Johanna Nilsson (25) flyttet fra Helsingborg i Sverige til Leikanger med rundt 2000 innbyggere kun for å surfe.
– Det er mange flere jenter som kommer hit for å surfe nå enn før. Det er veldig gøy. Det er morsomt å surfe når det er mange jenter i miljøet, sier hun.
Forbi små kronglete veier og sauer løpende langs veien ser man en svingete vei opp mot de to surfestedene Ervik og Hoddevik i Stad kommune.
Ved det ikoniske Hoddevik-skiltet med utsikt over bygden mister mange mobildekningen.
Rundt 14 personer bor her fast. Ellers er det en campingplass, kiosk og to surfeskoler. Hagemøbler er spikret fast på veggene for at de ikke skal blåse vekk i uværet.
I nærheten her har Johanna Nilsson bosatt seg, langt hjemmefra, slik at hun kan drive med hobbyen sin.
– Hoddevik er «Paradise bay» med en lang sandstrand så langt øyet kan se. Den er nybegynnervennlig og svært idyllisk, beskriver surfer Marthe Hardie Olsvik (30).
Hun flyttet til Ervik, ca. 15–20 minutter å kjøre unna Hoddevik, for å surfe. Nå jobber hun i Ervik-Surfshop.
– Ervik er lenger ute ved havet. Det er fullt av steiner, og når du sitter mellom bølgene ute i vannet ser du et skipsvrak. Ervik har en mer «moody vibe», beskriver hun.
Surfing har vært en mannsdominert idrett og er fremdeles det i mange land, forteller Surf-Norge-redaktør Henrik Bydal.
Men i Norge har trenden snudd.
Da prinsesse Ingrid Alexandra vant Norges første NM med egen jenteklasse i 2020 var det mange som fikk øynene opp for sporten. Der var det fem stykker som deltok. Året etter var det over dobbelt som mange.
En av de populære surfeklubbene Jæren Surf/ Bore Surfklubb hadde kun to kvinnelige medlemmer under 19 år i 2020. Året etter steg tallet til 39 jenter under 19 år.
– Ekstremt annerledes
Johanna Nilsson beskriver Stad som ekstremt annerledes enn det hun flyttet fra.
– Jeg syns det er litt rart at jeg har flyttet hit, sier hun og ler.
– Jeg har alltid vært en byjente. Jeg liker å gå på restaurant, drikke vin og se på folk. Det får jeg ikke gjort så mye av her, sier hun.
Nå jobber hun som designer i Selje. Flere VG har snakket med, også Nilsson, beskriver surfemiljøet på Stad som et stort og kreativt miljø.
– Jeg føler ikke at jeg savner noe, selv om det er annerledes. Når jeg drar hjem blir det bare spennende å dra ut og spise, sier hun.
Nilsson innrømmer at tanken på å flytte inn til byen igjen slår henne i ny og ne.
– Men så tenker jeg at «Nei, nei nei, det er her jeg hører til», sier hun.
– Eksplodert
Ingeborg Sofie Nakken (40) og familien var den første surfefamilien som bosatte seg på Sele i Jæren i Rogaland for rundt 20 år siden. Hun tipper at surfebølgen begynte så smått for 10 år siden.
– Nå har det eksplodert. Det har blitt et skikkelig stort miljø her med surfere. Vi ser en kjempestor økning med jenter og kvinner i konkurranser, forteller hun.
Nakken er visepresident for Surf i Brettforbundet. I tillegg er hun med på det norske surfelandslaget.
– Da jeg begynte å surfe for 20 år siden var det nesten ingen andre jenter som surfet her. Nå er halvparten eller enda flere enn det jenter eller kvinner, sier hun.
Tommy Langseth, førsteamanuensis, ved Universitetet i Sørøst-Norge forsket på kjønnsroller i surfesporten, for 10 år siden.
– Uten at jeg har tall som kan stadfeste dette, kan jeg rimelig sikkert si at det har vært en generell økning i antall surfere de siste årene, spesielt under pandemien. Surfing var en av tingene man kunne drive med uten restriksjoner, sier han.
Langset sier at det generelt er flere kvinner nå som driver med livsstilsidretter som tidligere var dominert av menn.
