Avaldsnes – Røa 2–1
John Arne Riise sank ned på kne. Kampen mellom Avaldsnes og Røa var over. En halvtime tidligere virket Riises lag dømt til nedrykk fra Toppserien. De var avhengige av seier, men lå under store deler av oppgjøret.
Etterpå feiret spillerne ellevilt. Men Riise tok ikke av ennå. Han fisket mobilen opp av lommen. Noen minutter gjensto av Tromsøs kamp mot Lyn. Stillingen var 1–1. Ett TIL-mål ville sendt Avaldsnes ned.
Men scoringen kom aldri. Avaldsnes-spillerne omfavnet hverandre i enorm gledesrus. Etterpå stormet de pressekonferansen med høyttaler da Riise endelig kunne puste litt lettere.
– Det er følelser som er ubeskrivelige. Vi har jobbet i motgang i ti måneder. Hver helg har vi måttet forklare hva vi holder på med – situasjonen og stallen vi har. Jeg har prøvd å beskytte jentene og blitt slaktet opp og ned etter hvordan ting er gått, sa Riise til pressen inne på Avaldsnes’ klubbhus.
– Jeg vet at 95 prosent av dere som sitter her, satt og ventet på nedrykk i dag. Så der er hyggelig at det er en annen stemning nå, sa Riise og smilte.
Dagen var full av følelser. Han måtte tørke tårene flere ganger under berg-og-dal-banen som var kampen mot Røa.
Nå lever håpet. Som tredje dårligst i nedrykkssluttspillet får de sjansen til å berge seg gjennom to playoffkamper mot Øvrevoll Hosle fra 1. divisjon. Om de vinner, er en imponerende redningsaksjon faktum.
Scenene etter seieren mot Røa er en historie om mye mer enn trenerkarrieren til ett av Norges mest berømte fotballnavn.
Høye topper
Vi spoler tiden ett døgn tilbake. Avaldsnes har treningsøkt på samme bane. Skjebnekampen nærmer seg.
John Arne Riise rusler rolig rundt på Skeie, som Avaldsnes’ hjem kalles. Blikket er fokusert mens han observerer spillerne. Humøret i gruppen er bra, latteren sitter løst, spillerne virker å ha nervene under kontroll, men Riise vet hvordan stemningen kan endres uten seier mot Røa.
Han var i lignende situasjon for ett år siden også. 3. divisjonslaget FK Flint fra Tønsberg var hans første trenerjobb. Målet var å kjempe i toppen. Istedenfor ble det nedrykk. Etterpå ga han seg i jobben.
Nå har han presset på seg, der han følger økten på Skeies naturgress. På sidelinjen står mannen som klippet gressmatten dagen før. John Magne Snørteland er én av klubbens store ildsjeler. Han er født i 1944 og har holdt engasjementet for Avaldsnes gående siden 50-tallet. Da begynte han på herrenes A-lag. Han spilte over 400 kamper og scoret et lass med mål.
Det siste tiåret har han fulgt kvinnelaget tett. Høydepunktene er mange å ramse opp. Avaldsnes var helt nede i 3. divisjon så sent som i 2008. I løpet av fire år kom de seg helt opp til Toppserien. Det ble cupfinale både i 2013, 2015 og 2017. Den siste ble vunnet. I tillegg kom en rekke sølvplasser i Toppserien og Champions League-spill mot blant andre Barcelona.
– Jeg kommer fortsatt til å følge dem, uansett hva, sier Snørteland og smiler.
Den store overraskelsen
Nå jobber Snørteland frivillig som stadionansvarlig. Han passer på at alt ligger til rette for at banen oppfyller kravene som stilles. Den lokale fotballveteranen så kvinnelaget kjempe seg til større internasjonal status etter opprykkene. Eiendomsinvestoren Arne Utvik spyttet inn mye penger. Avaldsnes hentet brasilianske stjerner. De ble til og med koblet til Marta, som var verdens beste spiller i flere år.
Utvik er nå ute av styret, men fortsatt sponsor. Verden har imidlertid forandret seg. De store europeiske klubbene som har styrt herrefotballen, har endelig skjønt at kvinnefotball er verdt å satse på. De økonomiske kravene er høyere. For klubber som Avaldsnes fra Karmøy er det vanskelig å henge med.
– Vi har årsbudsjett på rundt 11 millioner. De største klubbene i Toppserien ligger på rundt 25, tipper jeg. Da må vi være smarte, sier dagens styreleder Hallgeir Broen.
Han ble styreleder i fjor, etter å ha hatt samme rolle i breddedelen av klubben. En av det nye styrets første oppgaver var å finne ny trener. 8. desember i fjor holdt Avaldsnes pressekonferanse. Plutselig satt John Arne Riise seg ned ved podiet. Mannen med flest A-landskamper for herrelandslaget var den nye treneren. Overraskelsen var enorm.
– Jeg hadde ikke John Arne på blokken. Ingen hadde det, sier Snørteland.
En av Fotball-Norges største profiler var plutselig her. Medieforespørslene har haglet siden.
