Det skjer på hotell Ivar Aasen i Ørsta. Nordavinden blåser fra alle kanter både på Øst- og Vestlandet. Snøen gjør at flyet til Alnes og Ståle Jan Frøynes er forsinket til flyplassen Ørsta/Volda.
– Jeg tenker ofte tilbake på den kvelden, sier Warholms mor Kristine Haddal.
Hun hadde høsten 2014 ringt til Ståle Jan Frøynes, som den gang var utviklingsansvarlig i Norges Friidrettsforbund. Om han visste om noen som kunne bli trener for sønnen hennes Karsten når han skulle flytte til Oslo i august 2015?
Vi lar Frøynes fortelle:
– Hun ville at jeg skulle finne det rette miljøet for Karsten for å utvikle seg videre. Jeg sa at jeg hadde én å anbefale i særklasse. En som jeg hadde kjent i 30 år. Det var Leif Olav Alnes. Men jeg visste ikke om det var aktuelt for ham. Han var egentlig i ferd med å trappe ned og så kanskje frem til et vanlig pensjonistliv?
Leif Olav Alnes hadde blitt kjent i norsk idrett på 1990-tallet da han trente Geir Moen fram til å bli en sprinter i verdensklasse. Det var en sensasjon i seg selv. En hvit nordmann som løp fort.
– Jeg ringte Leif Olav. Han syntes det hørtes interessant ut. Han hadde sett at denne Warholm var en talentfull kar. Men det var ikke nok for Leif Olav. Han ville sjekke om kjemien stemte med Karsten selv og familien.
– Derfor dro vi opp til Ørsta i ro og mak. Det var «ingen» som visste om det. Det var så mye snø at Leif Olav måtte bruke den gamle Volvoen sin som snøplog. Vi skulle egentlig ha dratt opp og ned på dagen, men ble mange timer forsinket. Derfor la vi oss inn på Ivar Aasen-hotellet.
Møtet er blant annet beskrevet i Kristin M. Hauges bok «Brev til en sønn». Hun skriver at «han hadde ikke det store egoet som Alnes fryktet.» Leif Olav Alnes selv sier dette til VG om møtet med Karsten Warholm og familien:
– Du ville sjekke om han kom fra et «møblert hjem»?
– Tja, jeg ville i hvert fall møte dem og finne mest mulig om noen jeg skulle bruke så mye tid med. Det er så mye jobb dette. Jeg ville sjekke om Karsten faktisk var villig til å være med på noe sånt. Og jeg fikk en følelse ganske fort.
Ståle Jan Frøynes fikk et hint allerede samme natten:
– Leif Olav sa til meg at «disse folkene har det verdigrunnlaget jeg vil ha».
Alnes bekrefter at han bestemte seg raskt.
– Og siden har vi aldri sett oss tilbake.
Men sommeren 2015 var det egentlig ikke snakk om 400 meter hekk.
Amerikaner utfordrer Warholm: – Jeg er kommet for å ta gull
– Karsten hadde nettopp tatt sølv i mangekamp i ungdoms-EM. Derfor hentet Leif Olav inn eksperter som skulle hjelpe ham – for eksempel Andreas Thorkildsen til spyd, forteller Ståle Jan Frøynes.
Men så ble det snakk om at Warholm ville til OL allerede i 2016.
– Etter som han allerede var veldig god gode på 400 meter flatt og på 110 meter hekk, var konklusjonen snublende nær om 400 meter hekk. Men ikke for Warholm selv, forteller Frøynes.
– Ideen ble lansert for Karsten på nyåret i 2016 – og allerede etter et halvt års spesialtrening var han med i 2016-OL.
I ettertid har møtet i Ørsta fått en helt spesiell betydning.
– Vi glemmer aldri det møtet. Det var god kontakt fra første stund, og jeg forsto fort at dette var en mann som var «hel ved», skriver mamma Kristine Haddal til VG, selvfølgelig på nynorsk.
– Møtet ble starten på ei fantastisk reise, det er et kjekt minne å tenke tilbake på.
Warholms superrival foran OL-duellen: – Ikke så stor forskjell på 46,7 og 46,8
– Kan du beskrive vennskapet mellom dem? Det er tross alt nesten 40 års aldersforskjell ...
– Karsten og Leif har et veldig åpent og ærlig vennskap. Selv om det er stor aldersforskjell, forstår de hverandre veldig godt og har det veldig kjekt i lag. Det er så mye mer enn et trener-utøver-forhold, svarer moren til Karsten Warholm. Hun er også sønnens manager.
Warholm har flere ganger uttrykt at han «er et gammelt sinn i en ung kropp» og at det er motsatt med Alnes.
– Det er som om vi er på samme alder mentalt. Hvilken alder det er, om det er fem år eller 50 år, det er opp til deg å bestemme.