1994

«Bjørn og Vegards alpeparadis». Det var overskriften da Aftenposten brukte begrepet «høydehus» første gang på trykk, 8. september 1994. En relativt koselig artikkel om hvordan langrennsløperne Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie skulle trene i simulert høyde i den gedigne hytta som var under bygging i Trysil.

Det skulle bli langt mindre kos etter hvert.

27 år senere er fortsatt bruk av kunstig høyde omstridt. Artikkelen fra OL-året 1994 handlet ikke om etikk og moral. En ren saklig forklaring på hvordan det virket og at ingen hadde vondt av det.

– Dette har noe for seg, og det er spennende å være med på utviklingen, er Vegard Ulvang sitert på i den saken.

Norske langrennsløpere som på begynnelsen av 1990-tallet hadde funnet sitt høydeparadis i Val Senales i Italia, var blant de ivrigste forkjemperne for bruk av kunstig høyde. De mente det virket.

Men de mørke skyene og krangelen lå like rundt hjørnet. Idrettspresident Arne Myhrvold og toppidrettssjef Bjørge Stensbøl hadde betenkeligheter. Begge skulle senere bli langt mer positive til bruken av høydehusene.

Aftenposten skrev om byggingen av høydehuset i Trysil i 1994. Foto: Aftenposten

1996

Men det skulle gå halvannet år før noen virkelig tok til høylytt motmæle. Langdistanseløper i verdenstoppen Ingrid Kristiansen gikk hardt ut mot bruken av høydehus.

– Toppidrettsutøvere må ikke leve som rotter i bur for å lykkes. Det må være noe galt når de beste må sitte inn i høydehus for å få den rette luften når vi har frisk luft ute, sa hun til Aftenposten 18. januar i 1996.

Hennes innvendinger handlet også mye om at stjernene var forbilder for mange.

Men det hjalp egentlig lite. En rekke norske utøvere installerte høyderom hjemme hos seg selv. Bjørn Dæhlie hadde hytte, Gunn-Rita Dahle Flesjå, Bente Skari og Ole Einar Bjørndalen var blant dem som installerte muligheter for å ha tynnere luft hjemme.

Høydehuset i Trysil slik det så ut fra snøsiden på 1990-tallet. Foto: Terje H.T. Andersen

1997

Høydehus i flere former var i ferd med å bli en integrert del av toppidretten. Ikke var det ulovlig, og de fleste så på det som et godt alternativ til å reise til høyden. Helt til han som hadde vunnet OL-gull på 800 meter året før, sådde tvil. Vebjørn Rodals sensasjonelle gull året før hadde gjort ham til superkjendis og dermed en som hadde en stemme som ble hørt.

Det var VG som hadde saken.

«Rodal mener DÆHLIE JUKSER»

Størrelsen på bokstavene på førstesiden var på størrelse med et middels stort krigsutbrudd.

VGs førsteside 3. januar 1997. Foto: VG

– For meg eksisterer ingen gråsoner i idretten, bare knallhard trening. Idrett skal drives naturlig, uten kunstige metoder, sa Rodal.

Det ble uro i den norske toppidrettsleiren. Bjørn Dæhlie mente seg misforstått og var såret. Fortsatt så han ikke de store betenkelighetene. Dette med høydehus var åpenbart ikke så enkelt, selv om det bare handlet om å trekke ut oksygen av den tilstedeværende luften for å simulere opphold i høyde.

1999

Til tross for at motstanderne ble flere, installerte flere toppidrettsutøvere høydehus. Toppidrettssjefen som tidligere hadde vært skeptisk, planla å skaffe flere høydehus med tanke på forberedelsene til OL i Salt Lake i 2002.

I en meget ordrik kronikk i Aftenposten i januar forklarte toppidrettssjef Bjørge Stensbøl hvorfor Norge ønsket at utøvere som skulle til OL i 2002, skulle oppholde seg 18–24 døgn i høydehus. Men selv om han støttet bruken, ville han ikke avfeie all kritikk.

– I etiske og moralske debatter er det mange gråsoner, og argumentasjonen bygges mye opp omkring individuell synsing og hva den enkelte liker og ikke liker. Debatt er derfor viktig, ikke minst for å holde liv i diskusjonen om hvor grensen til enhver tid skal settes, var Stensbøls avslutning av kronikken den gang.

