Det finnes ikke noe fasitsvar på dilemmaet, men det er vel verdt å reflektere over.

Bak Johannes Høsflot Klæbo, Emil Iversen og Iivo Niskanen kjempet tre russere om topp ti-plasseringer i forrige helgs verdenscupåpning i Finland: Aleksandr Bolsjunov, mannen som er regnet som Klæbos største konkurrent i kampen om verdenscupkula, Sergej Ustjugov og Andrej Larkov.

Kommende mandag, dagen etter verdenscupstafetten på Lillehammer, skal det internasjonale antidopingbyrået (Wada) avgjøre skjebnen til russisk idrett de kommende årene. Forslaget går ut på å utestenge Russland fra alle internasjonale konkurranser og mesterskap den kommende fireårsperioden.

I utgangspunktet helt rimelig, når vi ser på all svindelen som har foregått. Sotsji-skandalen, hvor McLaren-rapporten avslørte et statsstøttet russisk dopingprogram i en rekke idretter, er ett moment. Måten dette er blitt håndtert på av russerne selv i etterkant er et annet.

Kan miste nytt OL: Sergej Ustjugov fikk ikke delta i Pyeongchang i 2018. Han risikerer det samme under OL i 2022. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

I forkant av verdenscupåpningen i Ruka opplyste Sarah Lewis, generalsekretær i det internasjonale skiforbundet (FIS), at et slikt vedtak kan bety en situasjon tilsvarende den vi opplevde i Pyeongchang-OL i 2018. Da ble løpere og støtteapparatet fra Sotsji-OL fire år tidlige nektet deltagelse. Kun de som beviselig ikke var innblandet i juks fikk lov til å være med.

Etter Sotsji-OL ble det avdekket et råttent russisk system, men samtidig finnes det ikke håndfaste bevis mot enkeltutøvere som Ustjugov.

Det gjør det som foregår nå problematisk.

Sergej Ustjugov, som ble nummer ti i Ruka sist helg, gikk inn til femteplass på OL-sprinten i Sotsji for snart seks år siden. Senere vant han Tour de Ski i 2017 og tok to gull og tre sølv i Lahti-VM samme år. Men året etter, da konkurrentene kjempet om OL-medaljer i Sør-Korea, var Ustjugov utestengt.

Nå kan det samme skje igjen i Beijing om to år.

Konkurrenter: Johannes Høsflot Klæbo (foran) og Sergej Ustjugov under verdenscupåpningen i Finland. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

– Dersom rene utøvere blir skadelidende er det svært trist. Hvis en utøver som aldri har vært involvert i noe som helst ikke får starte, så blir dette galt, uttalte den russiske hovedtreneren Markus Cramer.

Ustjugov er ikke tatt for noe som helst. Han bedyrer selv at han er ren. Han har selv reagert på at han ikke fikk noen begrunnelse for OL-utestengelsen og har påpekt at han aldri er blitt dømt i noen dopingsak.

Målet med sanksjonene mot Russland må naturligvis være å endre en hel kultur, hvor juks er blitt satt i system i en årrekke. Å la det som har skjedd passere, uten å løfte en finger, er et lite konstruktivt alternativ.

Men hva om det er slik at Ustjugov, og flere med ham, snakker sant? At de aldri har hatt noen kjennskap til jukset overhodet. Hva tenker de om Wada, om konkurrentene fra utlandet og om det internasjonale samfunnet?

Stor avstand: Johannes Høsflot Klæbo har nettopp passert Sergej Ustjugov under jaktstarten i Finland sist søndag. Klæbo vant minitouren, mens russeren gikk inn til tiendeplass. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Da Ustjugov og hans populære lagkamerater, deriblant Aleksandr Legkov og Maxim Vylegzjanin, ble utestengt fra Pyeongchang, førte det til raseri hjemme i Russland.

Den gang fikk det meg til å tenke på reaksjonene i Norge etter at Therese Johaug ble dømt til 18 måneders utestengelse. Det fantes mange her til lands som mente at skiyndlingen ble dømt altfor strengt. Dette til tross for at hun beviselig hadde et anabolt steroid i kroppen. Et argument som dukket opp i etterkant av Johaug-saken var at regelverket var feil og måtte endres.

Hvis vi prøver å sette oss inn i russernes sted: Hvor ligger sympatien hos det russiske publikumet hvis Ustjugov og flere stjerner med ham nå nektes nok et OL? Hvordan vil russerne da stille seg til den internasjonale kampen for ren idrett?

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Faren er at avstanden mellom Russland og resten av verden blir enda større og at den grunnleggende tankegangen blant russerne heller forsterkes enn endres. At russerne i enda større grad enn i dag tenker «oss» mot «dem» og at fiendebildet dermed blir sterkere.

Ukulturen i russisk idrett ser nesten ut til å være umulig å bli kvitt. Endring av tankesett og kultur er en vrien oppgave, særlig når det skal skje i form av sanksjoner.

Om det er slik at uskyldige enkeltutøvere blir skadelidende, er det ikke bare høyst problematisk.

Det kan også bidra til å gjøre kampen for en ren russisk idrett enda vanskeligere.