Dermed blir det ingen gullfest for Ingebrigtsen som endelig fikk VM-gullet sitt. 21-åringen fra Sandnes knuste konkurrentene under nattens 5000-meterfinale.

– Det er ikke noe å feire, dette, sier en spøkefull Ingebrigtsen til VG.

Etter at latteren har lagt seg hos det norske pressekorpset, forklarer han at han ikke har noen tid å miste. 21-åringen skal på høydetrening i St. Moritz for å forberede seg til friidretts-EM.

Klokken 05 lokal tid skal han etter planen ta buss fra hotellet og begynne ferden mot Sveits.

Allerede 15. august begynner europamesterskapet i tyske München. Ingebrigtsen har foreløpig ikke bestemt seg hundre prosent for hvilke distanser han skal løpe der. Trolig skal han forsvare gullene som han tok på 1500 og 5000 meter i Berlin i 2018.

– Det er mest opp til arrangøren. Det beste hadde vært om de hadde «linet» det opp, så er det opp til hva man gidder, sier Ingebrigtsen om valget av distanser.

– Jeg vil alltid velge 1500 meter først, så er det opp til arrangøren og de som setter tidsskjemaet hva som er mulig. Det er 1500 og så 5000. Hvis det er en mulighet for en tripling, kan man gjøre det også, men da er man avhengig av at det legges opp til det. Det er sjelden at det skjer, fortsetter den ferske verdensmesteren.

Henrik Ingebrigtsen har ikke vært hjemme på seks uker, men blir likevel med lillebrødrene til Sveits for å trene mot EM. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

21-åringen mener selv at han er en bedre 5000-meterløper enn 1500-meterløper, men er helt tydelig på at han liker den korteste distansen best og at det er den han vil fokusere mest på.

– Poenget er at det er en vanskeligere distanse å vinne. Det er litt det som er bra med 5000 meter. Det er en veldig ærlig øvelse. Det er veldig satt hvordan det er på papiret. 1500 meter er på kort tid, med høy fart og folk har mye krefter på ett eller annet tidspunkt, sier Ingebrigtsen.

Derfor er det mulig å gjøre mye «dumme ting» på 1500-meteren, forklarer 21-åringen. Han forklarte selv sitt eget sølv på 1500-meteren i VM med at han «dreit seg ut».

– På 5000 meter begynner folk å slite uansett, for det er en tung øvelse. Det er mindre som kan gå galt. Vi trener på en måte der vi går fra halvmaraton og nedover. Derfor er det mer krevende for meg å jobbe meg ned til 1500 meter enn til 5000 meter. Da må jeg bare gå bittelitt opp igjen.

Se hvordan det gikk da VGs journalister testet farten på 1500 meter.

Ingebrigtsen legger til at han ikke synes 5000 meter er så gøy heller, rett og slett fordi det er mer krevende ettersom det er lengre og mer slitsomt.

Etter nattens gull uttalte pappa Gjert Ingebrigtsen til VG at konkurrentene ikke kom til å ha en sjanse hvis sønnen begynte å satse på 5000 og 10.000 meter.

Ingebrigtsen står uten medaljer på sistnevnte, men tror han kunne prestert bra der også, selv om det er en dobling av den «slitsomme» distansen.

Til utenlandsk presse sier Ingebrigtsen at 3000 meter hinder er en annen distanse han kunne tenkt seg å delta i hvis programmet tillot det.

– Jeg tror på meg selv. Hvis det hadde vært 10.000 meter om to dager, tror jeg at jeg kunne prestert bra, men hadde jeg gått på tryne nå ville det vært mer krevende. Man kan ikke gjøre alt. På ett eller annet tidspunkt må man fylle på med mer trening, sier Ingebrigtsen.

Ingebrigtsens forlovede, Elisabeth Asserson, reiser nå hjem. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Og nå skal han altså trene i Sveits. Ifølge Erlend Slokvik, sportssjef i friidrettsforbundet, har storebror Filip Ingebrigtsen allerede vært et par dager i St. Moritz for å forberede seg til EM.

Henrik Ingebrigtsen skal også være med som en støttespiller for brødrene. Jakobs forlovede, Elisabeth Asserson, reiser imidlertid hjem til Norge.

– Hun må hjem for å passe hundene. Nå har de vært på ferie lenge nok, sier Ingebrigtsen til VG.

Da VG spør hvordan han klarer å slå om etter et VM-gull, fnyser han nærmest av spørsmålet.

– Det er ikke noe å slå om. Nå er jeg tilbake på jobb. Nå skal jeg først på dopingtest, spise og så reise i morgen og gjøre alt jeg kan i St. Moritz. Det kommer alltid noe nytt, enten man vil det eller ikke, sier Ingebrigtsen.

– Frister det ikke litt å slå av bryteren etter en sånn opplevelse?

– Altså, det er en stor opplevelse, men nei... Jeg har andre ting jeg skal gjøre også, svarer han.