Lenger ned i artikkelen kan du se hva langrennsløperen spiser på en vanlig dag
Trodde du OL- og VM-gull ble vunnet på bare ris, kylling og brokkoli? Da må du tro om igjen.
– Jeg tror de fleste i befolkningen vil bli overrasket over hvor naturlig forhold verdens beste utøvere har til pizza, godteri og sjokolade, sier Anders Aukland til Aftenposten.
I skisporet har 49-åringen vært med på det meste. Blant annet OL-gull, VM-gull og sammenlagtseier i verdenscupen i langløp. I tillegg har han kongepokaler i hundekjøring og duatlon (sykling + løping) samt flere NM-titler i friidrett.
Og mannen som runder 50 i september, har ingen planer om å gi seg med det første.
Aukland er i gang med å legge grunnlaget for nok en sesong i langløpssirkuset. Nytt av året er dog treningsmengden. Inspirert av 5–2 systemet til den svenske skøytestjernen Nils van der Poel, fem dager ekstrem trening etterfulgt av to dager fullstendig hvile, er treningsvolumet nå større enn noen gang.
Etter 30 år som toppidrettsutøver er han fortsatt like sulten.
For med ekstreme treningsmengder kommer også et ekstremt behov for energi. På en vanlig dag drikker han opp mot 5 liter brus og sukkerholdig sportsdrikke.
Slik spiser han
Fem dager i uken logger Anders Aukland over fem timer med trening. Da må det også følgelig en god del mat inn. Og det kan ikke bare være salat og hvetekli.
– På en fem timers rulleskitur bruker jeg 4000–5000 kalorier. På slike dager er det snakk om et inntak på opp mot 8000 kalorier, forklarer han.
Dette spiser han i løpet av en slik dag:
Frokost: Tre brødskiver med egg + juice og kaffe
Under trening (langtur): Sportsdrikk (sukkerholdig), et par bokser cola, tre Snickers og en bolle
Etter trening: 1 liter med cola og et par brødskiver med søtt pålegg (peanøttsmør eller Sjokade eks.)
Lunsj: Omelett eller lignende
Middag: Noe vanlig. Eksempelvis fisk, kylling, taco eller burger.
Kveldsmat: Brødskiver med pålegg
Gjennom hele dagen fyller han på med cola for å få i seg nok kalorier.
«Kan DU spise det der?»
Og han er ikke alene om å ty til «junk» for å få i seg nok kalorier.
I 2022-utgaven av Vasaloppet feide langløper Astrid Øyre Slind inn til soleklar ny løyperekord. Sammenlagt i Ski Classics havnet hun på pallen for tredje gang.
Drivstoffet hun fyller på tanken før hvert renn? Potetgull.
– Jeg lader alltid opp med en pose «chips». Da får jeg i meg en god miks av alt jeg trenger underveis i et løp, sier 34-åringen til Aftenposten.
Midtveis på en langtur er det ofte en obligatorisk bollestopp, noe de fleste som driver med utholdenhetsidrett vil være kjent med. Da går det i boller og sjokolade, forklarer Øyre Slind.
I selskap med personer som ikke har noe forhold til toppidrett, får hun ofte spørsmålet: – Kan du spise godteri og kaker?
– Er det noen som kan unne seg litt søtt, så må det vel være oss, konstaterer skiløperen.
Nevnte Nils van der Poel forklarte i et 60 sider langt treningsdokument at han i perioder spiste en hel pose potetgull til kvelds.
Men hva sier ernæringsfysiologen?
Kan ha negative effekter
Dersom du allerede har planer om å fylle tanken med sjokolade og cola før neste løpetur, kan det være du bør revurdere.
Marit Kolby er utdannet innen ernæringsbiologi og matvitenskap og underviser ved Oslo Nye Høyskole.
Hun sier at selv om høyt energiforbruk kan utligne sukkerinntaket hva gjelder vekt, så kan det ha andre negative effekter på helsen.
– Mye sukker vil sannsynligvis påvirke fordøyelsen på en negativ måte. Dette har med hva slags mikrober som får lov til å vokse i fordøyelsessystemet. Det er en god del idrettsutøvere som har problemer med mage og tarm.
Og hun presiserer videre at et høyt sukkerinntak vil kunne påvirke helsen negativt på sikt.
Samtidig sier forskeren at det finnes unntak. Noen ser rett og slett ut til å tåle mer «junk» enn andre. Det er mulig dette gjelder noen toppidrettsutøvere med ekstremt forbruk av kalorier.
Men én ting er viktig, selv for dem som lever av å tyne kroppen til det ytterste.
– Man må ha pauser mellom måltidene og en tilstrekkelig lang nattfaste. Det er åpenbart at det er gunstig for helsen på sikt, sier Kolby til Aftenposten.
For Aukland er spørsmålet enkelt. Trener du ekstreme mengder, så trenger du ekstreme mengder energi.
– Dette er ikke et signal om at man skal leve på sjokolade og is, men at man skal ha et avslappet forhold til det man spiser, presiserer skiløperen.
Normalisere
Både Slind og Aukland er opptatt av å gjøre ting enkelt. Det handler om å ha et hovedsakelig vanlig kosthold, bestående av vanlige matvarer.
– Jeg tror mange misforstår. At de må ha spesial innkjøpte ting eller varer. Jeg er veldig opptatt av at det ikke trenger å være så vanskelig. Det handler om å få i seg nok energi til riktig tid, sier han.
Det handler om å senke skuldrene når det kommer til mat, ikke stresse. I stedet fokusere på å gjøre jobben på trening. Da vil resultatene komme av seg selv, tilføyer Slind.
– Jeg tror noen gjør det veldig vanskelig for seg selv, sier hun.
Spesielt viktig er det at unge utøvere tidlig får et normalisert forhold til dette med kosthold, mener de to utholdenhetsmaskinene. For denne gruppen handler det ofte om å få i seg nok energi.
– Det gjør det nok lettere å leve som toppidrettsutøver. At man som ung utøver slipper å tenke så mye over hva man spiser. Da fjerner man en veldig stor stressfaktor, som i noen tilfeller gjør at utøvere gir seg altfor tidlig, avslutter Slind.