– Jeg synes det var kjempekult at John Arne valgte kvinnefotballen. Det skal han ha all honnør for. Han er med på å gi kvinnefotballen oppmerksomhet. Det sier mye om ham som person. Han tilfører profesjonalitet og erfaring. Det er en mangelvare i mange kvinnefotballklubber i dag, sier Broen.
Satser ungt
Oppgaven har ikke vært enkel. Kampen mot Røa må vinnes for å unngå nedrykk. Under treningsøkten dagen før har flere møtt opp for å vise sin støtte. Blant dem er foreldrene til keeper Siri Ervik, som kom fra Kolbotn i sommer.
Etter treningen kommer hun bort for å hilse på. Smilet er bredt når hun ser at foreldrene og familiens hund har tatt turen fra Østlandet.
Ervik er 27 år gammel. Det er ingen alder for en keeper. Likevel er hun en av Avaldsnes’ eldste spillere. Stallens snittalder er bare 20 år. Over halvparten av spillerne er 18 eller yngre. For Avaldsnes er det vanskeligere å tiltrekke seg erfarne spillere slik økonomien i kvinnefotballen har utviklet seg. Derfor satses det på lokale talenter.
– Det har båret frukter, men pr. nå er vi litt unge og urutinerte. Vi ser jo det nå, men langsiktig tenkning er del av prosjektet vårt. Neste år har de enda litt mer erfaring. Da kan vi kanskje begynne å høste det vi har sådd, sier Broen.
Et viktig spørsmål
I 2020 sa Riise at målet er å bli Premier League-trener innen fem år. Han beskriver sin første sesong i Avaldsnes som «utrolig lærerik. Både som trener og menneskekjenner». Tapene er mange, men de har aldri gitt opp.
– Vi har jobbet mye med hvordan man skal snu det mentalt og tenke positivt. Hvordan man skal snu jentenes mentalitet til å ha tro på prosjektet og tenke positivt, jobbe videre og fokusere på utvikling. Det har vært et utrolig lærerikt år jeg ikke ville vært foruten. Å være i kvinnefotballen og bidra til at den får blest, er noe jeg brenner for, sier Riise.
Det er blitt mange tap for det unge laget. Hva har han fortalt dem for å holde motet oppe?
– De får en brutal start på karrieren. Det vil de dra nytte av senere. Jeg har sagt at alle går gjennom dårlige perioder i løpet av karrieren. Noen gjør det senere, mens disse jentene får det i 16–17-årsalderen. Det vil de bli sterkere av.
Han stiller stadig laget ett viktig spørsmål:
«Er vi blitt bedre siden januar, individuelt og som lag?»
– Alle er samstemte om det er vi blitt, 100.000 prosent. Det er mitt fokus.
Banestorming
Søndag 13.00: John Arne Riise samler sine tropper i en sirkel. Han gir de siste formaningene før spillerne entrer banen i skjebnekampen mot Røa.
Dommeren blåser det hele i gang. 71 sekunder senere header Ragne Hagen Svastuen ballen i Avaldsnes-målet etter et frispark. En marerittstart for Riises lag.
Avaldsnes forsøker å svare. Riise er aktiv på sidelinjen. Han kjefter på fjerdedommeren, klapper og forsøker å mane laget til seier. De har mye ball, men de skaper fint lite. Riise setter midtstopper Giovanna dos Santos opp i angrep. Det gir umiddelbar effekt. Etter 73 minutter stusser hun ned ballen i Røa-feltet. Viktoria Sørensen kaster seg ned og setter inn utligningen.
Avaldsnes-benken setter i et jubelbrøl. Men de trenger ett mål til. Riise drar jakken over munnen. Han tar av capsen én, to og tre ganger og gnir seg i hodebunnen. Nervene står utenpå kroppen. Han feller dagens første tårer.
Hjemmelaget på Skeie fortsetter å stange i Røa-muren. De må ha seiersmålet.
Tre minutter på overtid lemper Avaldsnes ballen inn i feltet igjen. Der er Viktoria Sørensen nok en gang. Hun er født i 2004, men de fire ballberøringene hun tar, er av en klasse selv den beste veteran ville vært stolt av. Med den siste av dem sender hun ballen i nettet.
Publikum og spillere på Skeie går av skaftet. Riise spurter ut på banen og klemmer keeper Ervik.
– Jeg hadde ikke kontroll. Det er kanskje tidenes klareste gule kort, sier Riise om banestormingen etterpå.
Dommeren blåser. Avaldsnes vinner. Ventetiden på sluttsignalet i Lyn-TIL er en lidelse for Riise å følge på mobilen.
Men det ender 1–1 også i Oslo. Avaldsnes vil berge seg om de slår Øvrevoll Hosle over to kamper.
John Arne Riise går ned på kne ved sluttsignalet.
Seieren er av enorm betydning for Avaldsnes.
Etter gledestårer kan han endelig la seg intervjue.
Riise har kontrakt ett år til. Både han og klubben sier at utgangspunktet er å fullføre den, uansett hvordan det går i playoff. Om de lykkes, blir aldri oktoberdagen mot Røa glemt.
PS. Brann var sikret seriemesterskapet allerede før helgens runde. De spilte 1–1 mot Vålerenga søndag.