– I tillegg er det vel slik at når flere jenter surfer, drar dem med seg flere, uten at de nødvendigvis er forbilder. At prinsesse Ingrid Alexandra vant juniorklassen under NM i surf for to år siden og medieoppmerksomheten det fikk kan vel også trolig hatt en viss effekt. En tredje forklaring kan være at det har vært en bevisst satsing på jenter i ulike livsstilssporter med camper, forklarer han.
En ny sport for Norge
Nakken poengterer at surfing er en ny sport i Norge. Hun er glad for at mange jenter nå surfer slik at andre kan bli inspirert til å gjøre det samme.
– Jenter kan nok tenker at de ikke tør å kaste seg ut i bølgene, eller tenke at de kanskje ikke er gode nok fysisk til å surfe, og derfor er det så viktig at de kan se at andre jenter surfer og er kjempeflinke, sier hun.
For Nakken er surfing en livsstil.
– Magic Seaweed bestemmer uken min, sier hun og ler hun.
Det er en nettside som tilbyr en oversikt over surfeforholdene på ulike steder verden over.
Også datteren surfer. Sofie Nakken (15) ble Norgesmester i sin klasse i fjor.
– Det føltes veldig bra å vinne. Jeg syns det var gøy å være med i konkurransen, sier hun.
15-åringen surfer annenhver dag. – De fleste venninnene mine har prøvd å surfe, men det er bare en av de som surfer like mye som meg, sier hun.
I mai dro Sofie Nakken på Surfe-VM i El Salvador sammen med landslagstrener Shannon Ainslie og noen andre deltagere.
Ainslie er glad for å være trener til juniorlaget.
– Vi slo både Sverige, Danmark, Finland og Sveits, og det var det viktigste for oss, sier han.
Krever en dedikasjon å hoppe ut i kuldegrader
Surfesesongen i Norge er på vinteren og høsten. Noen kan kanskje tenke at det er rart at noen ønsker å gå ut i kuldegrader en november ettermiddag og hoppe ut i det iskalde vannet.
Det skjønner Surf-Norge-redaktør Henrik Bydal.
– Folk skjønner ikke helt hva man driver med. Man er ute her i 3 grader i vannet. Det er veldig spesielt og det krever en dedikasjon. Det er både krevende og en fin opplevelse å sitte ute i iskaldt vintervann, sier han og fortsetter:
– Jeg syns surfing er kjempegøy og sesongen er om vinteren, og da må jeg surfe på vinteren. Jeg vil helst ha shorts og varme, men det har vi ikke her.
Bydal sier at surfing har vært, og fortsatt er, veldig mannsdominert i flere land. Han mener at det ikke er slik i Norge.
– Vi i Surf Norge har behandler alle som surfere, istedenfor å skille mellom gutt og jente. Vi har aktiv bestemt oss for å ikke behandle noen annerledes, sier han.
– Bør bruke surfing som medisin
Fastlege Anders Stave mener at man bør bruke surfing som medisin. Han har surfet i Nord-Norge i mange år.
I tillegg til å være fastlege har han tatt «ASLS-kurs» (advanced surf life support), i regi av Surfing Medicine International.
I 2019 skrev han en artikkel i magasinet Surf-Norge hvor han undersøkte om surfing kan brukes på resept.
– Jeg prøver jo med egne pasienter å være flinke og gi dem råd om fysisk aktivitet på resept. Da kan surfing være veldig bra. Du blir tvunget til å være i nuet. I langt større grad enn å gå en fjelltur, beskriver Stave.
Viktig å kjenne til etiketten
Stave merker at surfemiljøet blir større og større.
– Jeg merker en økt interesse blant unge kvinner. Norge har verdens nest lengste kyst etter Canada og det virker som folk har begynt å oppdage det. Det er jo hyggelig, men det må være en balansegang, sier han.
Han mener at det er viktig å lære seg surfeteknikk og få respekt for havet før man hopper uti.
–Å surfe er ikke som å lære seg å stå på ski. Man må vite etiketten, reglene og ha respekten for havet før man hopper uti, sier han før han forklarer:
– Det finnes en kodeks som har vært i generasjoner i mange land og som vi må lære oss før vi hopper ut i.