeg har jeg kjempet for å gjøre vektløfting til en ren sport, sa president Tamas Ajan i Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) i 2018. Da han fortalte at han hadde dedikert sitt liv til dopingkampen, var det fortsatt to år før ungareren skulle bli utpekt som idrettens store syndebukk.
Omfattende korrupsjon
Samtidig som dopingen florerte, har store pengesummer også byttet hender på ulovlig vis. I flere tiår foregikk det uten at det fikk følger for vektløftingtoppene.
Richard McLaren ledet den internasjonale etterforskningen av den omfattende og systematiske russiske dopingjukset. Da han etterforsket Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF), var sannheten på nytt nedslående.
Stemmekjøp, dopingdekkoperasjoner og 10,4 millioner dollar som ikke kunne gjøres rede for var noe av innholdet som ble brettet ut i rapporten.
– Det er absolutt umulig å fastslå hvor mye av kontantene som ble samlet inn eller tatt ut som ble brukt til lovlige utgifter, sa McLaren da han la frem rapporten i juni 2020.
Tidligere president i Det internasjonale vektløfterforbundet Tamas Ajan er utpekt som syndebukk.
Organisasjonens ungarske president, Ajan, hadde vært generalsekretær og president internasjonalt siden midt på 70-tallet. Det tidligere IOC-medlemmet har nektet enhver forseelse. Men det ble funnet en fryktkultur og korrupsjon som gikk helt til topps.
Det kom også frem at over 40 positive dopingprøve var blitt holdt skjult, og at 130 prøver aldri var blitt behandlet.
Grimseth sier han ikke visste om dette da han og klubben hans i Førde var vertskap både for EM og Ajan i 2016. De to sto sammen på scenen og var gamle kjente.
– Jeg har egentlig kjent Ajan gjennom hele min karriere, da han var leder. Ajan er en meget karismatisk person som alltid har vært opptatt av meg og Norge, sier Grimseth.
Men Ajans måte å styre internasjonal vektløfting ble i etterforskningsrapporten omtalt som «kontantenes tyranni».
– Det er ikke tvil om at det er skuffende. Det er ikke slik jeg kjenner ham, sier Grimseth.
Dopingbøter betalt direkte til presidenten og uttak av store beløp fra det internasjonale forbundets konti like før store mesterskap og kongresser ble pekt på som viktige kilder til pengene. Mektige personer skal ha betalt seg til topp-posisjoner.
Før OL i Rio i 2016 skal albanske ledere ha kjørt til Budapest med nesten 700.000 kroner i kontanter for å betale en dopingbot direkte til Ajan. Det skulle sørge for at de ikke ble utestengt fra lekene.
Regnskapene var et eneste stort rot. Og Ajan skal ha tatt ut millionsummer til det siste før han gikk av. I juni i fjor ble Aján siktet for medvirkning til og tukling med dopingprøver sammen med flere topper i vektløfting.
Men forsvinner så omfattende juks med noen høye herrer ute?
– Jeg tror ikke det bare er å sette strek over en kultur ved å organisere ting annerledes. Det har vi sett i sykkelsporten. Ofte er de samme personene i posisjoner og tidligere utøvere, som tidligere har vært del av et dopingregime, som får lederroller, sier Byfuglien i Antidoping Norge.
Grimseth la merke til at dopingfokuset i idretten varierte gjennom egen karriere. Han så at nasjoner som ble utestengt på grunn av juks, kom kjapt tilbake etter at de hadde fått dopingbøter.
Omfanget av korrupsjonen på toppen av idretten visste han ikke om, selv om dette var et tema også for snart ti år siden.
Byttet urin
Det var fortsatt delvis skjult hvor ille det faktisk var da Rahimov satte verdensrekord og sprengte egne grenser under OL i Rio de Janeiro. Da han tok gull, hadde vektløfteren allerede sonet en to år lang dopingdom.
Sannheten bak comebacket handlet om at gullmedaljevinneren hadde byttet urinprøver fire ganger med rene utøvere før sommerlekene. Han slapp unna helt til dopingetterforskningen «Operasjon pil» traff ham. Det ga et nytt kapittel i en allerede mørk historie.
PS: I Norge har det vært ni dopingsaker i vektløfting siden 2009. Åtte av dem har endt med to års utestengelse.