Det kommer frem i en landsomfattende spørreundersøkelse som Opinions samfunnmonitor har gjennomført, og som VG har fått innsyn i.
Undersøkelsen er utført etter at IOC åpnet for en diskusjon om hvordan russiske og belarusiske utøvere kan komme tilbake på idrettsbanen under fanen som «nøytrale utøvere».
Debatten kommer halvannet år før OL i Paris og har vekket harme både i Norge og utlandet.
I undersøkelsen kommer det blant annet frem:
58 prosent av de spurte svarer nei på spørsmål om utøvere fra Russland bør få delta i internasjonale idrettskonkurranser.
14 prosent svarte «Ja, uansett», mens 19 prosent svarte «Ja, men under nøytralt flagg».
44 prosent av de spurte mener Norge bør boikotte idrettsbegivenheter der idrettsutøvere fra Russland får delta. 42 prosent er motstandere av en slik boikott.
– Jeg er overrasket over at 44 prosent mener at vi bør boikotte idrettsbegivenheter der russiske utøvere får delta, spesielt dersom dette også gjelder russiske utøvere som ikke har støttet krigen og konkurrerer under nøytralt flagg. Boikott er et radikalt virkemiddel og bør brukes med godt skjønn, sier professor Sigmund Loland ved Norges Idrettshøgskole.
Hevder Uhrenholdt Jacobsen blir brukt rått av IOC: – Det er trist
Han underviser blant annet i idrettsfilosofi, samt idrettog etikk. Han påpeker at boikott innen idrett historisk sett har gitt liten reell endring. Boikotten av Sør-Afrika under apartheidtiden var et unntak, understreker Loland.
– Skal en boikott tjene til mer enn å markere et standpunkt, kreves god oppslutning over tid. Er målet å endre IOCs politikk, må en større del av den internasjonale idretten stå samlet. Er målet å endre russisk politikk, kreves omfattende internasjonal oppslutning om boikott på mange felt over tid. Her vil nok en idrettsboikott først og fremst ha symbolsk verdi, sier professoren.
I IOC er man heller ikke tilhengere av boikott:
– Boikott bryter med prinsippet om at idretten skal samle utøvere uavhengige av krig og konflikt, slik det fremkommer i det Olympiske Charteret. Historien viser også at idrettsboikotter er et lite egnet virkemiddel for å oppnå politiske mål, men kun rammer utøvere fra de land som boikotter, sier styremedlem Kristin Kloster Aasen til VG - på et generelt grunnlag.
Fagforbundet NISO, som organiserer norske idrettsutøvere, gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant sine medlemmer.
Et overveldende flertall - hele 80 prosent - av idrettsutøverne mener russiske og belarusise utøvere bør forbli utestengt inntil videre: Bare 13,6 prosent av de spurte mener disse utøverne bør få delta igjen, skriver NRK.
Nordmenn flest er ikke like kritiske til russisk deltakelse. For i Opinions undersøkelse sier én av tre nordmenn at Russland bør få delta, enten «uansett» eller under nøytralt flagg.
– At én av tre nordmenn mener russiske utøvere bør få delta, kan tyde på at en del nordmenn mener utestengelse ikke er riktig virkemiddel. Det er særlig to grupper som er mer positive til russiske deltagelse, det er unge og folk som bor i Nord-Norge», sier Tove Botnen som er ansvarlig for Opinions samfunnmonitor.