Og debatten stilnet ikke.

2001

Idrettsforbundet laget retningslinjer for bruk av høydehus- og rom. Det ble tillatt for toppidrettsutøvere å bruke simulert høyde, men det ble lagt restriksjoner på bruken. Idrettsstyret var ikke minst redd for at høydehus skulle spre seg til yngre utøvere.

2003

På idrettstinget dette året skulle debatten foreløpig kulminere i et norsk forbud. Det var et forslag fra Sør-Trøndelag idrettskrets som kom til å avgjøre. Styret var ikke innstilt på forbud, men tapte kampen knepent.

77 stemmer for forbud, 73 stemmer mot.

Argumentene fra forslagsstillerne i Sør-Trøndelag mente at Norge ville bevege seg i en etisk gråsone dersom høydehus ble tillatt. Det ble også vist til den skepsis som eksisterte blant folk flest om bruken av høydehus/rom.

Aftenposten 2. juni 2003 etter at Idrettstinget har banket gjennom et forbud mot simulert høyde.

2006

Den internasjonale antidopingorganisasjonen (Wada) behandlet bruk av høydehus dette året.

De kom frem til at høydehus ikke skulle forbys.

2008

I årene etter forbudet var debattnivået relativt rolig i Norge. I Aftenpostens arkiver er ordet «høydehus» nevnt to ganger i løpet av 2007.

Men i desember skulle det ta seg opp igjen. Skiskytterne Frode Andresen og Ole Einar Bjørndalen mente at høydehus burde bli tillatt igjen. Andresen hadde også klima som begrunnelse. Det ville redusere reisingen. Skiskytterduoen var ikke alene.

Aftenpostens daværende sportskommentator Bertil Valderhaug mente at det var på tide å slutte med et forbud Norge var stort sett alene om. Han hadde følgende oppfordring til Idrettstinget:

«Bruk fornuften – si ja»

Det ble ingen endringer.

2013

Høydehustilhengerne kalte til stadighet reglene for «det særnorske forbudet». Samtidig kom det forskning som sådde tvil rundt effekten.

– I praksis har høydehus så godt som null virkning. Skal man oppnå effekt, krever det at man oppholder seg 12–16 timer pr. døgn i høyderommet i minst 3–4 uker. Da kan man oppnå en økning i antall røde blodceller, men effekten er liten og kan neppe måles på prestasjon i kondisjonsøvelser, og helt sikkert ikke ved boksing, sa professor Jostein Hallen til Bergens Tidende i en sak i 2013.

Norske langrennsløpere har i rundt 30 år reist til høydetrening i blant annet Val Senales for å kunne utnytte effekten av trening i stor høyde. Her er Therese Johaug i gang på breen i alpelandskapet på grensen mellom Italia og Østerrike. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

2015

En rekke særforbund fremmet forslag om å oppheve forbudet mot høydehus foran Idrettstinget dette året.

Det endte med nytt nederlag for høydehusforkjemperne. Bare Svømmeforbundet og Skiskytterforbundet støttet forslagsstiller Norges Friidrettsforbund. I avstemningen var 21 for å oppheve forbudet. 157 stemte mot.

2021

Etter fornyet debatt de siste årene har Norges Friidrettsforbund på nytt sendt inn forslag til Idrettstinget om å fjerne den norske regelen om forbud.

Kommende helg skal idrettens generalforsamling ta stilling til forslaget. Men saken er ikke klokkeklar selv om forslaget også har støtte fra Skiforbundet og Skiskytterforbundet. Blant andre vil Norges Håndballforbund beholde forbudet.

Mens den suksessrike friidrettstreneren Gjert Ingebrigtsen snakker høyt og lenge om et «tullete forbud», er OL-vinneren på 800 meter Vebjørn Rodal like sikker på at høydehus er juks og fanteri nå som han var det for 24 år siden.

PS: Norges forbud mot bruk av høydehus er ikke så særnorsk som vi vil ha det til. Italia har et totalforbud, og IOC har forbudt bruk av høydehus de siste tre månedene før OL. I Italia er det kriminalisert på linje med bruk av doping.

Hva er så effekten av høydetrening? Det kan du lese mer om i faktaboksen under her: