Maren Lundby er virkelig tilbake i form etter flere tøffe år med skader, utfordringer med vekten og OL-drømmen som brast.

Nå kan hun juble for VM-sølv. Kun kanadiske Alexandria Loutitt var bedre.

– En helt fantastisk kveld. Den har vært over all forventning. Dette var over alt jeg kunne drømme om, siden jeg har vært så ustabil over en lengre periode, sier Lundby til VG.

19 år gamle Loutitt fra Calgary lå i delt ledelse med Lundby etter den første omgangen, men hoppet 3,5 meter lengre enn den norske hopp-stjerna og tok et overraskende gull.

– Maren har alltid vært mitt store forbilde. Jeg vet hva hun har vært gjennom de siste årene og hvor mye det betyr for henne. Maren er ei ydmyk jente som viser hva kvinnelig toppidrett skal være, sier gullvinner Loutitt om Lundby.

Kanadieren har kun en seier i verdenscupen fra før. Den kom i Japan den 13. januar i år.

– Det føles nok som en liten forskjell med sølv og gull. Man har alltid lyst å vinne. Men når jeg får tenke meg om så er det jo dritbra. Jeg er tilbake. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan være best i verden igjen. Det betyr mest for meg, oppsummerer Lundby til VG.

Katharina Althaus ble nummer tre, og har dermed tatt medalje i alle VM-øvelsene i Planica hun har deltatt i etter å ha tatt 3 VM-gull tidligere.

Anna Odine Strøm var best av de øvrige norske på en 5.-plass. Thea Minyan Bjørseth ble nummer åtte, mens Silje Opseth endte på 16.-plass.

– Det finnes ikke superlativer lengre. Vi har brukt opp alle. Det er veldig gledelig det hun får til, sier lagkamerat Strøm om Lundby, og får medhold av Silje Opseth:

– Jeg synes Maren fortjener det så utrolig mye. Det innsatsen hun har lagt ned for å stå på pallen i dag går knapt an å beskrive. Hun har virkelig stått på, og det er skikkelig fortjent at hun får det til, er konklusjonen fra Opseth.

– Hun er nummer en i norsk hoppsport etter dette, er dommen fra hoppsjef Claes Brede Bråthen til VG om sølvvinneren.

I Planica slo Lundby til med 139,5 meter på første hopp - ny bakkerekord med 4,5 meter.

– Jeg tenkte «å, fy fader!». Det var helt sinnssyk høyde hele veien. Fytti rakker’n. Jeg har aldri gått så høyt før, sier Lundby til NRK etter det første hoppet.

– Det er så vakker som idretten kan bli egentlig. Først og fremst er det fantastisk at Maren får oppleve sånne hopp. Det er tross alt det Maren jobber hardt for. Når det i tillegg gjør at hun er med å lede VM etter den kampen hun har vært igjennom, så er det vanskelig å finne gode ord for det, sa Bråthen etter Lundby sitt første hopp.

Les også: Lundbys to år lange kamp: – Det er ufattelig

Men landingen var ikke like perfekt – 28-åringen ble litt for dyp og ble trukket en del av dommerne med 15,5, 14,5 og 15 som tellende stilkarakterer.

TV-bildene viste at Kolbu-hopperen var nede i snøen med hånden, men dommerne godkjente hoppet.

– Det var hardt å lande. Men det er jo sånn man tenker på etterpå. At man skulle satt et bedre nedslag og så videre. Men det får jeg ikke gjort noe med, sier Lundby til VG.

Maren Lundby har vist stadig bedre form under Planica-VM.

Lundby ble tidenes første verdensmester i stor bakke for to år siden. I boken «Et møte med Maren» i fjor avslørte hun at hun hadde en kamp om å kvitte seg med fire ekstra kilo helt fram til VM-rennet.

Etter VM-gullet for to år siden fikk hun det enda vanskeligere med vekten og måtte gi opp OL-sesongen 2021/22.

Men etter 604 dager borte fra konkurranser var hun endelig tilbake til NM i oktober 2022. Hun tok en sterk 7. plass i VMs normal bakke i Planica sist uke, men ble vraket til mixed-konkurransen.

Hun åpnet opp om vektproblemene den 7. oktober 2021, først i et intervju med NRK. Allerede da fastslo hun at deltakelse i OL 2022 var uaktuelt.

I en bok skrevet av hoppsjef Clas Brede Bråthens datter, Silje Bråthen, har Lundby kommet med mer detaljerte beskrivelser.

– Perioden fra april til september var den verste. Da storma det greit inni meg, det var skikkelig frustrerende. Det var ikke bare å gi opp, heller, det føltes litt som om uansett hva jeg gjorde, så ble det feil. Tror aldri jeg har vært så langt nede som jeg var i den perioden der, i hvert fall ikke med tanke på hoppinga. Da var det bekmørkt, forteller Lundby i boken.