Med tiden 14.39 slo Karoline Bjerkeli Grøvdal den offisielle verdensrekorden på fem kilometer gateløp med fire sekunder.

For øyeblikket ser det imidlertid ikke ut til at den norske løperen vil overta rekorden, ettersom løypen ikke ble målt i forkant av en person som er godkjent internasjonalt til å gjøre nettopp det.

– Det er klart, alle som springer på en rekordtid, har lyst til å ha den rekorden. Jeg skal ærlig innrømme at da jeg tok den, så tenkte jeg at det var i boks. Jeg har forstått at det er mange kronglete regler i gateløp og det er ikke lett for arrangør og forbund. Jeg håper de klarer å få det godkjent. Det hadde betydd litt. Det er ikke hver dag du setter en verdensrekord, sier 30-åringen til VG.

Ingen personer i Norge er internasjonalt godkjent for å måle en løype hvor det kan bli satt verdensrekord, opplyser sportssjef i Friidrettsforbundet, Erlend Slokvik til VG.

Dermed er man avhengig av å hente inn en person fra utlandet, med tilhørende karanteneregler, for å måle løypen hvis det skal regnes som rekord. Slokvik sier at det europeiske forbundet er kjent for å godta målinger gjort i etterkant, mens det internasjonale forbundet, World Athletics, ikke er det.

LETTELSE: Karoline Bjerkeli Grøvdal sier at lørdagens løp var en lettelse, i form av at det viste at hun fortsatt har tatt steg denne vinteren. Her fra VM i Doha i 2019. Foto: Bjørn S. Delebekk

Ingrid Kristiansen har hatt verdensrekord på 5 000 meter, 10 000 meter, halvmaraton og maraton i løpet av karrieren.

Selv opplevde hun også en lignende situasjon som Bjerkeli Grøvdal i forbindelse med en halvmaraton i Sandnes i 1987, hvor hun med tiden 1.06.40 løp inn til en klar verdensrekord, men som ble stående som en uoffisiell rekord.

– Det var ingen som orket tanken på å måle etterpå. Det var litt surt, sier Kristiansen til VG.

Hun mener likevel at hvorvidt løpet til Bjerkeli Grøvdal er en rekord eller ei, ikke har så stor betydning.

– Det er ikke så interessant hvem som har verdensrekord på fem kilometer gateløp. Hun vet at hun har løpt så fort og alle vi andre har sett det. Det må være det viktigste, at hun vet er i så god form. Jeg ville sett på det som et «yes, jeg er i knallform». Det er en bekreftelse på at du er på vei, mener Kristiansen.

Bjerkeli Grøvdal er klar på at det er en rekord som er viktig for henne.

– For min del er alle rekorder viktige å ta. Da har jeg løpt fortere enn jeg har løpt før og hva andre har gjort.

Kristiansen har forståelse for at det er gøy å sette rekord.

– Det er morsomt å sette rekorder, men det er en litt ukurant rekord, mener Kristiansen, og fortsetter:

– Det er en nymotens greie. Man må hele tiden finne nye ting å sette rekorder på. Det er litt dumt, et evig kav og stress, sier hun.

Kristiansen frykter at utviklingen blir slik at det i større grad er løypene som vil stå for rekorden, fremfor den faktiske løperen.

– Halvmaraton kan være så mangt. Ti kilometer gateløp kan være så mangt. Men hvis du springer en 3000 meter hinder på bane, så er det likt uansett. Da er rekorden mye mer reell, mener hun.

Lørdagens løp viser at Bjerkeli Grøvdal kan klare å ta den norske rekorden på 5000 meter på bane, som Kristiansen satte i 1986 med tiden 14.37,33. Den og 10 000-meterrekorden til Kristiansen (30.13,74) henger høyt for Bjerkeli Grøvdal.

– Det har jeg lyst til å få til i karrieren min. Jeg har hatt et langt tidsperspektiv på det og jeg har begynt å nærme meg. Det tar tid å komme på det nivået og jeg er supermotivert for å ta de tidene, sier Bjerkeli Grøvdal.